Idrett og lesing i Bjerkvik
Under helgens åpning av den nye kunstgressbanen i Bjerkvik i Nordland, ble et gutte- og jentelag i fotball en del av prosjektet Idrett og lesing.
I løpet av sommeren har sambygdinger fra Bjerkvik i Narvik kommune jobbet iherdig med å få klar den nye kunstgressbanen på Bjerkvik stadion. Under åpningen var Foreningen !les invitert for å overrekke bokbager og inkludere et gutte- og jentelag i 13-14-årsalderen i prosjektet Idrett og lesing. Bortimot tjue fotballspillere, sammen med trenere og foreldre, var tilstedet for å høre om prosjektet og få overrakt bagene med bøker fra !les.
Tidligere trener og spiller i Mjølner, og nå lærer ved fotballgymnaset i Narvik, Dagfinn Rognmo, kom for å fortelle om kombinasjonen fotball og bøker, og for å gjennomføre en treningsøkt med de unge spillerne ute på den nye kunstgressbanen. I tillegg kom musikeren Vidar Vang for å trekke paralleller mellom fotball, musikk og litteratur. Det ble en innholdsrik seanse i Bjerkvik denne lørdagen.
– Litteratur var nyttig for meg som spiller og er det nå som trener. Jeg leste alltid bøker foran kamper for å korte ned ventetiden frem til kampstart. Det var herlig å kunne koble av foran og etter kamper med en god bok. En fengende bok tok meg med på en reise som ingen andre enn jeg selv var med på, fortalte Rognmo til ivrige lyttere, mens Vang fortalte tilhørerne at de måtte lese hvis de hadde lyst til det, og at det lystbetonte hadde en sammenheng med positive opplevelser og et mestringsmotiv.
– Første gangen dere er på en fotballtrening fokuserer dere ikke på spill i bakrommet, diagonalløp og dødballtrekk. Dere gjør det enkelt, spiller og har det artig. På samme måte er det med litteratur. Dere trenger ikke starte med den største eller «vanskeligste» boka, sa musikeren, med fire albumutgivelser bak seg.
Utnytte svakheter hos motstanderen
Den tidligere Mjølner-profilen, Dagfinn Rogmo, lar seg også inspirere av bøker i trenerrollen:
– Det jeg fokuserer mest på som trener er at dere spillere skal tenke på hva dere selv kan bidra med, hvordan dere kan få medspillere til å virke som verdens beste fotballspillere og hvordan dere kan utnytte svakhetene hos motstanderne dere møter. Resultatet og ytre faktorer, som baneforhold og været, kan dere gjøre lite med. Det dere imidlertid kan gjøre noe med er deres egne forberedelser, innsats og restitusjon, sa han.
– Så lenge dere gjør deres beste, kan ingen trenere eller medspillere forlange noe mer, fortsatte han og spurte de unge fotballspillerne:
– Hva har dette med bøker å gjøre?
– Jo, det ene er, som jeg nevnte, det å lese før og etter konkurranser og treninger som en del av forberedelser og avkobling. Denne reisen der dere selv kan være flere karakterer på en og samme tid, og som får tankene deres vekk fra fotball og gjør at dere kan konsentrere dere om andre ting. Det andre er dette, sa han og fortsatte:
– Jeg er for eksempel veldig glad i å lese krimbøker og blir alltid opptatt av å finne ut hvem morderen er. Det er mange som samarbeider og mange faktorer som spiller inn for å lede frem til den skyldige. En metode er ofte å finne hvilket mønster morderen jobber etter og hvilke svakheter denne personen viser. I en fotballkamp vil mye av dette også være sentralt. Hvilket mønster er det motstanderne følger og hvordan kan dere utnytte motstandernes svake sider for å gjøre dere selv gode og motstanderne sårbare? Sjansene er store for at dere overvinner motstanderne dersom dere klarer å finne faser i spillet de er dårlige på og utnytte feil de gjør, pluss å selv gjøre så gode forberedelser og innsats dere kan.
Tegneserier
Vang har alltid vært glad i å lese og la ikke skjul på at det hadde inspirert han som låtskriver. Krim var derimot en sjanger musikeren ikke hadde fordypet seg i på samme måte som fotballtreneren.
– Jeg leste aviser fra jeg var seks år og det var mest sports- og kultursidene, og tegneseriene som fristet. En artikkel, et leserinnlegg og en kronikk for eksempel er litteratur som engasjerer oss, sa han og understreket:
– Tegneserier er også litteratur, fantastisk morsom litteratur. Pondus for eksempel. Verdens morsomste og beste tegnserie, synes jeg.
Nobels Litteraturpris og biografier
De unge fotballspillerne fulgte ivrig med og Liverpool-fansen blant dem var nok enige i hans anmeldelse av Pondus. Vang fortsatte:
– Jeg hørte på musikk hele tiden og studerte tekstene, fant mening i dem og ble inspirert av dem. En sang kan ha alle de elementene en stor bok har. Sammen med musikken, blir sangtekstene levende for oss, sa han og ga et eksempel på hvordan musikernes verbale uttrykksform kan ha betydning i en større sammenheng:
– En av mine store helter, Bob Dylan for eksempel, nevnes oftere og oftere i sammenheng med Nobels Litteraturpris på lik linje med bokforfattere. Sangtekster skulle senere også bli min egen uttrykksform.
En annen artist skulle også komme til å prege Vangs karriere etter at han hadde lest biografier om denne artisten:
– Jeg kom over to bøker om Elvis som åpnet døren for meg inn til en ny litterær sjanger, nemlig biografien. Her kunne jeg lese om Elvis sin barndom, ungdom, når karrieren skjøt fart og når den gikk nedover, om hvilken mat han likte, fascinasjonen hans for Cadillac – og til slutt om dagen han døde. Da jeg leste fikk jeg et større og mer komplett bilde av musikken til Elvis enn bare ved å høre på den.
Og:
– Senere skulle sangene på første plata mi, Rodeo, komme til å bli direkte preget av disse to bøkene om Elvis. Jeg tenker da på drømmen og ambisjonen om å komme seg ut og frem, men også vissheten om at det fins skyggesider og nedturer der ute.
Fantasiverden
Etter at Rognmo hadde trukket interessante sammenligninger mellom etterforskerens avsløringer av morderens mønster og svakheter, og fotballspillernes forberedelser og innsats, la han til:
– Det er bare en måte å se det på. Bøker kan gi flere innfallsvinkler. Jeg hørte noen av dere nevne Harry Potter i sted, sa han til forsamlingen og spurte hva det var med Potter som fascinerte:
– Det er spennende og skjer mye rart, sa en av de unge spillerne og svarte urealistisk på spørsmålet fra Rognmo om hva Harry Potter-sjangeren kalles.
– Urealistisk kan man si, kommenterte Rognmo og utdypet:
– Det er en fantasiverden der alt kan skje. Under en fotballkamp er det også viktig å være fantasifull og som dere vet kan alt skje i en kamp. Ved å trene opp fantasien deres, som for eksempel ved å lese Harry Potter, er det stor sannsynlighet for at dere kan videreføre en slik fantasi til fotballbanen. Ved å tenke annerledes og kreativt vil det kanskje være mulig for dere å gjøre det også som fotballspillere.
Men:
– Dere må lese når dere har lyst og det dere har lyst til å lese. Det er viktig at dere ikke føler at å lese er noe dere må gjøre, la han til.
– Når det er sagt, så er det ytterste få i Norge som opplever å kunne leve av fotballen. Det betyr at dere må finne andre måter som gir dere råd til å kjøpe brød til boksen og smør på skiva. Dermed må flere av dere kanskje ta en utdannelse og for å ta en utdannelse må dere kunne lese. Som lærer ved fotballgymnaset i Narvik legger jeg stor vekt på at spillerne må kunne beherske skolearbeid på lik linje med fotballferdigheter. Det ene kan ikke utelukke det andre, men må tvert i mot samarbeide, avsluttet Rognmo før han tok spillerne ut på banen og gjennomførte en treningsøkt med dem.
Vang avsluttet med å spille Bruce Springsteen-låta Bobby Jean, men våget først følgende påstand til de unge fotballspillerne:
– Om noen her plukker opp «Beatles» med Lars Saabye Christensen, og med handa på hjertet etterpå kan si at dette var bortkastet tid, da skal jeg betale den for dere.
Vil din klubb bli med i Idrett og lesing? Les mer her
13. september 2007