Bjarte Breiteig - Et glimt inn i menneskers liv

Les hele juryens begrunnelse her.

Født i Kristiansand i 1974
Bor i Oslo
Første bok: Fantomsmerter

Bjarte Breiteig skriver noveller. I hver novelle fortelles det om en hendelse eller en situasjon i et eller flere menneskers liv. Hvert ord er nøye valgt. Slik at selv de få setningene i den korte teksten kan fortelle en hel del om menneskene.

Bjarte Breiteig er født og oppvokst i Kristiansand. Han studerte fysikk på NTNU i Trondheim i to år før han startet på Skrivekunstakademiet i Bergen. Han har også studert litteraturvitenskap. Han har gitt ut tre novellesamlinger. I tillegg holder han skrivekurs og er mye på skolebesøk.

I novellen Nå løper du, fra Folk har begynt å banke på, møter vi Jørn som vil arrangere en fest for Brit, siden hun nå er mye bedre. Vi får hint om at hun har hatt psykiske problemer. Etter hvert som festen går sin gang får vi innblikk i samlivet mellom Brit og Jørn. Det er ikke som det ser ut til. Jørn slår og voldtar Brit. Foreldre og venner når ikke inn til Brit. Eller er det Jørn som bygger en mur av løgner rundt han og Brit? Breiteig gir ingen svar på dette. Han åpner bare dørene til Jørn og Brit, så vi får kikke inn.

Nesten alle Breiteigs noveller, handler om forholdet mellom to eller tre personer. I Nå løper du, får leseren innblikk i et samliv. Men selv om det handler om Brit og Jørn får vi også en forståelse av hvordan de forholder seg til venner og familie. Slik fokuserer Breiteig på få personer og en hendelse, men forteller samtidig mye mer om livene Brit og Jørn lever. Breiteigs korte noveller som har en konkret handling, kan altså handle om så mye mer.

I novellen om Jørn og Brit får vi innblikk i hvordan de to har det. I andre av Breiteigs noveller utløser møte mellom to personer en forandring. Enten er de gamle kjente som ikke har sett hverandre på lenge. Eller de møtes og snakker sammen for første gang.

Et eksempel er møte mellom de to guttene i Der nede sørger de ikke fra Surrogater. Begge guttene er ensomme. Men de oppfattes forskjellig av klassekameratene. Den ene blir sett på som en raring. Den andre er bare den nye, selv om han har gått i klassen et år. Ingen av dem er inkludert i klassemiljøet. Dette møte denne dagen, skal imidlertid gjøre noe med dem og forholdet til lærere og elever.

De to guttene går berserk på sløyden. De ødelegger og skjærer opp fjøler og fuglekasser. De vanligvis så rolige guttene får utløp for et raseri, en frustrasjon som har vokst bak den tilsynelatende rolige masken. Møte mellom de to ensomme guttene utløser en handling som gir oss innblikk i to menneskers liv og hva som kan bo inni mennesker.

Velger man de riktige ordene, kan man med få ord fortelle mye om mennesker. Dette er Breiteigs styrke som forfatter. Novellene setter leseren inn i et miljø og en stemning. Legg merke til hvordan novellene begynner. Det er ikke noe utenomsnakk eller beskrivelser av vær og vind. Leseren blir med en gang introdusert til handlingen og personene. I en roman er ofte mange ord, lengre samtaler og miljøskildringer. En roman kan gjerne foregå over flere år. Men selv i en kort novelle med få ord kan vi få innblikk i et liv og flere skjebner. Det finnes ingen regler for hvordan en novelle skal skrives, men noen trekk går igjen i mange noveller. Det er sjeldent mange personer i en novelle. Som vi har sett fokuserer Breiteig ofte på to eller tre personer og møte dem imellom. Handlingen i Breiteigs noveller foregår over en kort periode. I Der nede sørger de ikke skjer alt på en time. Men gjennom samtalene til guttene får vi små hint om fortiden og hvordan de oppfattes av medelever.
La oss se litt nærmere på et utdrag fra en samtale fra Der nede sørger de ikke (s.14):

[…]
Hvor bodde du før du kom hit?
Jeg har bodd mange steder.
Er det ille å begynne i ny klasse?
Jeg trekker på skuldrene. Så sier jeg at det kanskje er ille før du kjenner noen og sånt, at de første dagene bare står du der og håper at noen skal komme bort og snakke til deg.
Du har ikke så mange venner, sier Karsten.
Jeg svarer ikke. Jeg ser ut gjennom de avlange vinduene øverst på den ene veggen. En gul plastpose blåser forbi i morgenlyset.
Det er ikke så mange som liker deg, sier han.
Jeg trekker på skuldrene.
Er det ille?
Nei, sier jeg.
[…]

Hva sier denne lille samtalen? Jeg-personen har flyttet. Han har ingen venner. Vi blir kjent med historien til jeg-personen. Samtidig blir jeg-personen oppmerksom på at de andre vet at han ikke har noen venner. Han kan ikke lure seg selv lenger. Han er ensom. Kanskje dette utløser sinne i han?

I tillegg til at dette avsnittet gir oss innblikk i hovedpersonenes liv og følelser, får jeg som leser sympati for guttene. Guttene blir på en måte levende og virkelige. Jeg lever meg inn i situasjonen og frustrasjonen de går gjennom. Slik blir novellene spennende og følelsesladd lesning.

Novellene til Breiteig har en tristhet og et alvor i seg. Det handler om tap, lengsler og frustrasjoner hos moderne mennesker. Han tar oss med inn i livene og hjemmene til vanlige mennesker. Det er ikke alltid behagelig å være der. Det kunne vært naboen eller klassekameraten din.
————
Bonus: Titlene
Novellene i samlingene har noen felles trekk. For å få et hint om dette, kan du se nærmere på tittelen på samlingene.

Den første heter Fantomsmerter. Hvis du for eksempel amputerer en arm, kan du få fantomsmerter. Da kjenner du smerter der armen var. Du føler at du har vondt i armen, men den er der ikke lenger. Leser du novellene i Fantomsmerter vil du se at de handler om savn. Om smerten som mennesker kjenner når noe er borte.

Bok nummer to heter Surrogater. Et surrogat er noe man bruker som erstatning når man ikke har det man egentlig bruker. Et eksempel er barkebrød. I trange tider har mennesker har bark erstattet mel i brødet. Novellene i Surrogater dreier alle rundt hva mennesker gjør når de prøver å leve et liv etter at noen er døde eller har forlatt dem. De prøver å erstatte tapet.

I Folk har begynt å banke på vil du se at mennesker og hendelser fra gammelt av kommer tilbake i livet til hovedpersonene. De banker på fra fortida. Ting som er glemt eller fortrengt kommer fram i lyset og gjør noe med hovedpersonen og den situasjonen de er i nå.

Visste du at…

• Der nede sørger de ikke er filmatisert
• Flere av Breiteigs noveller er trykket i norskbøkene som brukes på videregående skole.
• Breiteig har vært redaktør for en bok med tekster og intervjuer om døden. Den heter Levende om døden (Gyldendal 2004).

Les av Bjarte Breiteig:

Fantomsmerter, Aschehoug 1998
Surrogater, Aschehoug 2000
Folk har begynt å banke på, Aschehoug 2006

På Bjarte Breiteigs hjemmeside finner du oversikt over anmeldelser, artikler og oppgaver skrevet om Breiteigs bøker.

Priser
Aschehougs debutantpris 1998
Natt og Dags Bergenspris 200
Anders Jahres pris for yngre kunstnere 2004
Max Wiel Nygaards legat 2006
Ungdommens kritikerpris 2007