Mine formidlingsteknikker

Marit Hallen jobber som forteller og bibliotekar ved Deichmanske bibliotek, avdeling Torshov. Hun har holdt kurs i muntlig formidling som en del av Foreningen !les sine formidlingskurs i ulike fylker i 2012 og 2013.

Jeg har formidlet litteratur til ungdom daglig i ti år. Dette ga meg mer og mer lyst til å fortelle hele historier. Derfor begynte jeg å studere muntlig fortelling på Høgskolen i Oslo. Samtidig fikk jeg muligheten til å presentere ungdomsbøker på IBBY – Norsk barnebokforums høstkurs. Mens jeg forberedte kursene slo det meg at teknikkene jeg lærte på fortellerutdanningen med hell kunne benyttes i formidlingsjobben min. Gjennom studiet ble jeg stadig mer oppmerksom på egne indre bilder. Muntlig fortelling blir kalt fattigmanns kino, og nettopp det å utvikle og formidle indre bilder er det viktigste redskapet en historieforteller har. Dette har videre resultert i at jeg har holdt en rekke formidlingskurs for både bibliotekarer og lærere.

I denne artikkelen vil jeg dele noen av prinsippene jeg går gjennom på kursene mine. Tanken er å bevisstgjøre dere på hvilke verktøy dere har til disposisjon, og hvordan dere som formidlere i større grad kan ta i bruk ulike innfallsvinkler til de forskjellige bøkene dere presenterer.

Handlingsreferatet
Dette er kanskje den mest benyttede formidlingsteknikken. Faren med et handlingsreferat er imidlertid at vi forteller for mye og dermed risikerer å miste lyttere og potensielle lesere underveis. Jeg synes dette særlig viser seg i forbindelse med lettlestbøker, der vi plutselig har fortalt hele historien, og fantasybøker med et så komplekst univers at det er vanskelig å gi handlingsreferatet mening. Huskeregel: Et handlingsreferat bør alltid være kort! Tenk for øvrig alltid gjennom om det må være der i det hele tatt.

Innfallsvinkler
Ta en scene fra boka. Gjerne en scene med mye dramatikk. Se for deg denne scenen for ditt indre øye. Legg merke til farger, lukter, lyder og følelser. Beskriv omgivelser og stemninger.

Presenter en av karakterene i boka
Tenk gjennom hvordan du forestiller deg at personen ser ut. Beskriv vedkommende med mange detaljer. Hvem er denne personen? Hvilke egenskaper har personen? Styrker og svakheter? Hvordan er forholdet til venner og familie? Hva er utfordringen/agendaen til personen?

Knytt boka til eget liv
Minnes du en episode fra ditt eget liv? Gjenkjenner du en følelse eller stemning? Å by på seg selv kan være utfordrende, men min erfaring er at det virkelig verdsettes. Gjenkjennelse er ofte en motiverende faktor når vi velger bøker.

Knytt boka til livet generelt
Bruk en aktuell sak fra nyhetsbildet. En film som går på kino eller en historisk begivenhet tilhørerne har et forhold til. Min erfaring er at man kan få mange fine og viktige samtaler rundt temaer i en bok. Samtaler som har en verdi i seg selv.

Høytlesning
Høytlesing kan være effektfullt, særlig dersom du ønsker å gjengi en stemning eller få fram bokas humor. Husk at det som virker som en passe lengde når du leser inni deg, ofte blir mye lengre når du står der foran gruppa og leser høyt. Les høyt for deg selv på forhånd og marker hvor du eventuelt kan hoppe over noe.

Du kan med hell ha de ulike innfallsvinklene i hodet mens du leser bøkene som skal presenteres. Legg merke til scener som kan fryses, beskrivelser av personer og omgivelser og ikke minst vær bevisst bildene disse beskrivelsene skaper i ditt hode. Vekkes minner fra eget liv? Får du assosiasjoner til aktuelle eller historiske episoder?
Noter underveis. Dersom du skal formidle flere bøker etter hverandre kan det være fint å flette inn noe som binder bøkene sammen. Les et dikt, fortell en liten historie/anekdote eller liknende.

Ulike målgrupper kan kreve ulike tilnærminger, både i valg av bøker og presentasjonsform. Min erfaring er at alle grupper setter pris på at vi byr på oss selv og deler selvopplevde anekdoter, men et fotballag og en pensjonistforening verdsetter ikke nødvendigvis de samme fortellingene. Det er likevel slående å se hvordan vi deler de følelsesmessige erfaringene, uansett alder og kulturell bakgrunn.

La oss bruke Khaled Hosseinis Drageløperen som eksempel: De aller fleste kan gjenkjenne følelsen av å ikke være bra nok i en foreldres øyne, skyldfølelsen over ikke å ha våget å stille opp for en kamerat når han trenger det, eller gleden over å endelig vinne en konkurranse man har forberedt seg til over lang tid. Ved å trekke fram disse følelsene, kan man oppleve at romanen ikke bare er viktig i historisk og politisk sammenheng, men også på det personlige plan for tilhørere uansett bakgrunn og livserfaring.

Nye arenaer
Når du blir invitert til å snakke for en gruppe mennesker som ikke selv har oppsøkt en litteraturformidlingssituasjon, vil det naturlig nok være en del utfordringer i forhold til enkeltes motstand mot lesing og dermed også mot oss som formidlere. I disse situasjonene, enten det er i en garderobe eller på et eldresenter, er det viktig med en god dialog i forkant. Vær sikker på at deltakerne vet at dere kommer, og at de vet hva som er hensikten med besøket. Undersøk også om det er forberedt et egnet rom og bli enige om en tidsramme. Spør gjerne kontaktpersonen om det er noe deltakerne er spesielt opptatt av for tiden. Er det for eksempel et samtaleemne som engasjerer mer enn andre?

Rød tråd
Jeg liker å ha en «rød tråd» i bøkene jeg velger. Ved å velge et tema og så belyse dette med bøker fra ulike sjangre – en fortelling eller et dikt, en anekdote fra eget liv, og så knytte det hele opp til noe deltakerne kan relatere til – opplever jeg ofte at fine samtaler oppstår. For meg er disse samtalene viktig. De gir meg en pekepinn på hvem lytterne mine er og hva de er opptatt av. Jeg er opptatt av at formidlingsstunden skal oppleves verdifull, også for de lytterne som ikke nødvendigvis akkurat der og da velger å lese en bok. Dersom vi formidler til mindre barn, kan disse samtalene ta helt av. Det kan være lurt å si at nå hører vi på tre til, før man mister kontrollen helt.

Uansett om dere velger å bruke et gjennomgangstema eller ikke, er det viktig at bøkene dere velger spenner vidt, både i forhold til sjanger og vanskelighetsgrad. Velg bøker dere selv liker! Formidlerens engasjement og leseglede smitter.

Til slutt vil jeg dele en positiv opplevelse med dere. I en klasse med svake lesere som kom til biblioteket en gang i måneden, var det en elev som holdt på med den samme boka i et helt skoleår. Romanen var Dødsengler av Matt Whyman. Måned etter måned fortalte han engasjert om romanen og viste hvor langt han hadde kommet. Tre år seinere dukket han igjen opp på biblioteket. Han ville lese boka på nytt. Han husket ikke lenger hva den het, men vi fant i fellesskap ut av det. Jeg spurte om han var pålagt å finne en bok gjennom skolen, men det viste seg at han kom på eget initiativ. Det er med andre ord ikke alltid lytterne våre blir storlesere, men dersom de har hatt et positivt møte med en tekst, så har vi som formidlere bidratt til å gi en god opplevelse og en viktig erfaring.

Lykke til!

Av Marit Hallén
Forteller og bibliotekar