Erling Pedersen – Lucky med det gode hjertet

Erling flyttet fra Romsdalen da han var 16 år gammel. Han gikk på gymnas, flyttet til Oslo for å gå på lærerskole, og bosatte seg i 1973 i Larvik. Siden 1980 har han vært fulltidsforfatter.

Leif ”Lucky” Bratsberg bor på stedet Fossen, en bygdeby på Østlandet. Vi følger ham gjennom seks bøker. Det begynner med fester og bilulykker. Vi følger Lucky ut på gata i Oslo, som arbeidsløs og hjemløs. Deretter reiser Lucky til onkelen, som er politi på Åndalsnes. Her på Åndalsnes foregår tre spennende historier, om redningsaksjon i Trollveggen, om et snøskred som begraver Lucky, og om kameraten Bjørn som vil ta sitt eget liv.

I den siste boka er Lucky tilbake i hjembygda, som ufaglært lensmannsbetjent med kurs for politihøgskolen. Lela og familien hennes er flyktninger fra Kosovo. Møtet med dem setter i gang mange tanker og fortellingen topper seg dramatisk før den vemodige slutten.

– Når man har ungdom selv, ligger mange voksne våkne om natta og venter på at de skal komme hjem. Med bøkene om Lucky skrev jeg meg ut av frykten for at noe kunne skje med dem, sier Erling. Bøkene om Lucky er utypisk tøffe til å være norske ungdomsbøker, og i litteraturhistorien står det at forfatteren ”utforsker noen tøffhetsidealer på en kritisk-solidarisk måte”.

En av Erlings første ungdomsbøker er På dypt vann. Det er historien om to ensomme gutter, en som er stille, og en som blir en utagerende gjengleder. Fortellingen er spennende, men har kanskje litt for tydelig moral. Den minner om den kjente nobelprisromanen ”Fluenes herre”.

Erling har skrevet skuespill, hørespill, noveller, nesten-krim og barnebøker. Men ved siden av bøkene om Lucky er det de fire bøkene i Skrede-serien han er mest kjent for. Han regner disse bøkene som sitt hovedverk. Handlingen begynner i 1908, og forteller om en families liv helt fram til 2001.

Foreldreløse Anna vokser opp hos onkelen og tanta, nær Åndalsnes. Johan blir også satt bort, til en bondegård på Frosta. I ”Din plass på jorda” forteller Erling om fattigbarn og arbeiderklasseungdom i Norge for 100 år siden. Boka er godt skrevet, veldig spennende og lærerik. Anna og Johan møtes på slutten av boka.

Fortsettelsen ”Solregn over Skrede” handler om Anna og Johan, om gården og familien, og om Johans arbeid på kaia. Etter hvert som sønnen Thor vokser opp, er det tydelig at han ligner på Erling, og at historien ligner på Erlings familiehistorie.

Larvik har en gammel herregård. Erling har skrevet 6 skuespill til utescenen der. Siden 1993 har svært mange amatører og mange kjente skuespillere deltatt i Herregårdsspillene.

Erling er veldig opptatt av hvor han kommer fra. For meg er Romsdalen både et mytisk landskap og et faktisk landskap, sier han. I tillegg til Skredebøkene er det lett å finne andre eksempler i bøkene hans på historier og personer fra Romsdalen. Erling har bodd over halve livet i Larvik, og har skrevet mange skuespill derfra – men landskapet i hjertet hans er nok fremdeles inne i Isfjorden.

Noen av skuespillene hans inneholder slapstickhumor, men det aller meste av det Erling har skrevet handler om alvorlige, viktige ting: Hvordan skal vi oppføre oss mot hverandre? Hvordan skal man oppføre seg overfor foreldre, barn, venner, kjæreste, naboer, fremmede? Han tar opp disse temaene på en lettlest måte, med et varmt alvor og en optimistisk tone.

Visste du at…

• I det fjerde Herregårdsspillet spilte Erling rollen som Tordenskiolds tamme bjørn
• Boka ”Blindgjenger” ble dramtisert for fjernsynsteateret. Historien om nynazistmiljøet tar utgangspunkt i sanne historier fra tida rundt 1980.
• På Åndalsnes ungdomsskole har elevene i 3 år arbeidet med et prosjekt om Erlings bøker, og om steder i bygda som finnes i bøkene.
• Mange i Erlings familie er engasjert i redningsarbeid, og han har brukt dem for å få vite hvordan politiet og redningstjenesten jobber og tenker.
• Bøkene hans er oversatt til dansk, svensk, tysk, islandsk og japansk

Les av Erling Pedersen:
Rottenes konge (noveller, 1972)
Den siste sommeren (roman, 1973) (fra Skrede)
Nilsen (roman, 1975)
Vestlandsnetter (roman, 1976)
Ventetid (roman, 1977)
Vesla (skuespill, 1978)
Arven (skuespill, 1979) (fra Skrede)
Din plass på jorda (roman, 1981) (Skrede 1)
Blindgjenger (ungdomsbok, 1982)
Hundeliv (hørespill, 1984)
På dypt vann (ungdomsbok, 1985)
Jeg skal lure dem alle sammen (hørespill, 1985)
Kraftoverføring (noveller, 1985)
Fuglekongen (barnebok, 1986)
Livet er et spell (ungdomsbok, 1987) (Lucky 1)
Fanget i fortiden (ungdomsbok, 1989)
Kent Ove en tuba og litt til (barnebok, 1989)
Solregn over Skrede (roman, 1991) (Skrede 2)
Bare når jeg ler (ungdomsbok, 1993) (Lucky 2)
Gyldenløve – kongesønnen (skuespill, 1993) (Herregårdsspill 1)
Operasjon Storm (ungdomsbok 1994) (Lucky 3)
Ensomhetens øy (hørespill, 1994)
Hvile i grønne enger (ungdomsbok, 1995) (Lucky 4)
Sprite (ungdomsbok, 1996) (Lucky 5)
Charlotte Amalie – grevens datter (skuespill, 1996) (Herregårdsspill 2)
Lela (ungdomsbok, 1997) (Lucky 6)
Kala – tyven (hørespill, 1998)
Den onde greven (skuespill, 1998) (Herregårdsspill 3)
Smaken av jern (roman, 1998) (Skrede 3)
Brødre (roman, 2001) (Skrede 4)
I mørkets tid (skuespill, 2002) (Herregårdsspill 4)
Bare Teodor (barnebok, 2003)
Herr Sinklar drog over salten hav (skuespill, 2003)
Den gale enke (skuespill, 2004) (Herregårdsspill 5)
Kongens merke (2006)

Se og hør:
Vesla (TV-drama 1981) (bok 1978)
Til odel og eie (TV-drama 1981) (bok: Arven 1979)
Jeg skal lure dem alle sammen (sendt i Radioteateret 1984) (bok, 1985)
Blindgjenger (TV-drama 1985) (bok 1982)
Fuglekongen (TV-drama 1987) (bok, 1986)
Frihetens pris (TV-drama, 1990) (ikke i bokform)
Kvitveistid (TV-drama, 1992) (Også på Folketeateret i Gøteborg, 1990) (ikke i bokform)
Gaven (TV-drama 1994) (ikke i bokform)
Ensomhetens øy (Radioteateret 1994) (bok 1994)
Kent Ove en tuba og litt til (TV-drama 1995) (bok 1989)
Kala – tyven (Radioteateret 1998) (bok 1998)
Piken i rødt (Herregårdsspill 6, premiere 2004)

Les mer om Erling Pedersen:
Hjemmeside
Rottem, Øystein. Norges litteraturhistorie. 8. 1997
Grønning, Lars. Larvik – levende kulturminne. I: Fortidsvern, nr 4, 2002 (om Herregårdsspillet)

Priser:
1972: Debutantprisen
1981: Mads W Nygaards legat
1983: Språklig samlings litteraturpris
1984: NRKs jubileumspris (BUA-TV)
1985: Radioteaterets hørespillkonkurranse (2. plass)
1991: Rauma kommunes kulturpris
1994: Sonja Hagemanns pris
1997: Hans Heibergs minnestipend
1999: Vestfold fylkes kulturpris