Richard Aarø
En skikkelig lesehest er ukens pappa denne uken: forlagsmannen Richard Aarø.
Richard er forlagsredaktør i Tiden Norsk Forlag, fotballfanatiker og spiller på det norske forfatterlandslaget i fotball. Lesing for barna sine gjør han daglig.
Hvor ofte leser du for barnet/barna dine?
– Jeg har tre barn. Den eldste gutten på 12 må nok klare seg selv, mens han på 4 og hun på 1,5 blir lest for daglig.
Hva leser du?
– Mye forskjellig. En fordel med å jobbe i bokbransjen er god tilgang på bøker, også nyere barnelitteratur. Johannes Jensen-bøkene til Henrik Hovland har slått godt an, i likhet med Benny-bøkene til Barbro Lindgren og ikke minst Arkimedes og rulletrappa av Hans Sande. Likevel blir det mye «klassisk». Eventyrene selvsagt. Og Torbjørn Egner, han står som en påle, altså. Min personlige favoritt er kanskje Janosch: Løvepappa og de sju ungene. Den er fantasisk. Ole Lund Kierkegaards forfatterskap må også trekkes frem, det er kvalitet altså. Frekke Fredrik er raskt blitt en hit for rampungen på fire (for ikke å nevne Rampete Robin-bøkene til Francesca Simon – på lydbok). For den minste er det jo pekebøker i utallige varianter som gjelder, det blir mye mø!, bæ! osv.). I tillegg har vi en utslitt liten skatt som alle våre barn har elsket, og det er Kong Rollo og treet (David McKee, 1981). Den kan gjerne leses fem ganger dagelig. Minst.
I hvilken sammenheng leser du?
– Under vanlig samvær, som oftest i stuen (vi er en typisk «innefamilie»). Under legging skal det først og fremst synges (stakkars barn).
Hva gir høytlesing for barna dine deg som pappa?
– Barn har jo ikke for vane å sitte i ro. Men får du dem først inn i armkroken og interessert i en bok, gir det en ro og fysisk nærhet som det ofte er vanskelig å oppnå på annen måte. Samtidig gir en «interaktiv» lesestund den beste anledning til å følge med på barnets (intellektuelle) utvikling.
Hva liker du å lese selv?
– Det er vel her jeg skal svare ‘mest skjønnlitteratur’ og det vil heller ikke være å lyge.
Hvilken betydning har biblioteket hatt for din leseinteresse?
– Min leseinteresse ble først og fremst vekket av en bokklubb-preget bokhylle hjemme. Derimot har biblioteket hatt svært mye å si for min litteraturfaglige interesse. Tidlig i studietiden kom jeg over boken Prøveboringer i norsk litteratur av Sigurd Aarnes på et instituttbibliotek på Blindern. Jeg satt helt fengslet til jeg ble kastet ut, og den kvelden skjønte jeg at det var litteratur jeg ville jobbe med. Det er få ting som kan måle seg med å gå på oppdagelsesferd i store boksamlinger.
Hva leser du akkurat nå?
– Foruten den daglige dose Knausgård, en herlig vampyrroman av den britiske forfatteren Matt Haig. På engelsk heter den The Radleys og jeg sliter med å finne en god norsk tittel. Jeg har også startet på en krimdebutant som heter Jane Casey. Boken heter The Missing og virker veldig sterk så langt.