Peder Kjøs

Peder er psykolog, har skrevet i Morgenbladet og vært en del av panelet i programmet Hærland og Lyngøs Big Bang på NRK1. Han arbeider også i Barneverntjenesten og ved Barne og ungdomspykiatrisk poliklinikk i Asker. Videre er han samlivsekspert i KK, og har tidligere skrevet boken Vi må snakke sammen! ilag med sin kone Hanne Weie Oddli. Selv om Peder er en travel mann, leser han for barna sine nesten hver kveld.

Hvor ofte leser du for barnet/barna dine?
– Nesten hver kveld.

Hva leser du?
– Mest det de selv vil ha. Jeg har en gutt på 4 og ei jente på 7, så spennet blir stort. Noen ganger blir det Kaptein Sabeltann-bladet, Star Wars-bladet, Rampete Robin, men de velger også bedre bøker, som Bringsværds Når to-bøker, Lillesøster-bøkene, litt Albert Åberg, Karius og Baktus og Fiat og Farmor. Favoritter som jeg selv setter stor pris på er Jan Lööfs Morfar er Sjørøver og en bortgjemt perle: Alle sammen av Anna-Clara Tidholm. Umbrakomonsteret av Ingvild H. Rishøi og Inga Sætre har også gått mange runder.

I hvilken sammenheng leser du?
– Vi leser mest på senga om kvelden, men også av og til i sofaen midt på dagen i helgen eller når barna er syke.

Hva gir høylesing for barna dine deg som pappa?
– Det gir en fin kontakt, det er fint å dele noe, jeg liker både å vise dem det jeg selv synes er bra og få et innblikk i det de liker. Noen av bøkene er også så bra at det gir meg noe litterært, men det er i så fall bare en bonus. Jeg vil veldig gjerne at de skal få like mye glede av bøker som jeg har selv.

Hva liker du å lese selv?
– Når jeg leser for barna liker jeg at det er godt skrevet, at teksten flyter godt og at innholdet har en viss verdi. Når jeg leser for meg selv liker jeg bøker som gir et innblikk i en følelse eller opplevelse som utvider mitt eget perspektiv. Jeg liker godt Hanne Ørstavik, Trude Marstein, Dag Solstad, Jon Fosse, Lars Ramslie, Terje Holtet Larsen og mange andre. Jeg liker egentlig best å lese nyere norske forfattere, gjerne debutanter. Sigmund Løvåsen, Heidi Kriznik og Åsmund Forfang var forfattere jeg ikke hadde hørt om, men som overrasket meg. Og så liker jeg selvfølgelig Knausgård.

Hvilken betydning har biblioteket hatt for din leseinteresse?
– Biblioteket på Grålum i Tune, der jeg vokste opp, hadde stor betydning for meg da jeg var liten. Da vi var mellom 10 og 15 år pleide vi å samles der og lese tegneserier, særlig de digre Jeg, Donald-bøkene og Tintin. Vi leste også faktabøker om romerriket og alle andre vi fant med mye dreping og teknologi. Vi lånte James Fenimore Cooper-bøkene (Lærstrømpe, Den siste mohikaner) og Kampene i Norge 1940 av Andreas Hauge. Etter hvert snek vi oss til å bla i Kjærlighetslivets gleder, en bok med tegninger av sex-stillinger og kjønnsorganer. Det at bøkene var så lett tilgjengelige, og at vi samtidig snublet over og oppdaget en masse vi ellers aldri ville ha funnet, har hatt stor betydning for at bøker og lesning er noe av det jeg virkelig setter pris på. Nå låner jeg ikke på biblioteket, jeg liker å eie bøkene, men vi er ofte på biblioteket i Asker med barna. Eldstemann låner masse musikk og filmer der.

Hva leser du akkurat nå?
– Nå er jeg med i Knausgård-bølgen. Det kræsjer egentlig litt med forfengeligheten min å lese det samme som alle andre, men de bøkene er så bra at det er bare å gi seg over. Men de er krevende og lange, så jeg leser litt økonomisk verdenshistorie (Niall Ferguson) og H.P. Lovecraft innimellom som avveksling.