Høytlesingens kunst

Høytlesing! Lese høyt! Her er det rimelig grunn til å tenke seg at det er et publikum til stede. Les Trygve Ramnefjells tips.

Høytlesing: Trygve Ramnefjell er en mester i høytlesing. Her er han i aksjon foran elever ved Fryal skole.

Høytlesing: Trygve Ramnefjell er en mester i høytlesing. Her er han i aksjon foran elever ved Fryal skole.

Leser man høyt fra en bok eller annen tekst er det nettopp med tanke på å nå fram til sine tilhørere – et publikum. Målet med en bokpresentasjon, slik jeg tar utgangspunkt i her, er å gjøre tilhørerne så interessert som mulig i å lese boka. Høytlesing er i dette en viktig og naturlig del.

Når man prater om høytlesing er det nødvendig å se det i sammenheng med presentasjonen av boka for øvrig. Praten rundt boka er nødvendig for å plassere dine tekstutdrag i en sammenheng. Denne presentasjonen behøver ikke å være lang, men et par konkrete knagger, som sier noe om for eksempel tema og innhold, er kjærkomne for å henge opp dine tekstlige smakebiter.

For at denne opptredenen skal bli så god og hensiktsmessig som mulig må man også være seg selv bevisst, hvordan man formidler – altså; hvordan man presenterer seg selv i formidlingssituasjonen. For eksempel kan det være lurt å gi av seg selv ved å vise åpenhet til boka og gi sine personlige meninger, samt innlevelse i opplesingen. Dette kommer jeg inn på ved noen av punktene under.

Et spørsmål man må stille seg i forkant av dette arbeidet er: Hvorfor velger jeg denne boka? Hva vil jeg si med den?

• Bokutvalg – en viktig start. Så sant du står fritt til å velge bok (det er jo ikke bestandig slik) er det alltid lurt å ta en du selv liker. Dessuten er det virkningsfullt å fortelle for publikum at du skal lese fra favorittboka di. Det gir en ekstra troverdighet til presentasjonen og du skaper engasjement ved å åpne deg på denne måten. Morsomme bøker er vel ikke til å komme utenom hvis jeg skal komme med et tips. Humor og godt humør er smittsomt og egner seg dessuten som en døråpner for å skape god kommunikasjon.

• Gjør det enkelt! Du kan ikke ta hensyn til alt. Det er jo bra at publikum kan tolke litt selv også. Høytlesing fra en voksenroman eller ungdomsbok skal gi tilhørerne en smakebit av/et innblikk i en historie og på den måten være forlokkende. Bestem deg for en eller to ting, for eksempel stemning eller tema, som du vil fremheve ved hjelp av tekstutdragene.

• Stemning – finn essensen i boka. Er det en bestemt stemning som er gjennomgående i boka? Det er gjerne den du sitter igjen med etter å ha lest boka. Den kan beskrives med ett ord eller én setning. La publikum bli kjent med stemningen gjennom tekstutdragene. Det kan for eksempel være virkningsfullt å ta tilhørerne kjapt inn i stemningen ved å lese et utdrag som er dratt rett ut av kjernen i handlingen – rett på sak.

• Utdragene – disse skal understreke den stemningen du vil få fram og i det hele tatt støtte opp om det du vil si om boka. Det er viktig at du er tro til teksten, men du kan klippe og lime for å stramme inn lengden på utdragene. For eksempel er det lurt å hoppe over «mindre viktige» avsnitt innimellom, slik at du kan spisse utdraget og på den måten komme fortere til poenget. Utdrag som står i kontrast til hverandre kan ofte være virkningsfullt for å fremheve den samme stemningen eller temaet.

Det er viktig å minne deg selv på at du ikke forteller med egne ord, men leser fra det en annen har skrevet. Skjønt her og der kan det være nødvendig å sløyfe eller legge til enkle ord eller fraser for å få bedre flyt i opplesingen.

• Frasering – hvordan du leser ordene for deg og setningene som helhet. Noen ord og setninger er viktigere enn andre. Disse må du «benytte deg av» helt bevisst. De skaper rytme i lesinga og tydeliggjør historien så vel som stemningen. De er nyttige å ha ved bruk av pauser og når du justerer tempo og intensitet i lesinga. For eksempel kan det å la ett bestemt ord av betydning henge i lufta og gi rom for en kunstpause være virkningsfullt.

Ikke minst kan noen setninger trekke sammen hele boka og for eksempel oppsummere dens budskap. Det kan være lurt å fange opp og være bevisst på disse nøkkelordene eller -begrepene.

• Stemmen – ditt viktigste instrument! Stemmekraft og tydelig diksjon er avgjørende for at tilhørerne får med seg det du formidler. Men i høytlesing er stemmen også viktig som et dramatisk redskap. Ulike stemmer er veldig virkningsfullt og løfter fremføringen. Det gir liv til karakterene i boka og er med på å underbygge stemningen. Mange tenker at det er forbeholdt barnebøker å forandre stemmen til de ulike karakterene i boka. Men det er absolutt på sin plass å nyansere stemmebruken og gi liv til karakterer i voksen- og ungdomsbøker.

Som regel lønner det seg å holde fortellerstemmen lik sin egen. Det gir deg en viss ro i opplesingen (særlig om det er mange stemmer du må sjonglere med), og kan være en fin kontrast til de andre stemmene som skal sette farge på opplesingen. Under replikkvekslingene kan nyansert stemmebruk sørge for at du slipper å lese «sa han/hun» etter hver replikk, og på den måten holde en bedre flyt i opplesingen. Er det mange karakterer kan det være at du må begrense dramatikken i stemmen, slik at det ikke blir for mye å holde styr på og på den måten oppleves som rotete for publikum.

Ta med deg publikum dit du vil ved hjelp av stemmen!

• Kroppsspråk – forteller mye om deg og din selvsikkerhet. Ta tak i dine positive trekk og anlegg og bruk dem bevisst i ditt uttrykk! Sammen med stemmen danner kroppsspråket ditt fysiske uttrykk når du leser. Det gjelder for eksempel holdning, smil, gester, hender i lomma, rette på panneluggen, flytte blikket mens du leser, løfte en finger for å poengtere og markere deler av teksten (noen er effektfulle, andre forstyrrende.)

Kroppsspråket kan vi plassere under kategorien fysisk tilstedeværelse – det folk ser av formidleren. Det er et omfattende aspekt; det gjelder hvor du er plassert på scenen, hvordan du står eller sitter, hva du har på deg osv. Her følger noen eksempler:

Inngang – hvordan du møter publikum fra starten av. Den er viktig for førsteinntrykket.
Stedet – hvor scenen er plassert. Plassen kan skape stemning og nærhet.
Kostyme – virkningsfullt for å underbygge et tema for eksempel – både diskret og teatralsk.

• Bildevisning – ikke alltid nødvendig. Vis bildene der det passer best i teksten, ikke les hele siden ned først om det ikke er nødvendig. Tenk nøye gjennom akkurat hva bildet forteller, da finner du lettere plass til det i teksten og opplesingen. Timingen er viktig her for å gi opplesingen den rette flyten.

• Overraskelser/ekstraeffekter – fint krydder! Overrask publikum med noe de ikke forventer. For eksempel kommentarer og opplysninger, rekvisitter, forandringer og volum i stemmebruken. Bruk gjerne eget instrument eller spill musikk fra CD eller lignende for å bygge opp stemningen. Enten til rolig, mystisk atmosfære, eller en kvikk og humoristisk tone. Det kan også foreligge noe musikk til selve boka eller som er knyttet til innholdet på en eller annen måte. Dette kan få tilhørerne kjapt inn i stemningen.

Når alt dette er sagt og du har kommet deg gjennom formidlingsteknikkene, er det fremdeles viktig å huske på å være seg selv! Det er viktig å lære seg balansen mellom å formidle boka med den dramatikken det medfører og det å være seg selv mellom tekstutdragene og opplesingen.

Til syvende og sist er gode forberedelser helt avgjørende for rytmen og timingen i opplegget ditt.

Av Trygve Ramnefjell
Bokbussen i Oppland