Per Knutsen - Alene, mellom barndom og voksenliv

Per Knutsen kan aldri tenke seg å skrive om lykkelige mennesker. Han synes de er kjedelige og føler seg mer i slekt med dem som er nede og har hatt det tøft. Selv om det er mange dystre skjebner i bøkene hans, er de fulle av kjærlighet og mennesker som trenger hverandre.

Per Knutsen vokste opp i det lille samfunnet Hamarøy i Nordland. Han er utdannet adjunkt, men har bare jobbet fire år som lærer. Siden 1979 har han levd av å skrive.

Da Per Knutsen var 23 år trengte han en sommerjobb. Han hadde hørt på Barnetimen for de minste og var ikke særlig imponert. Den sommeren skrev han et stykke, og Barnetimen ville ha det. Men Knutsen var ikke fornøyd, han visste han kunne bedre. Slik begynte det, og nå klarer han ikke la være å skrive.

Som mange andre forfattere som debuterte på 70-tallet var Per Knutsen en samfunnsengasjert forfatter. Han skrev om mennesker på små steder i Nord-Norge, ikke ulikt Hamarøy, hvor nedleggelser truet arbeidsplassene og påvirket familiene. Han fortalte om barn med fraværende foreldre. Fortsatt skriver han realistiske bøker. De handler om barn, ungdom og voksne med lengsler og savn.

Etter å ha skrevet mange bøker for barn og flere voksenbøker skrev Knutsen sin første ungdomsbok, ”Svart Cayal” i 1988. I ungdomsbøkene forteller Knutsen om ungdom som står mellom barndommen og voksenlivet. Påvirket og formet av foreldres oppdragelse, foreldres fravær eller bestemte hendelser fra barndommen, møter ungdommene voksenlivet.

”Svømmersken” begynner med at Unni ringer på hos Frode og spør om å få låne penger. Knutsen går rett på sak, det handler om møtet mellom Unni og Frode, og på side èn snakker de med hverandre for første gang. Frode er fra Pakistan og heter egentlig Khalid, men tror at han ved å skjule seg bak et norsk navn, lettere kan bli akseptert i det norske samfunnet. Han er homofil og da dette ble kjent for foreldrene, kastet faren han ut. Khalid drømmer om å bli skuespiller, men Unni dukker opp og forstyrrer planen. Hun har sjuskete klær og ikke penger til mat, moren er stadig bortreist. Unni trenger noen som kan ta seg av henne. Hun ringer på hos Khalid og presser seg inn i livet hans. Selv om skuespillerkarrieren hans står på spill, klarer han ikke å la være å bry seg. Sammen forandrer de hverandre.

Typisk for ungdommene i Knutsens bøker er at de har en vanskelig barndom bak seg. Ungdommene møter voksenlivet og oppdager mer og mer hvem de er. De har nå mulighet for å bryte opp fra den vanskelige barndommen, men trenger noen som forstår og som kan hjelpe. Knutsen putter ungdommene inn i et samfunn fylt av fordommer og svik, hvor det å være annerledes kan være tøft. Oddsene for at ungdommen skal klare seg er dårlige.

Spesielt kommer dette til syne i ”Rått parti” hvor Knutsen forteller om tre ungdommer som rømmer. De har alle hatt en vanskelig oppvekst og blir sett på som problemungdom. Hovedpersonene er Lillian og de to guttene; Boss og Geisha. Tilfeldigheter og deres vanskelige oppvekst har ført dem sammen på et ungdomshjem. Kjærligheten problematiseres ved at Boss og Lillian er kjærester, mens Geisha, som er homofil, forelsker seg i Boss. Knutsen er selv homofil og skriver om den kjærligheten han kjenner.

I Knutsens bøker kan det være interessant å se på hvordan ungdommene opplever kjærligheten forskjellig. Per Knutsen skriver om dem som har dystre tanker, en vanskelig hverdag eller fæle minner å kjempe mot. Tilfeldigheter fører disse ungdommene sammen. Oppi alt dette oppstår kjærlighet. Gjennom disse møtene blir hovedpersonene kjent med hverandre og seg selv.

Visste du at…

  • Knutsen fra 1975-1980 skrev fem serier for ”Barnetimen for de minste”
  • For å vise en annen side av seg selv, og for å få en pause fra alt det triste, skrev Knutsen ”Supergutt” som er en morsom bok, helt annerledes hans andre bøker.
  • Knutsen bidro med novellen ”Gunstig vind” i antologien ”Happy Ending : 13 skeive historier”.

Les av Per Knutsen:
Gutten og ørna (Barnebok 1976)
Du må plante flere blomster Lina-Liv (Barnebok 1977)
Jeg vil ikke (Barnebok 1978)
Utpå vestfjorden seiler mi skute (Barnebok 1980)
Gull og sølv (Barnebok 1982)
Trilofytten (Barnebok 1984)
Mordere (Roman 1984)
Fiskerens datter (Roman 1986)
Svart cayal (Ungdomsroman 1988)
Gutten som kunne fly (Roman 1988) (ny utg. under tittelen «Lakki» i 1992)
Edel har fest (Skuespill 1989)
Er du naken? (Skuespill 1991)
En dannet kvinne (Skuespill 1992)
Svømmersken (Ungdomsroman 1994)
Rått parti (Ungdomsroman 1995)
Supergutt (Ungdomsroman 1996)
Hudløs springtur (1996)
Høytrykk (Roman 1997)
Jentekrigen (Ungdomsroman 1998)
Tigermelk (Roman 1999)
Vil du ha meg? (Ungdomsroman 2000)
Å salte et hjerte (Roman 2001)
Hitlers tunge (Roman 2002)
Hilsen en som elsker deg (Barnebok 2003)
Frøken Markussens rykte (Roman 2004)
Luft og kjærlighet (Barnebok 2005)
Utakk (2006)
Kyss med ketchup (2007)
Gamle menns elskov (2010)

Bok blir film:
Lakki (1992) (etter Gutten som kunne fly)
Sebastian (1995) (etter Svart cayal)

Les mer om Per Knutsen her