MC-treff i Drammen – en historie fra virkeligheten
Vår mann Bjarte Bakken tok formidlingsansvar da han møtte en noe fremmed målgruppe. Les hvordan her.
I forbindelse med prosjektet Les for meg, pappa! fikk vi i Foreningen !les en forespørsel fra Drammensbiblioteket om vi kunne komme og snakke om barnebøker og verdien av høytlesing. Forsamlingen var voksne, primært menn. Vi maser jo ofte på bibliotekarer om at de må ut å formidle, da skader det ikke å ta utfordringen selv.
Jeg fikk oppdraget, putta noen billedbøker i sekken, satte meg i bilen og kjørte til Drammen. Jeg så frem til å komme seg ut av kontoret og til å møte folket for å formidle litteratur. Jeg ankom Drammensbiblioteket og jo da, her var folk, her var voksne og her var primært menn. Utfordringen var derimot at forsamlingen var samlet for å se lysbilder fra motorsykkelsykkeltreff på det glade 70-tall, og ikke en prosjektleder med barnebøker i sekken og formaning om å lese høyt for barn. Jeg hadde altså havnet på MC-treff.
Jeg ser meg rundt. «Skal jeg snakke om viktigheten av å lese for barn for denne forsamlingen?» tenker jeg mens 100 MC-entusiaster lar seg rive med av lysbildene. Så er det min tur. «Ja, da har vi en ung mann her som vil si noen ord. Du kan kanskje introdusere deg selv», sier konferansieren og brått står jeg alene foran 100 motorsyklister med en bunke billedbøker i hånda.
«Har du sykkel?», ropes det fra salen. Jeg rister på hodet og møtes av skeptiske blikk. Skal jeg åpne med å si at bøkene jeg skal snakke om sikkert ikke er av interessere for dere? Skal jeg unnskylde meg? Nei, det får briste eller bære.
Jeg begynner med det vanlige foreldremøte-pratet: Det er viktig å lese. Alle liker å høre gode historier. Høytlesning åpner for samtale med barna…
Det fungerer ikke. Forsamlingen er ikke særlig lydhør. Gjengen vil ha lysbilder. Bilder, ja, tenker jeg og tar frem billedbøkene og begynner å fortelle. Jeg forteller om Konglesugeren, Gi gass, Ine! og Mesterpromperen. Kort fortalt: Jeg forteller historier. De begynner å lytte. Mumling går over i humring. Litteraturen er i fokus.
Jeg har en bok igjen: God natt, natt av Gro Dahle og Svein Nyhus. Jeg begynner å lese:
God natta til alle
som har låst seg inne
på badet og ikke vil ut
Våren er her. Det er lyst ute. Inne i Drammensbiblioteket sitter en motorsykkelgjeng og hører på godnatta-dikt.
Godnatta til alle som ler i natta
selv om det ikke er noe å le av
MC-folket ler. Jeg er varm i trøya nå og improviserer:
Godnatta til motorsykkelen som er sliten og rusten
som står under et teppe hele vinteren
og skriver landeveisdikt
fordi den bare tenker på våren
Jeg takker for meg.
Jeg var pauseinnslaget, overraskelsen som leste høyt fra barnebøker. I bilen på vei hjem tenker jeg: Alle liker å høre en god historie. Alle liker å bli lest for. I bøkene finner du historiene, tankene, skjønnheten, tristheten, konfliktene og verden. Og ingenting er sterkere enn et dikt. Jeg må stole på historiene. God litteratur svikter ikke.
Godnatta til alle
som tar imot
en fortelling på vei forbi