Bok og pol: Med lesestoff i pulken

Lesestoff er viktig, også på polekspedisjoner, men hva skal man egentlig lese på slike turer?

NRKs program, Ut i naturen, tok sist tirsdag opp problemstillingen. Polfarer Børge Ousland offentliggjorde at Kjell Askildsens noveller ikke akkurat var lystig lesing:

– Ble helt deprimert bare av å lese Kjell Askildsen. Han er sikkert flink, men det passet bare ikke på en slik tur, dessverre! sa Ousland.

Behov for positiv litteratur

Ousland ble derfor invitert til Bok i P2 for å fortelle om hvilke bøker som egner seg til slike formål. Askildsen ble for depressiv, mens Papillion derimot var motiverende:

Kjell Askildsens noveller ble for depressiv lesing for Børge Ousland på vei mot Nordpolen.- Vi har jo med litteratur av litt forskjellig karakter. Men Askildsen der oppe i isen… det ble nok litt for langt nede i kjelleren å rote rundt i det grumset når du kjempet mot isbjørn og hvaler, og egentlig trenger noe som løfter deg opp, noe positivt som «stå på, gå på, dette klarer du», og ikke noe som handler om døden og at du ikke har noen venner igjen. Da passer det ikke, sa Ousland og la til:

Papillon var inspirerende for Ousland på polekspedisjon.- Jeg har hatt med Papillion av Henry Charrière, som handler om en straffefange som aldri gir opp å rømme, selv om han blir tatt gang på gang. Men til slutt klarer han det.

Ambjørnsen i sekken

Videre anbefalte den leseivrige polfareren blant annet Kilden av Gabriel Scott:

– Veldig jordnær og håndfast, handler om de enkle tingene i livet.

Dernest Hobbiten av Tolkien og andre litterære perler:

– Bilbo er jo på eventyr og må igjennom mange farer og vanskeligheter, og klarer det til slutt. Ulf Lundells Jack var med Ousland på tur. Det samme var Ingvar Ambjørnsens bøker, Markens grøde av Knut Hamsun og Pelsjegerliv av Helge Ingstad.

Mer åpen for tekst

Markens grøde av Knut Hamsun fikk plass i Ousland sekk.Ousland fortalte også om andre forfattere som havnet i Askildsen-kategorien:

– Hermann Hesses Narsiss og gullmunn fungerte ikke. Den ble litt for svevende med munker som tasset rundt på myke filttøfler og bare solskinn, mens jeg var på et litt annen plan og kjempet mot isbjørn og kulde ute i naturen.

I programmet fikk Ousland spørsmål om det skjedde noe med ham som leser da han var midt ute i ingenmannsland og om han da var mer åpen for en tekst.

– Ja, det tror jeg. På disse soloturene så er det bare to elementer: Det er den dialogen du har med deg selv og den dialogen du har med naturen. Du kommer dypere inn i naturen på en lang solotur enn hvis du er her hjemme eller hvis du er sammen med flere andre.

– Noe å bryne seg på

En annen herre med erfaring fra polekspedisjoner, er forleggeren Erling Kagge. I følge Kagge er det viktig at lesestoffet gir nye tanker og ikke veier for mye.

– Hvis det er ordentlig slitsomt, som for eksempel å gå til Nordpolen, så blir man så sliten at man ikke har så mye overskudd igjen. Da er det kanskje hyggelig å ha med seg Det nye testamentet eller lignende, som man kan lese litt i og få nye tanker, sier han.

Men:

Erling Kagge leste Det gamle testamentet på vei til Sydpolen. – Man må ta hensyn til vekten. Det er om å gjøre ha med flest mulige tanker per gram. Til Sydpolen hadde jeg med en del buddhistisk litteratur, Det nye testamentet og en del andre bøker, og prøvde å porsjonere det utover turen.

Kagge hevder det skjer noe med leseropplevelsen når man er helt alene over tid og ikke får innspill fra noen andre enn seg selv.

– De inntrykkene man da får, virker mye sterkere på deg enn det de samme bøkene ville gjort andre steder i sivilisasjonen. Det er en berikelse. Derfor har det vært viktig for meg å ha med litt vanskelig tilgjengelige bøker, slik at jeg har noe å bryne meg på underveis.

– Jeg kunne gjerne hatt med meg Kjell Askildsen, men jeg tror det er en fordel å være kjent med forfatterskapet hans i utgangspunktet, legger han til.

Få flere spreke boktips på www.bokpallen.no