Evaluering av Idrett og lesing

Den primære målsettingen med prosjektet er å gjøre lesing til en integrert del av tenkningen på samtlige nivåer i norske idrettsmiljøer. Ved å profilere kjente toppidrettsutøvere som lesere håper vi å signalisere til idrettsaktive barn og unge at idrett og lesing er en sunn og god kombinasjon. Videre tilbyr vi breddeidrettslag en komplett lesepakke. Hovedmålgruppen for prosjektet er idrettsungdom i alderen 13-19 år.

En Evaluering basert på questback spørreskjemaer, intervjuer og observasjon
Gjennomført av Monica Helvig, Foreningen !les
Intervjuer: Tobias Vik Steen, Foreningen!les
Oppsett Questback: Erlend Ra, Abm-utvikling
Foreningen !les, 2007

Sammendrag

Målsettingen med evalueringen er firedelt:

* Hva har fungert i pilotprosjektet? Hva har ikke fungert?
* Leser utøverne mer som en følge av deltagelse i prosjektet? Leses bøkene i bokbagen? Stimulerer toppidrettsutøvere og forfattere utøverne til å lese mer?
* Er litteratur viktig for utøvelsen av idrett?
* Har utøverne fått et positivt inntrykk av bibliotekarer og folkebiblioteket som en følge av prosjektet?

Noen av hovedtendensene i evalueringen er:

* Besøkene av forfatter/idrettsutøver har vært en suksess
* Besøkene av garderobebibliotekarer er godt likt
* Bøkene i bokbagen blir lest
* Bøkene i bokbagen er godt likt av utøverne, mens bibliotekarene er mer skeptiske
* Flertallet av utøverne har ett bevisst forhold til litteratur som avkoblingsmiddel
* Bibliotekarene synes kontakten med trenerne har vært litt tung

1. INNLEDNING

1.1 Bakgrunn

I samarbeid med norske lesende toppidrettsutøvere har Foreningen !les utviklet et prosjekt der ideen er å kombinere idrett og litteratur. Den primære målsettingen med prosjektet er å gjøre lesing til en integrert del av tenkningen på samtlige nivåer i norske idrettsmiljøer. Ved å profilere kjente toppidrettsutøvere som lesere håper vi å signalisere til idrettsaktive barn og unge at idrett og lesing er en sunn og god kombinasjon. Videre tilbyr vi breddeidrettslag en komplett lesepakke. Hovedmålgruppen for prosjektet er idrettsungdom i alderen 13-19 år.

Prosjektet henger sammen med !les sitt overordnede mål om å skape flere lesere. Den organiserte idretten er den arenaen i Norge hvor flest barn og unge er aktive. Gjennom å åpne en slik arena for lesing og litteraturformidling, vil vi kunne påvirke ungdommens holdninger på en annen måte enn i eksempelvis skolen. Samtidig vil vi kunne omfavne barn og unge på deres egen fritidsarena.

Det eksisterer flere myter om og stereotype oppfatninger av hvem og hva en leser er. Idrettsutøvere er dessverre ikke blant disse. Med prosjektet ønsker vi å avkrefte mytene og endre de stereotype bildene for å vise at det finnes mange idrettsutøvere som er glade i å lese. Det er med andre ord mulig å være interessert i litteratur og i god form.

Prosjektet har som utgangspunkt at det er glede og lyst som skal motivere til å lese og ikke plikt og tvang. Dette gjenspeiles i så vel litteraturvalg som metode for formidling.

Prosjektet er inndelt i tre stolper; bokpallen, elite/landslag og breddeidrett. Det er pilotprosjektet som er gjennomført i breddeidrettslag som er utgangspunktet for denne evalueringen.

Prosjektet er støttet av Abm-Utvikling og Norsk Kulturråd.

1.2 Pilotprosjektet

Pilotprosjektet ble ledet av prosjektleder Monica Helvig. Forarbeid og planlegging ble igangsatt våren 2006, mens selve prosjektet startet høsten samme året. Pilotprosjektet ble avsluttet våren 2007, og resultatene fra denne rapporten vil ligge til grunn for utvidelsen av prosjektet høsten 2008.

14 idrettsklubber var fra starten av med i pilotprosjektet. Av disse trakk en klubb seg ut på grunn av trenerskifte, mens en annen klubb ikke ble med på grunn av forsinket oppstart i Tromsø.

Denne undersøkelsen baserer seg derfor på 12 idrettslag fordelt på åtte ulike idretter: karate, taekwondo, fotball, håndball, svømming, turn, rytmisk sportsgymnastikk og langrenn. Klubbene er fra Oslo, Bærum, Kolbotn, Horten, Tromsø og Stavanger.

Alle klubbene fikk sin egen personlige garderobebibliotekar som også fungerte som kontaktperson for klubben og et bindeledd mellom klubbene og prosjektlederen ved !les. Til sammen var 15 bibliotekarer med i pilotprosjektet. Bibliotekaren er den fremste formidleren i prosjektet. I tillegg har alle klubbene fått tilbud om besøk av forfattere og/eller idrettsutøvere. I samråd med klubbenes trenere har bibliotekarene avtalt antall besøk, noe som imidlertid har variert fra klubb til klubb.

Enkelte klubber arrangerte egne klubbkvelder med pizza og bok, grøsserkvelder rundt leirbål, fest med bok og rap på biblioteket. Ulike variasjoner og tilnærminger er tilpasset de enkelte klubbenes ønsker og behov.

Alle klubbene fikk en bokbag til odel og eie. Bagen innholdt et variert utvalg av 20-25 bøker med stor spennvidde i utvalget med tanke på nynorske titler, kjønn og utenlandske og norske forfatter. Også genrene varierte mellom blant annet faglitteratur, tegneserier, humor, drama og krim og spenning. Lydbøker var også representert i bagen. Tanken bak bokbagen var at dersom bøker var tilgjengelige i klubbene, ble lysten og muligheten til å lese større.

1.3 Målsettingen med evalueringen

Resultatene av prosjektets lesefremmende tiltak kan være vanskelige å synliggjøre etter så kort tid. Dette er en lang prosess der resultatene som eventuelt internaliseres ikke vil være umiddelbart tilgjengelige. På den annen side viser rapporten at det på flere nivåer faktisk har skjedd positive endringer.

Et samarbeid mellom idretts- og biblioteksektoren er nytt. Det tar tid før holdninger endres og vaner innarbeides. Målet med denne undersøkelsen er derfor først og fremst å kartlegge tendenser som kan legges til grunn for det videre arbeidet med prosjektet.

Vi ønsker å kartlegge:

1. Hvordan har pilotprosjektet fungert organisatorisk?
2. Hvordan har pilotprosjektet fungert som lesefremmende tiltak?
3. Har prosjektet hatt innvirkning på idrettsprestasjoner?
4. Har prosjektet hatt innvirkning på ungdommers syn på bibliotekarer og folkebiblioteket?

1.4 Metoder

Informantene for denne evalueringen er utøvere, trenere og bibliotekarer. Informasjon er samlet gjennom kvantitative og kvalitative metoder som spørreundersøkelse og intervju.

Samtlige utøvere, trenere og bibliotekarer som deltok i «Idrett og lesing» mottok et spørreskjema per e-post som de responderte anonymt. Skjemaet ble laget i samarbeid med Abm-utvikling og er av typen «questback».

Fire klubber ble plukket ut til den kvalitative undersøkelsen. I hver av disse ble det gjennomført intervjuer med fire utøvere og trenere, samt bibliotekarer. Dette ble gjort for å få mer informasjon om hva som ligger bak tallene, og for å sjekke at tendensene var sammenfallende. Den kvalitative undersøkelsen ga også muligheten til å gå dypere inn i enkelte av emnene det var ønskelig å sjekke grundigere. Spørsmålene var forhåndsprodusert, men det forelå ingen strukturert intervjuguide for gjennomføringen av intervjuene.

1.5 Utvalg

I den kvantitative delen fikk samtlige som var involvert i prosjektet tilsendt spørreskjemaet. 75 utøvere, åtte trenere og ni bibliotekarer svarte på skjemaet.

52,2 % av skjemaene til utøverne ble besvart av gutter og 43,8 % av jenter. To av bibliotekarene var menn, mens det var fem mannlige trenere.

I den kvalitative delen ble det intervjuet spillere på et aldersbestemt gutte- og jentelag, samt gutte- og jentespillere i ulike aldersgrupper fra to forskjellige klubber. Klubbene representerer fire ulike idrettsgrener. Dette ble gjort for å sikre bredden i undersøkelsen. Utøverne som ble intervjuet er valgt tilfeldig.

Det er ikke tatt hensyn til utøvernes kjønn eller alder i evalueringen.

2. BOKBAG

2.1 Lesere?

Bokbagen utgjør, sammen med bibliotekaren, kjernen i prosjektet og alle klubbene fikk, som nevnt, en bag til odel og eie. Utlånssystemet varierte fra klubb til klubb. Noen klubber hadde bagen stående i klubblokalet slik at alle utøverne kunne låne/lese bøker når de selv hadde lyst. I andre klubber kontrollerte trenerne utlånet, mens enkelte klubber også lot bibliotekarene ha det fulle ansvaret for bagen og utlån.

Det viktigste spørsmålet i rapporten er hvorvidt bøkene blir lest. Svarene er oppløftende: Hele 76 % av utøverne har lest bøker fra bagen.

Også utdrag fra intervju bekrefter de positive tallene fra den kvantitative delen av undersøkelsen:

«Jeg har lest alle bøkene jeg har lånt, ca 15 stykker og 3 lydbøker. Jeg har anbefalt fotballbøkene til de andre gutta. Les de sier jeg!». Gutt 13 år

«Jeg har lest Da Vinci koden pluss en til. Veldig spennende!». Jente 14 år

«Leste og likte alle bøkene om Harry Potter og Kaoskrigeren. Har også lest mange flere, men husker ikke navnene nå». Gutt 15 år

«Jeg har ikke lest noen av bøkene, men dro på biblioteket for å låne. Jeg har tenkt å låne fra bagen på mandagen som kommer». Gutt 12 år

«Jeg har lest Anne + Didrik = Baby. Spesielt og bli gravid i så ung alder». Jente 15 år

Utøverne ble også stilt spørsmålet: hvor godt likte du bokbagen?

I dette spørsmålet ligger det underforstått hvordan de liker bagen som idé og innholdet i den. Ved å sjekke svarene fra den kvalitative undersøkelsen mot respondentenes kvantitative svar, kan vi få et mer helhetlig bilde av utøvernes holdning til bokbagen.

81,1 % svarte at de likte bokbagen «svært godt» eller «godt», 17,6 prosent svarte «middels», mens 1,4 % svarte «dårlig» eller «svært dårlig».

Et overveldende flertall er altså svært positive til bagen.

Fra den kvalitative delen kan man lese følgende svar fra utøvere:

«Bra at noen tar initiativ og gjør dette. Det er jo stort aldersspenn på bagen og et stort utvalg». Gutt 13 år

«Bra, da slipper jeg å springe rundt selv – jeg har dårlig tid». Jente 15 år

«Bokbagen er fin – det er lurt, mange muligheter!». Jente 17 år

«Bøkene i bagen er mye bedre enn dem på skolebiblioteket». Gutt 15 år

«Veldig fornøyd!». Gutt 14 år

I samtalene kom det frem at alle som ble intervjuet var positive til bokbagen og at de syntes dette var en god ide. Det gjaldt også utøverne som enda ikke hadde lest noen av bøkene.

En gutt på 15 år hadde ikke lest noen av bøkene, men sa:

«… bra, og jeg tror det får flere til å lese».

En gutt på 19 år begynte å lese en av bøkene, men syntes den var litt vanskelig. Han var likevel positiv til bagen og sa:

«Godt initiativ, dette er med på å få oss til å lese mer og bli inspirert».

Tallene over viser at bøkene faktisk blir lest og sitatene tyder på at utøverne er fornøyde med bagen som idé og i forhold til bokutvalg. Om bøkene kom til å bli lest var et usikkerhetsmoment i prosjektet. Det ble naturlig å stille seg følgende spørsmål i forkant:

Kan det forsvares at klubbene får gratis bøker? Vil bagen stå å støve ned i en krok?

Resultatene fra den kvalitative og kvantitative delen viser derimot at dette ikke er tilfellet. Et flertall av utøverne leste en eller flere av bøkene og mente bokbagen var en god ide. Flere av utøverne reflekterte også over hvorfor dette var et bra tiltak.

2.2 Trenere

Blant trenerne var også bagen godt likt:

85,7 % svarte at de likte bagen «svært godt» eller «godt», 14, 3 % svarte «middels», men ingen sa den var «dårlig» eller «svært dårlig». Det er også interessant og et godt signal til utøverne at 71,4 % av trenerne faktisk leste en eller flere av bøkene selv.

Trenere er viktige signifikante andre i forhold til å øke leselysten blant idrettsutøvere. Det er viktig at de signaliserer at prosjektet er viktig. Nedenfor følger to sitater fra trenere som viser deres holdning til bagen:

«Bokbagen er en god ide – har man den i klubben blir det lettere å få utøverne til å lese. God smitteeffekt!».

«Innholdet i bagen er bra fordi det finnes noe for alle».

2.3 Formidlere

Hva synes bibliotekarene om bokbagen?

I begynnelsen var bokbagen standardisert med like titler til alle. Tilbakemeldingene fra bibliotekarene var at noen av bøkene var for ´voksne´ med hensyn til målgruppen. Det ble derfor laget en mer tilpasset bokbag til den enkelte klubb. Et annet moment for bibliotekarene var deres eget forhold til bøkene. Flere ytret at det var vanskelig å formidle bøker man selv ikke hadde et personlig forhold til. Dette er forståelig og noe som må videreutvikles i samarbeid med bibliotekarene. Samtidig har det aldri vært meningen at bøkene i bagen skulle være de eneste bøkene som ble formidlet i klubbene. Tvert i mot ble bibliotekarene oppfordret til å ta med andre anbefalinger. Noen av bibliotekarene gjorde det, mens andre gjorde det ikke. Nedenfor følger noen sitater fra bibliotekarer:

«Bagen ble bedre etter hvert som Monica gjorde den mindre voksen. Den må tilpasses alle klubber».

«Mye av innholdet skyter over mål, men utøverne kan modnes med bagen… fin bredde».

«Bra ide, men den bør kanskje være mer tilpasset målgruppen… Bag nummer to var veldig bra!».

«Bokbagen bør være levende!».

«Gutta fikk en bra bag. Flu Hartbergs tegneserie = fett. Til jentene hadde det vært fint med en blanding av lette voksenbøker og ungdomsbøker».

Bibliotekarene ser ut til å vurdere innholdet mer enn konseptet ?bokbag?, mens ingen av utøverne kommenterer innholdet i bagen eller påpeker at bøkene er mer for voksne. Dette kan indikere (i) at bibliotekarene har fokusert på de bøkene som treffer målgruppen, og (ii) at bibliotekarene vurderer bagen profesjonelt og ut fra tidligere erfaringer med ungdom. En av målsettingene til !les er at bagen skal inneholde litteratur for både den uerfarne og erfarne leser. Det bør derfor vurderes et tettere samarbeid mellom de ulike aktørene som !les, bibliotekarer, utøvere og trenere for fremtidige hvordan den fremtidige bokbagen bør være. En mulighet kan være å ha en fast stamme med bøker for å sikre at eksempelvis nynorske bøker kommer inn og for å stimulere mangfoldet. Dette kan kombineres med at bibliotekarene får en fast kvote bøker som kan kjøpes inn til klubben slik at bagen blir levende og kompletteres etter hvert. På den måten kan bagen lettere tilpasses den enkelte klubb.

2.4 Fungerer bagen?

Jamfør opplysningene over må det imidlertid konkluderes med at bokbagen er en suksess. Et stort flertall av utøverne har faktisk lånt og lest bøkene i bagen. Tendensen her er sterkere enn forventet, samtidig som bokbagen ikke har blitt skikkelig innarbeidet i alle klubbene. Det er derfor en mulighet for at tallene kan bli enda høyere på sikt.

3. INSPIRERENDE FORBILDER?

3.1 Utøvere og trenere

Alle klubbene i pilotprosjektet fikk tilbud om besøk av idrettsutøvere og/eller forfattere for å inspirere til lesing gjennom bruk av rollemodeller, og for å gjøre noe «ekstra» for klubbene.

Forfatter av boken, «Kaoskrigeren», Annette Münch var på besøk i seks av klubbene. Hun ble forespurt om å besøke klubber fordi hun er ung og selv har vært idrettsaktiv. I tillegg handler boken hennes blant annet om kampsport. I fire av klubbene var hun sammen med Aslak Hartberg, kjent fra rap-gruppen «Klovner i kamp». Hartberg har skrevet soundtracket til boken og, sammen med Münch, laget en forestilling som blander bok og rapmusikk. Arild Stavrum bidro som gjestetrener og bokinspirator i flere fotballklubber, mens fotballspiller Jonna Samuelsen fra Viking besøkte klubber i Stavanger-området.

I tillegg har forfatterne Vigdis Hjorth og Reidar Kjeldsen besøkt en klubb hver. Prosjektleder Monica Helvig har også besøkt 11 av klubbene og har bakgrunn som landslagsutøver i karate.

Ser man på svarene fra utøverne om hvordan de likte besøkene er tallene svært positive:

80,9 % likte besøket/besøkene «svært godt» eller «godt», 13, 2 % synes besøket/besøkene var «middels», mens 3 % mente besøket/besøkene var «dårlig» eller «svært dårlig».

«Vi fikk besøk av Arild Stavrum, veldig nyttig.  Jeg lærte mye». Gutt 12 år

«Annette Münch – det var spennende!». Gutt 15 år

«Fint med den boken til Annette Münch. Hun hadde sittet foran PC-en lenge og skrevet, og det var bra for den var veldig spennende». Gutt 16 år

«Besøket var veldig spennende!». Jente 17 år

Under intervju ble utøverne spurt om besøkene inspirerte dem til å lese. Svarene var enstemmig positive:

«Ja, han fikk meg til å bli mer opptatt av det». Gutt 13 år

«Ja, jeg synes aldri det var så veldig spennende, men når de snakket om det ble det kjempegøy! Før hatet jeg å lese – nå elsker jeg å lese! «. Gutt 13 år

«Ja, fordi før leste jeg ingen bøker, men etter at de kom med alle de bøkene har jeg begynt å lese mer». Gutt 14 år

«Ja, jeg fikk vite hva boken handlet om. Opplesningen gjorde meg nysgjerrig». Jente 16 år

«Ja, det var spennende med musikken. Bra performance! Også fordi boken handlet om kampsport». Jente 16 år

Trenerne ble også spurt om deres oppfatninger av besøkene fra idrettsutøvere og forfattere:

85,7 % mente at besøket/besøkene var «svært gode» eller «gode», mens 14, 3 % mente at besøket/besøkene var «middels».

Nedenfor følger noen sitater fra trenere:

«Utøvernes respons var bra! Rapperen gjorde det levende og fengende. De yngste fulgte veldig godt med»»Besøket gjorde bøkene levende. Etterspørselen etter bøker var mye større etterpå»

«Besøkene var utrolige vellykkede. Arild Stavrum ble helten og inspirerte stort»

3.2 Effekt

Det er tydelig at besøkene fra idrettsutøvere og forfattere var inspirerende både for utøvere og trenere. Besøkene fungerte som en energiinnsprøytning og var et viktig supplement til besøkene fra garderobebibliotekarer. Det virker også som om denne effekten sitter i lenge. Noen av utøverne ble intervjuet en tid etter besøkene, men fortalte likevel levende og engasjerende om dem.

Forfatter- og idrettsutøverbesøk er med andre ord en viktig del av prosjektet som bør inkluderes i den videre satsningen. I tillegg til den direkte kontakten med utøverne, inspirerer kjente idrettsutøvere til lesing gjennom boktips på www.bokpallen.no og opptredener i media. Denne kombinasjonen er viktig for prosjektet. Les mer om bokpallen.no senere i rapporten.

4. LITTERATUR SOM AVKOBLING

4.1 Prosjektets utgangspunkt

Restitusjon og avkobling er viktig for utøvelse av idrett. Dette har vært en av tankene bak koblingen mellom idrett og lesing. Som idrettsutøver er det helt essensielt å kunne slappe av, hvile og koble hodet over på en annen kanal. Bøker er en av de viktigste avkoblingssyslene vi har. Det finnes ingen elementer av lyd eller blinkende lys som forstyrrer. Kun møtet mellom leser og bok.

Vårt utgangspunkt har vært at bøker kan brukes for å bli en bedre idrettsutøver. Det å lese før eller etter en trening eller konkurranse kan rett og slett være mental trening. Stefan Holm, en kjent svensk høydehopper, sier at det å lese en bok kan sammenlignes med en god treningsøkt – man havner i en tilstand av total tilstedeværelse. Med andre ord konsentrasjon, noe som er svært viktig for en idrettsutøver.

Det jobbes med å finne frem til relaterte forskningsprosjekter på dette området. Flere undersøkelser underbygger påstanden om at hvile og restitusjon øker prestasjonsevnen, men finnes det litteratur og forskningsresultater som underbygger påstanden om at lesing som et avkoblingsmiddel, men også som en verdi i seg selv, hever ferdighetsnivået hos idrettsaktive barn og unge, eller forbedrer deres motorikk?

4.2 Utøvernes forhold til avkobling

Utøverne ble bedt om å rangere følgende påstand: Jeg føler at jeg slapper av når jeg leser. 78,4 % sier at utsagnet stemmer «svært godt» eller «godt», mens 13,5 % mener det passer «middels».

I den kvalitative undersøkelsen spurte vi om utøverne mente det var viktig å koble av og tenke på andre ting enn trening:

«Ja, jeg leser eller ser på tv – noen ganger spiller jeg playstation». Gutt 13 år

«Ja, med lesing!». Gutt 13 år

«Det er veldig nyttig med bøker når kampene er forsinket, og for å ikke bli kjempenervøs!». Jente 16 år

«Ja, jeg setter meg godstolen og leser. Eller rett før jeg legger meg. Slapper også av foran tv eller på PC-en». Gutt 15 år

«Jeg sykler og er sammen med venner. Når det er helt stille liker jeg å lese». Gutt 12 år

«Jeg liker å lese eller høre på musikk for å slappe av». Jente 14 år

«Det er viktig å hvile. Jeg hører på musikk og leser. Jeg leser for å få tiden til å gå når jeg er på konkurranser, og for å konsentrere meg om noe annet for ikke å bli så nervøs». Jente 16 år

Alle 16 som ble intervjuet mente det var viktig å koble av og at lesing var et viktig avkoblingsmiddel. Flere nevnte også at det å lese kunne hindre dem fra å bli nervøse foran treninger og konkurranser. Funnene bekrefter vårt utgangspunkt som mer beskrevet i 4.1.

4.3 Trenerne

Trenere ble spurt mer direkte om de trodde at økt fokus på litteratur bidrar til å heve utøvernes idrettsprestasjoner. 50 % svarte «ja», 25 % «litt», 12,5 % «nei» og 12,5 % «vet ikke».

Ettersom prosjektet ikke har pågått over lengre tid, er denne effekten imidlertid vanskelig å måle. Videre utvikling av prosjektet vil kunne gi bedre svar på hvor bærekraftig prosjektet er og hvilke endringer som eventuelt må gjøres for å oppnå målsettingen om lesing som en integrert del av idretten på alle nivåer. Det bør også legges vekt på å finne frem forskningsresultater og artikler på dette området.

Under intervjuene ble trenerne spurt om restitusjon og hvile er viktig for en idrettsutøver, og hvordan man best slapper av. Nedenfor følger noen svar fra trenerne:

«Ingen tvil om det! Stavrums tips for konsentrasjon var bra. Flere kjente utøvere må gå ut å si dette! Bøker er viktige. De krever konsentrasjon og gir kunnskap»

«Det er 100 % sikkert…bøker er viktige»

«Det er viktig. Jeg oppfordrer utøverne til å lese på samlinger og reiser. Det er viktig at treneren er med på å stimulere»

Det siste sitatet har et viktig poeng, fordi trenerne er en motor for prosjektet. For å få med utøverne er det viktig at trenerne gir uttrykk for at det er viktig å lese både med tanke på idrettsprestasjoner og livet utenom. Riktig og god informasjon til trenere bør derfor prioriteres i den neste fasen av prosjektet.

En gutt på 13 år sa for eksempel:

«Coachen vår oppfordrer oss til å lese på reiser og ellers. Det gjør at vi snakker mer om bøker».

5. BIBLIOTEKARER OG BIBLIOTEK

5.1 Utgangspunkt

Bibliotekarer er de fremste formidlerne i prosjektet. De har stor kjennskap til litteratur blant ulike målgrupper og er vant til å omgåes barn og ungdom gjennom blant annet skoleverket. Idrettsarenaen er en ny og spennende arena å rekruttere lesere fra. Erfaringene fra pilotprosjektet viser også at bibliotekarene i stor grad motiverte idrettsungdom til å bli mer interesserte i litteratur. Samtidig ga enkelte av bibliotekarene også uttrykk for at de lærte mer om den spesifikke idretten der ungdommene var aktive. En av bibliotekarene var for eksempel med under en håndballtrening og fikk tips om hvordan hun kunne bli en bedre håndballspiller, samtidig som laget fikk boktips fra henne. Stemningen har kanskje et potensial til å bli mer uformell i et treningslokale enn i et bibliotek?

5.2 Bibliotekarer som formidlere

Utøverne ble spurt om hvor godt de likte besøkene fra garderobebibliotekarene. Hele 80,9 % svarte at de likte besøkene «svært godt» eller «godt», 13, 2 % svarte «middels», mens 3 % likte besøkene «dårlig».

«Jeg likte besøkene, fikk mye fin info og også mye praktisk i forhold til særemnet». Gutt 19 år

«Jeg trodde de bare var på biblioteket. Nå vet jeg mer om hva de gjør». Jente 15 år

Bibliotekene har som uttalt mål å drive utadrettet virksomhet og «Idrett og lesing» er derfor en glimrende anledning til å nå nye brukergrupper. Erfaringene fra besøkene av bibliotekarer skårer like høyt på popularitetsskalaen som besøkene fra idrettsutøvere og forfattere. Det er en gledelig erfaring og signaliserer potensialet bibliotekarer har på idrettsarenaen.

5.3 Bibliotekbruk

En av bibliotekarene inviterte klubbene til biblioteket. Utover det har det ikke vært lagt opp til noen «promotering» av folkebibliotekene. Vi tror likevel prosjektet vil kunne øke besøksprosenten ved folkebibliotekene ettersom lesing blir en mer integrert del av idretten. Besøk av garderobebibliotekarer i idrettsklubber vil være en viktig bidragsyter til å gjøre ungdommen mer nysgjerrige på bibliotekenes mange muligheter.

Vi spurte utøverne om de benytter seg mer av folkebiblioteket etter at klubben ble med i «Idrett og lesing». 12 % svarer «ja», 30,7 % svarer «litt», mens 56 % svarer «nei».

Setter man tallene inn i et større perspektiv får vi et mer oppløftende bilde enn de umiddelbart viser. Det er for eksempel positivt at til sammen 42,7 % av utøverne har benyttet biblioteket litt oftere enn de gjorde tidligere. Det er derfor grunn til å tro at enda flere vil besøke bibliotekene etter hvert som prosjekt utvikles og omfavner flere idrettsungdommer.

Også i den kvalitative undersøkelsen ble utøverne spurt om de har besøkt biblioteket mer etter at garderobebibliotekaren var på besøk.

«Jeg har lest ut de fleste bøkene i bokbagen, og har planer om å besøke biblioteket». Gutt 13 år

«En gang. Jeg lette etter bøker og oppdaget serien om Frans». Gutt 12 år

«Nei, jeg låner bøkene i bagen». Gutt 14 år

«Bibliotekarene fikk meg til å tenke på at jeg ikke går så mye på biblioteket mer». Jente 16 år

«Ja, men jeg lånte ikke bøker. Surfet på nettet og slappet av. Deilig at det er stille». Jente 15 år

Bibliotekarenes gode inntrykk og fokus på bøker kan være årsaker til at en del av utøverne benytter seg av biblioteket oftere enn tidligere. En bibliotekar gir naturlig nok også assosiasjoner til bibliotek. Kanskje utøverne tenker tilbake på bibliotekbesøkene da de var yngre?

6. ORGANISERING

6.1 Kontakten mellom bibliotekarer og prosjektleder

Kontakten mellom prosjektleder og bibliotekarer har vært en viktig del av prosjektet. Prosjektleder har fungert som koordinator i forhold til å arrangere besøk av idrettsutøvere og forfattere, og ved spesielle klubbkvelder som for eksempel pizza med bokprat og grøsserkveld rundt bålet. Prosjektleder har også fungert som en pådriver for bibliotekarene og som informasjonskilde og informasjonsinnsamler. Informasjon og tilbakemelding på alt fra bokbag til besøk fra bibliotekarer har vært viktig, og kommunikasjonen har foregått via e-post, telefon og seminarer, men også ved personlige møter i klubb og på bibliotek.

På spørsmål om hvordan kontakten med prosjektleder har vært sier 88,9 % at den har vært «svært god» og 11,1 % at den har vært «god».

Vi spurte det samme spørsmålet under intervju:

«Det har vært et flytende og godt samarbeid»

«Utrolig bra. Rask, godt forberedt og forståelsesfull»

6.2 Kontakten mellom bibliotekarer og trenere

God kommunikasjon mellom trenere og bibliotekarer er viktig for prosjektets fremdrift. Bibliotekarer og trenere avtaler selv tidspunkt og sted for besøk, og for hvordan besøkene best mulig kan utnyttes. At disse aktørene samhandler godt er viktig for at prosjektets gjennomføring og for at arbeidsmengden til bibliotekarene ikke blir unødvendig stor.

Bibliotekarene fikk spørsmål om hvordan samarbeidet med trenere hadde fungert: 12,5 % svarte «svært godt», 37, 5 % «godt», 25, 5 % «middels» og 25, 5 % «dårlig».

Det samme spørsmålet ble stilt under intervju:

«Når vi har vært i klubben har det vært veldig bra, men det har vært litt vanskelig med mailing. Jeg har ikke alltid fått svar»

«I den ene klubben har det vært glimrende. I den andre har det vært litt tyngre. Treneren er hyggelig, men han har dårlig tid»

«Kjenner treneren fra før, så det er ok. Men det har ikke alltid vært like lett å få tak i ham på mail eller telefon. Det tar tid å lage avtaler»

Under samtaler med bibliotekarene ble kommunikasjonen med trenere diskutert. En gjennomgående erfaring fra bibliotekarene var at trenerne er hyggelige og positive personer, men ofte vanskelige å få tak i. Årsakene til dette hevdes å være at trenerne er ute og reiser i forbindelse med konkurranser og turneringer, at trenerjobben utøves på fritiden, og at jobb og familie gjør at tiden ikke strekker til slik man alltid ønsker. Manglende respons fra trenerne har derfor ikke vært et resultat av manglende vilje, men derimot av tidspress.

Sammenligner vi svarene fra bibliotekarer med trenerne i forhold til samarbeidet disse aktørene i mellom, sier 85,8 % av trenerne at de har hatt et «svært godt» eller «godt» samarbeid med bibliotekarene. Ingen vurderer samarbeidet som dårlig.

Trenerne opplever kanskje i større grad å få raskere kontakt med bibliotekarer enn omvendt?

Under intervju sa trenerne:

«Kontakten har vært bra, og kontinuerlig»

«Veldig greit»

«Veldig bra! Vi kjenner hverandre litt fra før»

I pilotprosjektet har kontakten mellom trenere og bibliotekarer vært litt vilkårlig. Det har ført til at flere bibliotekarer har brukt mye tid i telefonen eller på mail for å gjøre avtaler med trenerne. Målet er at bibliotekarene skal bruke mye av tiden til formidling og mindre på koordinering. I den videre utviklingen av prosjektet bør det derfor legges opp til en variant der besøkene planlegges på forhånd. Eksempelvis på et regionalt oppstartsmøte der bibliotekarer og trenere møtes. !les har satt i gang arbeid med å kontakte eksisterende og nye potensielle garderobebibliotekarer. I tillegg er det sendt ut informasjon om prosjektet til en rekke idrettslag og klubber gjennom idrettskretsene for å rekruttere flest mulige nye deltakere i prosjektet innen 2007. Det jobbes for tiden med en plan for hvordan !les kan gjennomføre en storoffensiv mot ulike idretter rundt omkring i Norge.

Seminarer
Seminarer har jevnlig blitt arrangert for garderobebibliotekarer som en informasjons- og inspirasjonskilde. I tillegg har seminarene fungert som en arena der garderobebibliotekarer kunne drøfte erfaringer fra pilotprosjektet.

Bibliotekarene ble spurt om hvordan de likte innholdet på seminarene. 87,5 % svarte «svært godt» og 12,5 % svarte «godt».

Under intervju sa enkelte:

«Inspirerende!»

«Seminarene var bra. Det var fint å utveksle erfaringer»

«Seminarene var godt forberedt. Jeg husker spesielt godt Rosenløw Eegs foredrag»

«Det har vært bra! Jeg har hatt nytte av innholdet i annet arbeid også. Det har vært bra for å sette i gang tankeprosesser»

Seminarene har vært et positivt tiltak for bibliotekarene. I pilotprosjektet ble seminarene gjennomført i Oslo, men det kan være gunstig å holde regionale samlinger når prosjektet skal videreutvikles.

7. LESER UTØVERNE MER?

Ovenfor har vi fått bekreftet at bøkene i bokbagen blir lest og at utøverne liker besøkene av idrettsutøvere, forfattere og bibliotekarer. Men leser de totalt sett mer nå enn før klubbene ble med i «Idrett og lesing»?

33 % svarte «ja», 42,2 % «litt» og 24 % «nei» på det spørsmålet.

Ser vi nærmere på kvalitative svar under intervju, svarte utøverne følgende:

«Jeg har i hvert fall lest en bok mer enn jeg ellers ville ha gjort». Jente 15 år

«Ja, jeg har fått tak i nye og spennende bøker som jeg har lest». Gutt 15 år

«Ja, jeg har blitt skarpere til å lese. Lydbøkene hjalp meg. Jeg har lest bøkene selv etterpå. Prosjektet fikk motoren min i gang, og da tenkte jeg: lesing er en veldig gøy ting!». Gutt 12 år

«Nei, egentlig ikke. Har alltid likt å lese». Jente 14 år

«Ja, jeg bor langt fra biblioteket. Det er lettere å finne noe å lese når vi har bokbagen». Jente 16 år

Utøverne ble også spurt om de var blitt mer opptatt bøker:

«Ja, nå har jeg fått vite om andre typer bøker. Spenning for eksempel». Jente 16 år

«Jeg har lært mer om bøker, men vet ikke om jeg er mer opptatt av det». Jente 13 år

«Jeg vet ikke om det er på grunn av prosjektet, men jeg er mer opptatt av bøker nå enn før». Gutt 19 år

Tallene og sitatene ovenfor er oppløftende resultater. Som vi ser er det et flertall av utøverne som sier de har lest mer som følge av prosjektet ?Idrett og lesing?. At vi kan spore en slik utvikling etter pilotprosjektet gir motivasjon til å fortsette det arbeidet som allerede er gjort. Tar man utgangspunkt i tallene ovenfor ser vi at det for eksempel fremdeles er 42 % som kan lese mer og 24 % som kan lese litt.

8. AVSLUTNING

Organisatorisk har prosjektet fungert godt. Det er avdekket et forbedringspotensial i forholdet mellom trenere og bibliotekarer. En mulig løsning er å ha oppstartsmøter i hver enkelt region der bibliotekarer og trenere treffes og en møteplan for sesongen lages. En ny organisering av bokbagen bør også vurderes. En blanding av en felles stamme med bøker og individuelt tilpasset litteratur til den enkelte klubb virker som en god løsning. Bibliotekarene bør involveres i større grad i dette arbeidet enn under pilotprosjektet.

Det er vanskelig å måle om prosjektet har hatt innvirkning på idrettsprestasjoner etter så kort tid, men et flertall av utøverne mener at lesing er et viktig avkoblingsmiddel. Flere av utøverne sier også at de bevisst leser bøker i konkurransesituasjoner for å dempe nervøsitet. Dette er tendenser som kan måles tydeligere senere i prosjektfasen.

Prosjektet har vært med på å gi utøverne et positivt inntrykk av bibliotekarer og biblioteket. Et overveldende flertall likte besøkene fra garderobebibliotekarer og flere utøvere har besøkt folkebibliotekene som en direkte følge av prosjektet.

Tendensene i undersøkelsen er så klare at det kan konkluderes med at pilotprosjektet «Idrett og lesing» har vært vellykket. Funnene i den kvalitative og kvantitative undersøkelsen er sammenfallende, noe som bekrefter tendensene ytterligere. Bokbagen er godt likt og et flertall av utøverne har lest en eller flere bøker derfra. Evalueringen avdekker også at interessen for, og bevisstheten rundt, bøker er større som en direkte følge av økt fokus på lesing i klubbene. Besøk av idrettsutøvere og forfattere har stimulert til leselyst, og utøverne leser totalt sett mer enn tidligere.

Som et lesefremmed tiltak har dermed prosjektet fungert meget godt.

Sigurd Pettersen, Hopplandslaget:
«Litteratur har vært en måte å koble av på, for meg som idrettsutøver. Lange dager og kjedelige steder er også lette å drepe med en god bok. Når en i tillegg er drittlei romkameraten og trenger litt fred og ro, er boka god å ha.»

9. NYE TILTAK OG VEIEN FREMOVER

Prosjektet Idrett og lesing er i stadig utvikling og Foreningen !les jobber offensivt med å integrere lesing som en like naturlig del av idretten som oppvarming og nedjogg. Resultatene fra denne rapporten er positive og gir motivasjon til det videre arbeidet med prosjektet. Det er riktig nok noen utfordringer som !les, i samarbeid med våre medspillere, må jobbe for å utvikle enda bedre.

Under Norway Cup på Ekebergsletta fra 29. juli til 4. august hadde !les en stand på området. Her ble det laget en hjemmekoselig atmosfære hvor tanken var at utøverne kunne slappe av med en bok mellom kampene. I tillegg ble det delt ut et restopplag fra ´Bok til alle´ på cirka 4000 bøker, gjennomført ulike aktiviteter og konkurranser, arrangert forfatterbesøk og møte med fotballprofiler. Kort sagt hadde vi to hovedmål med å være synlig under verdens største fotballturnering: Det ene var å stimulere til leselyst mens turneringen pågikk, samtidig som vi ønsket å rekruttere nye klubber til prosjektet. !les har utarbeidet en mer utfyllende rapport fra Norway Cup, men det er viktig å påpeke at vår tilstedeværelse ble vellykket av flere grunner.

Tross utfordrende arbeidsforhold like ved TV2-scenen, fikk vi mye igjen av å presentere oss på Ekebergsletta der 30 000 barn og unge var i fotballaktivitet. Flere benyttet teltet for å roe ned spenningsnivået med en bok, tegneserie, spill eller litteratur- og idrettsquiz. Forfattere besøkte standen, leste høyt og skrev autografer. De VM-klare fotballspillerne, Lene Mykjåland, Marie Knutsen og MelissaWiik, besøkte standen vår i løpet av turneringsuken. Landslagspillerne snakket om sine favorittbøker og betydningen av å lese for å forbedre sine fotballferdigheter. I tillegg var landslagstrener for herrer, Åge Hareide, på besøk og snakket om fotball og bøker fra TV2-scenen til spillere og trenere. Etterpå skrev han autografer og snakket med deltakere i teltet til !les.

!les gjorde en utmerket jobb i forhold til media under turneringen. Samtlige av besøkene, prosjektet Idrett og lesing og standens visjon fikk mye oppmerksomhet. I forkant hadde Dagsavisen og Aftenposten artikler og intervju på trykk om fotball og bøker. NRK kulturnytt dekket besøket av forfatter Steffen Sørum og gjorde et intervju av daglig leder i !les, Ketil Kolstad. Kanal 24 intervjuet Kolstad, prosjektleder for Idrett og lesing, Ole Ivar Storø, og forfatteren Annette Münch. De kvinnelige fotballspillerne ble intervjuet av Aftenposten og NTB, og i forbindelse med Åge Hareides besøk hadde vi notiser på forhånd i blant annet Aftenposten og flere lokalaviser, samt stor pressedekning fra ulike medier under besøket.

I juni og juli inngikk !les et samarbeid med fotballandslagene for J17 og J19. J17 hadde med seg en bokbag til Åpent Nordisk Mesterskap på Hamar i juni, og fotball.no skrev en lengre artikkel om det. J19 dro til EM på Island med en bokbag fra !les. Når kvinnelandslaget reiser til VM i Kina i september, har de også med seg en bokbag fra !les, og kanskje kan bøker bidra til å bringe Norge helt til topps under mesterskapet?

Sammen med idrettens eget forlag, Akilles, har !les inngått et samarbeid der det utlyses en skrivekonkurranse med fotball som bakteppe. Utlysningen er åpen, men !les ønsker ikke at dette skal være en konkurranse der ungdommer inviteres til å skrive. Det er et større ønske om, og behov for, at forfattere inviteres til å skrive en ungdomsbok for målgruppen 13-16 år med fotball som utgangspunkt for historien. Det er også viktig at boken kan videreutvikles til et seriekonsept, slik at konkurransen på sikt kan inkludere flere bøker, og ta utgangspunkt i flere idretter. Går alt etter planen utlyses konkurransen i Dagbladets Sportsmagasin 31. august, og andre kanaler, med innleveringsfrist av to-tre ferdigskrevete kapitler, samt synopsis for den videre handlingen, innen 1. desember. Lanseringen vil skje under Norway Cup 2008.

!les er i full gang med å utvikle bokpallen.no der profilerte idrettsutøvere kan legge ut sine boktips fortløpende. Nettstedet har ikke fungert optimalt frem til nå, men det jobbes med å forbedre både design, informasjon og menyvalg. I tillegg jobbes det aktivt med å rekruttere flere idrettsutøvere som kan gjøre sine boktips tilgjengelige via bokpallen. Videre vil !les aktivt jobbe med å produsere og publisere artikler og intervju med idrettsprofiler og forfattere på vår hjemmeside www.foreningenles.no   og www.bokpallen.no.

Den største utfordringen fremover nå blir å rekruttere 100 klubber til prosjektet. Det ble delt ut 3000 brosjyrer under Norway cup der klubbene kunne fylle ut informasjon og sende til !les. Dette fungerte ikke slik vi ønsket og foreløpig har bare to klubber meldt sin interesse. Det jobbes derfor med en handlingsplan for hvordan !les kan nå målsettingen om hundre nye klubber i løpet av 2007. Første steget !les har tatt er å få oversikt over idrettsklubber i Norge, og dernest kontakte disse med forespørsel om å delta i prosjektet. Samtidig som denne kontakten etableres, vil !les også rekruttere og samarbeide med garderobebibliotekarer som kan formidle bøker i klubbene.

13. juli 2007