Å tro på litteraturen

Kvalitet: Litteraturen i seg selv er det beste argumentet for å lese, skriver Wanda Voldner i Foreningen !les.

Litteraturen i seg selv er det beste argumentet for å lese. Bedre resultater på PISA eller at boka er lettlest, er sekundære argumenter. Hva som er god litteratur er imidlertid ikke alltid så opplagt. Spesielt ikke når målgruppen er ungdom. Derfor må vi snakke med og lytte til dem. Det har vi i Foreningen !les gjort i over 15 år og våre tanker om leselyst utvikles og endres.

Vi forholder oss til ungdom som individer og ikke nødvendigvis som en gruppe sterke eller svake lesere, eller gutter og jenter. Noen fellestrekk finnes likevel, ikke minst fordi ungdom ofte leser bøker vi voksne ikke lenger leser, og fordi de møtes med helt spesifikke forventninger. For oss er det viktig å være der ungdom er, enten det er på skolen, idretten eller andre arenaer. Men vi må også høre hva de sier, og over tid ser vi en klar sammenheng: Der vi er villige til å lytte, når vi også fram.

Skal vi gi unge leseres litterære smak en stemme, må de få kanaler de kan uttrykke seg i. Gjennom våre tiltak får de flere, deriblant som anmeldere i Uprisen – årets ungdomsbok, juryklasser i Uprisen og Ungdommens kritikerpris og tilbakemeldinger på tekstutvalg i antologier og sakprosamagasinet Faktafyk. I tillegg har vi en ressursgruppe med ungdomsskoleelever. Dette gir oss en unik innsikt i ungdoms syn på litteratur, samtidig som disse kanalene skaper engasjement for lesing og bedre leseforståelse.

I denne artikkelen vil jeg gjennom flere av våre tiltak belyse hvilke erfaringer vi har med litteraturformidling til ungdom og hva vi vektlegger i vår måte å jobbe på.

Uprisen og Ungdommens kritikterpris
Alle som deltar i prisarbeidet får tett oppfølging av Foreningen !les. Lærere og bibliotekarer inviteres til et seminar i forkant og juryklassene får underveis besøk av profesjonelle kritikere. I løpet av prosessen ser vi en sterk utvikling hos både elever og lærere, og ikke minst en holdningsendring i ungdoms syn på seg selv som lesere.

Innsatsen elevene legger ned er med på å påvirke det endelige resultatet. Det betyr noe for dem som deltar. Dette er ikke noe de gjør for en karakter eller for å svare det læreren forventer. Vi vil vite hva elevene mener og ber derfor om deres oppriktige mening om bøkene de leser. Svarene vi får er ofte overraskende. I Uprisen, hvor ungdom bestemmer i alle ledd, ser vi ofte at bøker som er nominerte til Kritikerprisen og Brageprisen kan utelukkes. Ungdom ser ut til å ha andre kriterier enn voksne for hva som er en god bok.

De evner også å sette på plass voksnes meninger om hva som passer for ungdom. Der de på den ene siden kan kreve at en bok skal være handlingsdrevet med mye spenning, og dermed bekrefte en forventing mange har til ungdom som lesere, påpeker de samtidig at mange av bøkene tilpasset deres alder virker barnslige. At en bok er nynorsk, er et problem for bokmålslesere hvis de synes boka er dårlig. Liker de boka, er derimot målform uviktig. Om en bok er tynn eller tykk kan være avgjørende for om de plukker den opp frivillig, men er de først i gang med å lese trekkes det vel så ofte fram at boka er for kort.

Grunnlaget for bøkene som blir nominert til Uprisen er en anmelderbase der elever i ungdomsskolen anmelder ungdomsbøker fra inneværende år. I 2013 skrev elever 650 anmeldelser. Basen er også en ypperlig anledning for bibliotekarer og lærere til å formidle den nyeste litteraturen til ungdom og motivere dem til å være med å påvirke Uprisen.

I Ungdommens kritikerpris er det videregående elever som vurderer kritikernes favoritter. Også her har de en tendens til å overraske. Både fordi de leser annerledes enn forventet, men også fordi de leser bredere og mer avansert enn mange tror. Men Ungdommens kritikerpris er ikke et leselystprosjekt. Det er en litteraturpris. Vi spør ikke hva elevene har lyst til å lese, men hva de mener. En heldig bieffekt har imidlertid vist seg å være økt leselyst, og bedre samhold i klassen og forbedra karakterer.

I løpet av fire måneder skal ni klasser lese og vurdere åtte skjønnlitterære verk utgitt det siste året. Bøkene nomineres av kritikere og mandatet er enkelt: Nominere det dere synes er best, ikke det dere tror ungdom liker.

tXt og Faktafyk
125 000 elever i ungdomsskolen deltar hvert år i lesetiltak i regi av Foreningen !les. De får utdelt en skjønnlitterær antologi ved skolestart og et sakprosamagasin i januar. Målet med utgivelsene er at smakebiter av god litteratur skal inspirere til mer lesing. Vi har ikke et ønske om at alle skal like alt, men at alle skal finne noe de liker. Utvalget av tekster spenner derfor svært bredt.

Det er ikke mulig å gi 70 prosent av alle ungdomsskoleelever like tett oppfølging som de nærmere 1000 elevene som deltar i arbeidet med de litterære prisene våre. Men vi legger også her stor vekt på å lytte til ungdommens litterære smak, og legge til rette for kritisk lesing. Ti av 14 utvalg i tXt-antologien Smak fra 2013, er plukket ut av ungdom på bakgrunn av anmeldelser i Uprisen. Bidragene i Faktafayk er vurdert og diskutert i ressursgruppa med ungdommer, og noen er også skrevet av dem.
Til disse aksjonene følger det også med en omfattende lærerveiledning. Likevel: Målet er ikke at elevene alltid skal lære noe av det de leser, men at de alltid kan få mer ut av det de leser ved å prøve ulike innfallsvinkler til og samtaler om tekstene.

Det er mange veier til litteraturen, og som formidlere må vi være åpne for hele spekteret. Den lette og lystbetonte veien, er ikke alltid den korteste. Selv ble jeg ikke leser fordi jeg fikk en bok som var enkel eller fordi det var lurt å lese. Jeg ble en leser fordi noen gjentatte ganger ga meg en bok og sa: «Les denne. Den er veldig god, jeg tror du vil like den.» Avsenderen hadde åpenbart tiltro til litteraturen i seg selv som et godt nok argument for å lese, og til at jeg hadde evnen til å vurdere den. En slik tilnærming gjelder også i dag.

Av Wanda Voldner
Daglig leder
Foreningen !les