Maria Gripe

Maria Gripe vokste opp i Vaxholm. Hun beskriver barndommen sin som verken spesielt lykkelig eller ulykkelig, men hun følte seg slitt mellom to svært ulike foreldre. Hun begynte tidlig å lage historier for familie og venner. Etter studier giftet hun seg med Harald Gripe, og sammen fikk de datteren Camilla. Da datteren ble stor nok begynte de å fabulere og finne å på historier sammen, og etter hvert ble historiene skrevet ned og gitt ut. De første bøkene kom på 50-tallet, og var enkle barnebøker. Hun fortsatte å skrive for barn og ungdom, men senere ble bøkene mer sammensatt, med viktige og til tider vanskelige temaer.

Maria Gripes gjennombrudd som forfatter kom på 60-tallet med bøkene om Josefin og Hugo, og her finner vi temaer som senere går igjen i hele forfatterskapet. De handler om mennesker som prøver å finne ut av hvem de er og hvordan andre ser dem. Vi møter dem som er litt annerledes, som står utenfor, som er funderende og reflekterende. Josefin kommer til en konklusjon: ”Endera måste man vara på pricken lik alla andra. Eller också måste man vara helt olik dem – som Hugo. Man får aldrig vara bara nästen lik alla. Som Josefin. Så måste det vara. Josefin anar det nu, men hon förstår det inte.”

Harald Gripe var kunstner, og helt fra starten av forfatterskapet ble han fast illustratør for Maria. Samarbeidet varte helt til mannens død i 1992. Maria Gripe har sagt at mange ganger var illustrasjonene hennes mann lagde ny inspirasjon for å lage personer og historier. Elvis Karlsson fra Elvis-bøkene fra 70-tallet var opprinnelig en bi-person i en annen bok Harald Gripe illustrerte for henne, men illustrasjonene ga liv til en ny fortelling med Elvis som hovedperson.

Maria Gripe bruker mange sjangere og forskjellige steder og stemninger for å fortelle historiene sine. På 60-tallet kom flere bøker lagt til fjerne tider eller andre verdener, og disse var mer drømmende og suggererende enn tidligere bøker. Det lett uvirkelige er også til stede i bøkene fra 70- og 80-tallet, de som kanskje aller mest gjør Maria Gripe til en betydningsfull forfatter som setter spor hos ungdom. Bøkene er realistiske, mot magisk realisme. De er mystiske og trollbindende og vinner stadig flere lesere. ”Tordivelen flyr i skumringen” har spenning og uforklarlige hendelser. Det skjer ting som ikke er mulig, men som vi allikevel tror på. ”Agnes Cecilia – en selsom historie” har mye av de samme elementene, der nåtid og fortid kan kommunisere, og der mennesker gjennom andres skjebner forstår mer av seg selv.
De fire bøkene som gjerne kalles Skygge-bøkene handler mye om identitet; å finne ut av hvem man selv og andre er bak skyggene og gjennom speilene. De tar opp tematikken rundt foreldres forhold til barn, overgangen mellom forskjellige roller og samspillet mellom de forskjellige scenene man befinner seg på i livet. Skygge-serien har også flere elementer av noe overnaturlig og spennende, noe uforståelig, og selv om dette får sine naturlige forklaringer, sitter vi igjen med en magisk følelse.

Maria Gripe har skrevet mye om å stå utenfor, være annerledes, om å finne ut av seg selv og sin egen tilværelse. Bøkene kalles gjerne ”all-alder-litteratur”, fordi de leses av voksne, ungdom og barn. Selv har hun aldri vært interessert i å skrive bøker myntet på et voksenpublikum. Hun har sagt at ”Barnen befinner sig i ständig utveckling. Vuxna är mer färdigformade. Det är därför jag skriver för barn.” Når så mange voksne allikevel berøres av hennes bøker, betyr det kanskje at ingen av oss er helt ferdigformet? Gjennom sine bøker har hun vist mange unge, og også voksne, hvor lite alene vi egentlig er med aleneheten vår; det er mange som er akkurat nok annerledes til å trenge litt magi og fantasi i hverdagen.

Visste du at…

• Maria Gripe har skrevet 37 bøker og er oversatt til 29 språk.

• Hun har vunnet mange priser, deriblant H. C. Andersen-medaljen. Dette var ekstra morsomt for henne, fordi hun var vokst opp med H.C. Andersen, som var farens yndlingsforfatter.

• ”Tordivelen flyr i skumringen” er kåret til tidenes beste hørespill i Lørdagsbarnetimen

Les av Maria Gripe
– disse årstallene gjelder første utgave. Flere av bøkene er gjenutgitt senere.

I vår lilla stad (1954)- Den lille byen (1956)

När det snöade (1955)– ikke oversatt

Kung Laban kommer (1956)– ikke oversatt

Kvarteret Labyrinten (1956)– ikke oversatt

Sebastian och skuggan (1957)– ikke oversatt

Stackars lilla Q (1957)– ikke oversatt

Tappa inte masken (1959)– ikke oversatt

De små röda (1960)- De små røde (1968)

Josefin (1961)- Josefin (1964) J1

Hugo och Josefin (1962)- Hugo og Josefin (1964) J2

Pappa Pellerins dotter (1963)- Pappa Pellerins datter (1970)

Glasblåsarns barn (1964)- Glassblåserens barn (1977)

I klockornas tid (1965)- I klokkenes tid (1979)

Hugo (1966)– Hugo (1969) J3

Landet utanför (1967)– Landet utenfor (1988)

Nattpappan (1968)– Nattpappaen (1970) N1

Glastunneln (1969)– Glasstunnelen (1977)

Tanten (1970)– ikke oversatt

Julias hus och nattpappan (1971)- Julias hus og nattpappaen (1974) N2

Elvis Karlsson (1972)- Elvis Karlsson (1975) E1

Elvis! Elvis! (1973)– Elvis! Elvis! (1975) E2

…ellen dellen… (1974)- Fredrika, hvem er hun? (1976)

Den ”riktiga” Elvis (1976)- Den »egentlige» Elvis (1977) E3

Att vara Elvis (1977)- Å være Elvis (1978) E4

Tordyveln flyger i skymningen (1978)- Tordivelen flyr i skumringen (1979)

Bara Elvis (1979)- Bare Elvis (1980) E5

Agnes Cecilia- en sällsam historia (1981)- Agnes Cecilia: en selsom historie (1982)

Skuggan över stenbänken (1982)- Skyggen over steinbenken (1983) Skyggeserien 1

… och de vita skuggorna i skogen (1984)- og de hvite skyggene i skogen (1985) Skyggeserien 2

Godispåsen (1985, illustrationer av Harald Gripe)– ikke oversatt

Skuggornas barn (1986)- Skyggenes barn (1987) Skyggeserien 3

Skugg-gömman (1988)– Skyggegjemsel (1989) Skyggeserien 4

Hjärtat som ingen ville ha (1989)– ikke oversatt

Tre trappor upp med hiss (1991)- Fjerde etasje med heis (1992) Lotten 1

Eget rum (1992)- Sitt eget rom (1993) Lotten 2

Egna världar (1994)- Sin egen verden (1995) Lotten 3

Les om Maria Gripe:
Johansen, Aud. (1997) Maria Gripe: et forfatterportrett. Biblioteksentralen. (Forfatterfolder)
Toijer-Nilsson, Ying (2000). Skuggornas förtrogna: om Maria Gripe. (Skrifter / Svenska barnboksinstitutet;71)
Hernæs, Silje Linhart (2001). ”Det är jag som inte är färdig” : identitet og intertekstualitet i Maria Gripes Skugg-tetralogi.I: Bøygen 13(2), s. 40-45
Haaheim, Hild (2001). Maria Gripe. Biblioteksentralen. (Forfatterskapslesning i skolen)
Författare & illustratörer för barn och ungdom. Bd 3. Bibliotekstjänst, 1998
Sundsaasen, Sønnøv. Moralsk handling og refleksjon i Maria Gripes bøker om Hugo og Josefin I: Norsk litterær årbok, 2005

Se og hør
Julia och nattpappan (tv-film,regi: Stellan Olsson)

Pappa Pellerins dotter (tv-film,regi: Stellan Olsson)

Flickan vid stenbänken (tv-film,regi: Marianne Ahrne)

Hugo och Josefin (långfilm, regi: Kjell Grede)

Elvis (långfilm, regi: Kay Pollak)

Agnes Cecilia (långfilm, regi: Anders Grönros)

Det som sker det sker (radioserie (basert på Kvarteret Labyrinten), regi: Christina Lagerson)

Tordyveln flyger i skymningen (radioserie, regi: Kay Pollak)

Agnes Cecilia (radioserie, regi: Christina Lagerson)

Glasblåsarns barn (1996/97?, regi: Anders Grönros.)

Les mer om Maria Gripe her