Å endre blikket

Gutter leser: Neste gang vi møter en gutt i biblioteket, må vi tenke at her er en leser, skriver Ole I.B. Storø i Foreningen !les.

Det er ofte to nokså motstridende påstander som går igjen i den offentlige diskursen og i folks antakelser om gutter og lesing: 1. Gutter leser ikke. 2. Gutter leser bare faktabøker. Påstandene henger ved guttene gjennom barndom, ungdom og til de blir voksne menn. For: 1. Menn leser ikke. 2. Menn leser bare faglitteratur. Disse påstandene er imidlertid ikke helt forenlig med virkeligheten. Gutter og menn leser og de leser mye forskjellig. Det er behov for en annen tilnærming til kjønn og lesing.

Ifølge Norsk mediebarometer 2012 har 34 prosent av guttene og 40 prosent av jentene i aldersgruppen 9-15 år lest bok en gjennomsnittsdag. Skjønnlitteratur er det mest populære valget. I PISA har det riktignok vært en tendens til at 15 år gamle norske gutter leser mer og bedre ikke-sammenhengende tekster (grafer, tabeller, fagtekster o.l.) enn sammenhengende tekster (romaner og noveller). PISA-rapporten som ble lagt fram i desember 2013 antyder derimot at guttene tar innpå jentene i lesing av skjønnlitterære tekster. I PISA 2009, hvor lesing var sentralt, svarte over 50 prosent av guttene at de frivillig leste daglig for fornøyelsens skyld. Dette flertallet burde vært løftet frem i arbeidet med å få med dem som ikke leser så ofte. PIRLS 2011 dokumenterer fremgang i lesing blant gutter på mellomtrinnet og reduserte kjønnsforskjeller. Tidligere PIRLS-undersøkelser har dessuten vist at elever er bedre i lesing av litterære enn faglig tekster.

Statistisk sett er det likevel mulig å hevde at gutter generelt er svakere lesere og mindre interesserte i litteratur enn jenter. I mange tilfeller er gutter også mer ivrige lesere av fakta enn fiksjon. Bakom tall vi presenteres for finnes imidlertid ulike lesekarrierer. Kåre Kverndokken ved Høyskolen i Vestfold skriver i boka «Gutter og lesing» (2013) om karrierene til tre gutter: En er lesesterk, liker tykke bøker og ulike litteratursjangre. En annen ser på seg selv som en litt kresen leser som er opptatt av bøker om politikk, natur og militæret. Den siste er en sen leser med spesifikke vansker. Han mangler også positiv respons på egen lesing og lesende rollemodeller hjemmefra. Men han leser på skjerm, i blader og har sin egen blogg.

Gutter leser altså og de leser i flere formater. Mange bruker i tillegg nettet og andre kanaler til å finne lesestoff. Da er det synd at en stor andel av gutter ikke ser på seg selv som lesere. Det gjør heller ikke omgivelsene. Høsten 2004 gjennomførte for eksempel Lesesenteret i Stavanger en kvalitativ studie som viste at gutter leser, men reflekterer lite over egen leseatferd og leserolle. Det samme fant Astrid Roe ved Universitetet i Oslo ut i sine intervjuer med gutter i PISA 2006. I 2010 uttalte forskere ved Høyskolen i Vestfold til forskning.no: «Gutter leser, men det de leser regnes ikke som ordentlig lesing. Derfor tenker mange gutter heller ikke på seg selv som lesere.»

Mye tyder på at gjentatte påstander om gutter som ikke-lesere påvirker guttenes eget selvbilde som lesere. Måten gutter ledes inn i litteraturen og behandles som lesere på, er avgjørende for hvordan de posisjonerer seg og finner seg til rette i det litterære landskapet. Kverndokken har nok et poeng når han mener det handler mer om hvordan guttene sosialiseres inn i en lese- og skriftkultur enn vektlegging av tekster og kartleggingsprøver.

Når jenter leser mer og bedre, så handler det derfor om andre faktorer enn kjønn. Det er ikke fordi gutter er gutter at de skårer dårligere enn klassevenninnene på nasjonale og internasjonale tester. Ifølge rapporten «Boys Reading Commission» (2010) har jenter et forsprang fordi de i større grad blir oppmuntret til å lese av foreldre og lærere. De får oftere bøker i gaver, blir oftere tatt med på biblioteket og har tydeligere lesende rollemodeller, først og fremst i mamma. Lærere mangler i tillegg kunnskap om nyere og spennende tekster for gutter. Dermed får ikke gutter samme muligheten til å utvikle sin leseidentitet ved å erfare lesing som en glede i seg selv. Dessuten verdsetter ikke den maskuline identiteten læring og lesing som et trekk ved suksess.

Som en umiddelbar respons på funnene ovenfor kan vi hevde at flere fedre må fremstå som rollemodeller og oppmuntre sine sønner til å lese. De må kjøpe dem bøker i gave og ta dem med på biblioteket. Lærere ser ut til å trenge mer kunnskap om tekster som kan trigge leselysten hos gutter, og forestillinger om at lesing er en jentegreie må endres. Samtidig er det viktig å understreke at lesing ikke er en konkurranse hvor det er om å lese mest og best. Lesing er en verdi som ikke er så lett å måle ut i fra spørreskjemaer og tabeller. Det handler mer om engasjement og opplevelser enn antall og størrelse. Som formidlere må vi ta leserne på alvor uavhengig av kjønn, alder og bakgrunn som leser. En holdning om at gutter ikke leser eller kun leser faktabøker, begrenser mulighetene våre til å formidle og hindrer gutter i å få oppleve litteraturens egenverdi. Erfaringer vi i Foreningen !les har gjort oss, tyder også på at det ikke nytter å skreddersy spesifikke prosjekter rettet mot gutter. Det kan tvert imot virke stigmatiserende å lage egne tiltak med gutter som målgruppe, noe rapporten «Smarte gutter leser» (Ørland folkebibliotek 2003) også konkluderte med. Gutter må inkluderes i arbeidet med å skape økt engasjement for lesing og interesse for litteratur på lik linje med jenter. Også i formidlingen.

Neste gang vi møter gutter i eller utenfor biblioteket, bør vi derfor tenke at her er lesere. Her er lesere av skjønn- og faglitteratur. Og foretrekker noen av disse leserne faktabøker, så står vi foran lesere som engasjeres fordi innholdet appellerer. Her er det temaer som frister, kunnskap som søkes. En slik innsikt gir oss et bredt utgangspunkt for å formidle skjønnlitterære bøker som kan appellere på samme måte. Utgivelsene må bare hentes frem fra hyllene og forenes med de lesende guttene. Det er vår viktigste jobb som litteraturformidlere.

Av Ole I.B. Storø
Foreningen !les