Lærerveiledning

Leselyst gjennom samtidslitteratur
Rein tekst-aksjonen har som formål å skape leselyst gjennom smakebiter på god samtidslitteratur. Samtidig egner de varierte og nøye utvalgte tekstene i årets antologi seg svært godt til å jobbe med mange av kompetansemålene i norskfaget. De 16 tekstene i boken representerer et mangfold av sjangere og har ulik vanskelighetsgrad. En del av tekstene er skrevet på nynorsk, det finnes både norsk og oversatt litteratur, samt en dansk og en svensk tekst, som er velegnet til bruk i nabospråksundervisningen. I denne lærerveiledningen har vi lagt særlig vekt på mål som handler om å utvikle elevenes tekstkompetanse og evne til nærlesning, samt at elevene skal lære å analysere tekster i ulike sjangere, for å kunne drøfte og ta stilling til de verdier og spørsmål tekstene tar opp.

Det har aldri vært så mange sakprosatekster representert i rein tekst-antologien som i år. Utvalget er ett av flere tegn på at skolen og norskfaget er i endring. Den nye læreplanen krever at elevene har kompetanse i begge typer tekster, og kan reflektere rundt forskjeller og likheter og sjangerkjennetegn i henholdsvis skjønnlitteratur og sakprosa. Alle tekstene i antologien er markert med sjangerbetegnelse, slik at det skal være enkelt å orientere seg i hvilke tekster som er sakprosa og hvilke som er skjønnlitterære.

Noen av oppgavene i denne lærerveiledningen oppfordrer til refleksjon rundt forskjellige krav til sakprosa og fiksjonslitteratur. Sakprosa har en annen type ”kontrakt” med leseren enn skjønnlitteraturen, knyttet til krav om etterrettelighet i fremstillingen. Denne ”virkelighetskontrakten” skiller seg fra skjønnlitteratur og annen kunst. Samtidig er det ikke tvil om at skjønnlitteraturen også forholder seg til og lærer oss noe om verden, virkeligheten og samfunnet. Refleksjon omkring likheter og forskjeller mellom sakprosa og skjønnlitteratur kan også lede til interessante diskusjoner om gråsoner der sjangrene kan ha overlappende trekk. Felles for sjangrene er at språket og fremstillingen bør underkastes retorisk analyse og analyse av virkemidler for å bli forstått og verdsatt.

Vi ønsker også å inspirere til at man kan bruke antologien til å diskutere samtidslitteraturen, og hvordan denne kan sies å speile både Norge som nasjon og landet vårt som en del av verden. Felles for tekstene i denne antologien er ikke annet enn at de er utgitt hovedsakelig i 2010/2011 og at de er vurdert som passende for ungdom i videregående skole. Til sammen sier de noe om hvilke fortellinger vi velger å fortelle og de kan få oss til å reflektere rundt hvilke historier som fortjener å bli fortalt. Det er også fruktbart – selv på et såpass spinkelt grunnlag som dette utvalget nødvendigvis er – å invitere til diskusjoner om hvilke historier som ikke fortelles.

Oppgavene under er laget med tanke på følgende mål i Kunnskapsløftet (K06):

FORMÅL
Mer enn noen gang krever samfunnet mennesker som mestrer språk og et stort mangfold av tekster. Norskfaget skal legge til rette for utvikling av den enkelte elevs språk- og tekstkompetanse ut fra elevens evner og forutsetninger. Lese- og skrivekompetanse er både et mål i seg selv og et nødvendig grunnlag for læring og forståelse i alle fag på alle trinn.

Muntlige tekster:

• Mestre ulike muntlige roller i gruppesamtaler, foredrag, dramatiseringer, presentasjoner og fremføringer som aktør og tilhører (VG1)
• Bruke relevante og saklige argumenter i diskusjoner og vise åpenhet for andres argumentasjon (VG1)
• Presentere norskfaglige emner og problematisere det fremlagte stoffet (VG2)
• Sette sammen og fremføre et avgrenset skjønnlitterært program (VG3)

Skriftlige tekster:

• Drøfte innhold, form og formål i et representativt utvalg samtidstekster, skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk (VG1)
• Gjøre rede for et bredt register av språklige virkemidler og forklare hvilken funksjon de har (VG1)
• Analysere tekster i ulike sjangere for å kunne ta stilling til spørsmål tekstene tar opp og verdier de representerer (VG2)
• Skrive essay, litterære tolkninger og andre resonnerende tekster på bokmål og nynorsk, med utgangspunkt i litterære tekster og norsk tekst- og språkhistorie (VG2)
• Gjøre rede for likheter og forskjeller mellom de nordiske språkene (VG2)
• Gjøre rede for et utvalg nordiske tekster i oversettelse og i original (VG2)
• Skrive klart disponerte tekster med tydelig fokus og saklig argumentasjon (VG3)
• Bruke kunnskap om tekst, sjanger og litterære virkemidler i egen skjønnlitterære skriving på bokmål og nynorsk (VG3)
• Vurdere argumentasjon i andres tekster og underbygge egne påstander ved saklig argumentasjon (VG3)

Sammensatte tekster:

• Beskrive samspillet mellom muntlig og skriftlig språk, bilder, lyd og musikk, bevegelse, grafikk og design og vise sammenhengen mellom innhold, form og formål (VG1)
• Vurdere bruk av estetiske virkemidler i ulike medier (VG2)

Språk og kultur:

• Drøfte fellesskap og mangfold, kulturmøter og kulturkonflikter med utgangspunkt i et bredt utvalg av norske og utenlandske samtidstekster i ulike sjangere (VG2)
• Vurdere språklige nyanser ved oversettelser fra andre språk som eleven mestrer (VG2)

OPPGAVER TIL HVER ENKELT TEKST

1. Anders Sømme Hammer: Drømmekrigen. Aschehoug, 2010.

• I utdraget hører vi om to personer, Chora og Khal. Hvem er de og hva har skjedd med dem?
• Hvordan reagerer familiene på det som har skjedd? Hva vil skje med dem og hva ønsker de?
• Hva forteller de om forholdet sitt til Taliban? Hva sier Forsvaret om episoden?
• Hvordan fremstilles Norge og norske myndigheter i utdraget?
• Hvordan reagerer mange på oppslaget i Dagbladet, ”Norske soldater skjøt pappa”? Hvorfor tror du de reagerer slik? Er du enig med dem?
• Hammer gir oss mange detaljer og har også med en detaljert kildeliste i boken. Hva er grunnen til dette, tror du?
• Tror du på Hammer og det han skriver? Hvorfor/hvorfor ikke?
• Hvordan ville du gå frem for å sjekke om Hammers fremstilling er korrekt?
• Hva tror du Hammer ønsker å oppnå med å publisere denne boken? Begrunn med konkrete eksempler fra historien han forteller.
• Gjør et søk etter anmeldelser av boken. Hvordan har den blitt mottatt?
• Anders Sømme Hammer ble tildelt Fritt Ords Pris for 2011. Les Fritt Ords begrunnelse her og oppsummer kort og med egne ord hvorfor han fikk prisen.

2. Helga Flatland: Bli hvis du kan. Reis hvis du må. Aschehoug, 2010.

• Finn ut mer om denne boken, for eksempel ved hjelp av anmeldelser og forlagsomtale på nett. Hva handler den om? Hva skjer videre med karakterene?
• Hva slags type er Trygve? Begrunn svaret med konkrete eksempler fra utdraget (det kan være både tanker, handlinger, eller andre karakterers reaksjoner på ham).
• Hva er det som skjer mellom hovedpersonen/jegfortelleren i dette utdraget (Trygve) og Sigurd? Gjenfortell kort med egne ord.
• Vis hvordan følelser påvirker språket i dette utdraget. Hva kjennetegner fremstillingsmåten når Trygve har det godt (for eksempel når Sigurd kysser ham)?
• Hvordan tolker du tittelen? Tolker du den annerledes når du får vite at romanen også handler om tre gutter fra en liten bygd som reiser til Afghanistan som soldater?

Tips: Bli hvis du kan. Reis hvis du må. vant Ungdommens kritikerpris 2011. Juryen bestod av ni klasser fra videregående skole. Har du en passende juryklasse for neste års kåring?

Tips: Oppfølgeren til Bli hvis du kan. Reis hvis du må. kommer ut høsten 2011. Tittelen er Alle vil hjem. Ingen vil tilbake (Aschehoug). Les mer her.

3. Alyson Noël: Ever – for alltid. Oversatt fra engelsk av Sidsel Mellbye. Kagge, 2010.

Ungdomsbok – enklere språk og innhold

• I utdraget kan vi lese at hovedpersonen Ever sier: ”Jeg har ikke alltid vært en freak. En gang var jeg en normal tenåring.” Hva mener hun med dette?
• Denne romanen er en del av en serie. Finn ut mer om denne serien, og si hva slags sjanger den tilhører.
• Hvordan tolker du fornavnet til hovedpersonen (Ever)? Knytt navnet til handlingen i romanen. Er det andre navn i utdraget som kan tolkes symbolsk?
• Sammenlign handlingen i denne romanen med plotet i Stephenie Meyers Twilight-serie. Pek på likheter og forskjeller.

4. Ingvild H. Rishøi: ”Jentene mine” fra Historien om Fru Berg. Gyldendal, 2011.

• Oppsummer historien i novelleutdraget kort. Vi får ikke lese slutten på denne historien. Ut fra det du har lest – hvordan tror du det går med denne familien?
• I denne novellen, som heter “Jentene mine”, henvender fortelleren seg til en han tiltaler som “du”. Hvem er det som forteller historien, og hvem er denne “du” som fortelleren henvender seg til? Hvem er “jentene” hans?
• På hvilke måter kan det at fortellerstemmen henvender seg til et “du” knyttes til hva du tenker om hvordan det går videre? Hva kan grunnene være til at det er viktig for faren å fortelle denne historien? Lag minst to forskjellige forslag.
• Hva er det som feiler moren i historien, tror du? Begrunn svaret. Hva slags bilde tegner fortelleren av moren? Legges det opp til at leseren skal ha medlidenhet med henne? Begrunn svaret.
• Hva synes du faren burde gjort?

5. Kristian Fjellanger: Feit. Mitt liv som tjukkas. Forlaget Manifest, 2010.

• Hvorfor tror du Fjellanger har skrevet denne boken?
• Hvilket inntrykk får du av hovedpersonen? Tror du dette ville vært annerledes om du bare hadde sett ham på gaten eller i butikken?
• Hva er verst: Å være overvektig mann eller kvinne? Hvorfor?
• Tenk deg at denne boken var skrevet i skjønnlitterær form, altså at forfatteren skrev om en oppdiktet person. Ville du oppfattet historien annerledes? Hva gjør det med din leseopplevelse at forfatteren skriver om seg selv?
• Er det mulig å fortelle denne historien uten humor? Hvordan ville det fungert uten bruk av selvironi? Forsøk å skrive om et avsnitt fra teksten på en måte der du ikke bruker humor/selvironi, og der du forsøker å få leseren til å kjenne medfølelse med hovedpersonen. Hvilken stil synes du fungerer best? Kunne man skiftet mellom humoristiske og alvorlige passasjer, synes du? Begrunn.
• Forfatteren skriver også en blogg, hva handler denne om? Er skrivestilen i bloggen annerledes fra utdraget fra boken hans? Se her.

6. Jean Echenoz: Løpe. Oversatt fra fransk av Tom Lotherington. Aschehoug, 2011

• Finn ut mer om livet til hovedpersonen i denne romanen, tsjekkiske Emil Zátopek.
• Hvordan beskrives Emil? Hvordan blir han møtt i det store mesterskapet som skal holdes i Berlin?
• Forfatteren beskriver sin hovedperson på en detaljrik måte. Gi eksempler på detaljer leseren får vite.
• Hvilke assosiasjoner gir det når det i teksten blir referert til Jesse Owens? Finn informasjon om Jesse Owens i pålitelige kilder.
• Utdraget er skrevet i presens (nåtid), selv om det fortelles om hendelser tilbake i tid. Hvorfor tror du forfatteren har brukt presens? Hva slags effekt gir det?
• På hvilken måte ville fremstillingen vært annerledes hvis denne beretningen var skrevet av hovedpersonen selv? Altså en selvbiografi?
• Er det noe i dette utdraget forfatteren strengt tatt ikke kan vite om hovedpersonen, som han likevel skriver?
• Denne boken har fått sjangerbetegnelsen “biografisk roman” (”dokumentarroman”). Hvordan skal man lese slike bøker – som skjønnlitteratur eller sakprosa?

7. Aisha Shezadi: “Du, jeg og niqab“ i Utilslørt. Muslimske råtekster. Aschehoug, 2011.

• Hva er niqab og hvorfor bruker forfatteren dette plagget?
• Hvilke reaksjoner blir hun møtt med?
• ”Blikk er vel ikke det samme som å se”, skriver Aisha Shezadi i starten på denne teksten. Hun spør også leseren: ”Tør du se meg? Kan du se meg? Vil du se meg?” Hva innebærer det å bli sett, ifølge forfatteren?
• Hva tenker du om det å bruke niqab/hijab?
• Hvordan tolker du tittelen på boken denne teksten er hentet fra: Utilslørt. Muslimske råtekster?
• Det finnes en annen bok som heter Råtekst (Aschehoug, 1999). Finn ut hva slags bok dette er. Har den noe til felles med Utilslørt. Muslimske råtekster? Begrunn svaret.
• Finn ut mer om boken utdraget er hentet fra. Hva tror du redaktørene har ønsket å oppnå med å utgi denne boken?

8. Guy Delisle: Pyongyang. En tegnet og meget begrenset reise i Nord-Korea. Oversatt fra fransk av Thomas Lundbo. Aschehoug, 2008.

• Hvordan er situasjonen i Nord-Korea? Lag en kort oppsummering.
• Denne dokumentartegneserien er basert på forfatterens besøk i Nord-Korea. Virker Delisles fremstilling troverdig? Gi minst to konkrete eksempler på fakta som kommer frem i utdraget som kan bekreftes/avkreftes ved å sjekke andre kilder.
• Hvordan vil du karakterisere tegnestilen? (F.eks.: enkel, “søt”, barnslig, tøff, vakker, detaljrik, dyster, munter – andre karakteristika?)
• Hvordan synes du språket i historien fungerer sammen med bildene?
• Er dokumentartegneserier mindre “farlig” samfunnskritikk enn for eksempel avisartikler eller dokumentarbøker? Hvorfor/hvorfor ikke?
• Hvordan vil du karakterisere humoren i utdraget (for eksempel ironi, galgenhumor, absurd humor)? Ligger det humor i både bilder og tekst – eller bare i én av komponentene? Hva slags funksjon har humor i dette utdraget, synes du? Det er også mulig å hevde at dette ikke er en humoristisk fremstilling. Diskuter dette, og finn minst ett argument for hver side av saken.
• Finn eksempler på andre tegneserier og/eller tegnefilmer/animasjonsfilmer som handler om politikk og samfunnsspørsmål.

9. Lars Kepler: Paganinikontrakten. Oversatt fra svensk av Henning J. Gundersen. Cappelen Damm, 2011.

• Finn ut mer om denne boken. Hva handler den om og hva ligger i tittelen?
• Lars Kepler er et pseudonym. Finn ut hvem som egentlig har skrevet boken. Hva kan være grunner til å bruke et pseudonym, tror du?
• I de to kapitlene vi leser i utdraget får vi både møte kriminaletterforsker Joona Linna og en mann og en kvinne som gjemmer seg for en gjerningsmann i skogen. Synes du forfatteren lykkes i å bygge opp spenningen? Får du lyst til å lese videre?
• Hvordan vil du karakterisere språket i utdraget? Hva vil du si kjennetegner skrivestilen?
• Slå opp på nettet og finn ut mer om opprinnelsen til sjangeren krim. Hvem skrev den første kriminalromanen, internasjonalt og i Norge, og hvorfor tror man denne sjangeren oppstod? Hvilke undersjangere deler vi kriminallitteraturen inn i?
• I Norden er krim en svært populær sjanger. Hva tror du kan være grunnen til dette?
• Leser du selv krim? Hvilke forfattere og bøker vil du anbefale?
• I en kronikk kalt “Behovet for ondskap” som sto på trykk i Aftenposten fem dager etter bombeangrepet som rammet Regjeringskvartalet og massakren på Utøya 22. juli 2011, kritiserer forfatter Ketil Bjørnstad nordmenns bruk av voldelig underholdning (både spill, tv-serier, film og kriminallitteratur), og sier at han er sikker på at dette påvirker oss. “Når vi er så innsauset i volden fra underholdningsindustrien at vi bruker våre dyrebare fredags- og lørdagskvelder til å se på «Kalde spor» og groteske mordmysterier, er vi ikke, i en situasjon som denne, også forpliktet til å spørre om ikke også vi blir «fucket opp», som barna våre ville sagt?”, skriver Bjørnstad. Er du enig i dette?

10. Zulmir Bečević: Svenhammeds journaler (svensk utgave). Alfabeta Bokförlag, 2009.

SVENSK og ”Ungdomsbok – enklere innhold”

• Hvem er hovedpersonen i boken? Hvilket inntrykk får du av ham?
• Hva kan forfatteren ha ment med å gi sin hovedperson navnet “Svendhammed”?
• Hvilke forventninger har Svenhammeds far til ham? Hva kan du si om faren? Begrunn svaret med konkrete eksempler.
• Tar utdraget opp noen stereotypier om innvandrere?
• Hva slags synsvinkel og fortellerperspektiv er brukt? Hvilken effekt gir dette?
• På hvilken måte kan utdraget sies å vise frem en generasjonskløft mellom første- og andregenerasjonsinnvandrere?
• Gi en karakteristikk av språket i utdraget. Hva slags stemning skaper forfatteren gjennom språket?

Tips: Boken er oversatt til norsk av Don Martin: Svenhammeds journaler (Cappelen Damm, 2010). En mulig språkoppgave kan være at elevene sammenligner utdraget med den norske oversettelsen.

Tips: Gi elevene lenken til nettordboken for alle de nordiske språkene når de arbeider med denne teksten. Se her.

11. Maria Amelie: Ulovlig norsk. Pax, 2010.

• Hva vet du om eller husker du fra denne saken? Hvordan har det gått med Maria Amelie?
• Hvorfor bruker Maria Amelie et pseudonym? Hva er hennes egentlige navn?
• Hvilket inntrykk gjør utdraget på deg? Påvirker det leseopplevelsen at forfatteren skriver sin egen historie? Gjør dette sterkere inntrykk enn om en utenforstående forfatter hadde skrevet historien om Maria Amelie? Diskuter.
• Hvordan fremstiller forfatteren seg selv og sin families historie? Får du sympati? Begrunn svaret.
• I introduksjonen til leseren skriver forfatteren ”Med denne boken vil jeg at ditt liv skal forandres”, og at hun ønsker at leseren skal bli mer takknemlig for sitt eget liv – fordi leseren er ”heldig”. Hva mener hun med dette, tror du? Hva synes du om en slik oppfordring?

12. Carl Frode Tiller: Innsirkling 2. Aschehoug, 2010.

• Dette er bok nr. 2 av en trilogi. Finn ut mer om dette bokprosjektet.
• Fortelleren i dette utdraget heter Tom Roger. Hva slags inntrykk får du av ham gjennom å lese teksten? Bruk konkrete eksempler fra teksten i svaret.
• Siden dette fortelles fra Tom Rogers synsvinkel, får leseren vite både hva Tom Roger gjør og sier (det andre mennesker kan se), men også hva han tenker og føler. Synes du det er stor forskjell på hvordan Tom Roger fremstår utad og hva slags tanker og følelser han har på innsiden, eller er det godt samsvar? Gi konkrete eksempler fra teksten i svaret.
• Opplever du Tom Roger som en pålitelig forteller? Kan leseren stole på vurderingene hans? Hvorfor/hvorfor ikke?
• Hvis du skulle si med ett eller noen få ord hva den viktigste følelsen som skildres i dette utdraget er, hva kunne det være? Skildrer forfatteren først og fremst kjærlighet? Hat? Skam? Avmakt? Sinne? Noe annet? En kombinasjon av følelser? Og: Har de forskjellige personene hver sin følelse, eller opplever de noe lignende alle tre? Begrunn svaret med eksempler fra teksten.
• Skriv en versjon av denne scenen fra enten Mona eller moren hennes sitt perspektiv. Pass på at de faktiske hendelsene er de samme, mens opplevelsen av møtet kan være alt fra helt lik til ganske forskjellig fra slik Tom Roger oppfatter det. Begrunn valgene dine for en medelev.

13. Hanna Helseth: Generasjon sex. Forlaget Manifest, 2010.

• Hanna Helseth er samfunnsforsker og feminist, og hun ønsker i denne boken å undersøke hva slags syn de som er unge i dag har på kropp, seksualitet og følelser. Hvordan er det å tilhøre det hun kaller “Generasjon sex” – en generasjon som vet mye om sex, og hvor mange legger ut lettkledde bilder av seg selv på nettsteder som f.eks. deiligst.no. Hva slags førsteinntrykk får du av “Generasjon sex” etter å ha lest utdraget fra boken? Tenker du at du selv tilhører ”Generasjon Sex”?
• Helseth har valgt å gjennomføre en del intervjuer med ungdom for å finne ut mer om emnet sitt. Hvordan synes du hun oppfører seg for å få jenta fra deiligst.no i tale i utdraget du har lest? Hva er viktig å tenke på når man intervjuer mennesker i forbindelse med et bokprosjekt – lag en liste med minst tre punkter. Får du vite noe om hvordan Helseth tenker om dette i utdraget? Snakker hun de unges språk? Er hun høflig? Viser hun nok respekt? Viser hun for mye respekt? Hvordan snakke om noe såpass privat med en fremmed? Ville du synes det var vanskelig å bli intervjuet om et slikt emne?
• “Kvinner vil bli begjært, men samtidig ikke redusert til sitt ytre”, skriver Helseth, og hun hevder at det er de færreste av kvinner som ikke synes denne balansegangen kan være slitsom av og til. Er du enig i denne påstanden? Hvorfor? Hvorfor ikke?
• Lag en kort (ca. 5 minutter) muntlig presentasjon av Helseths bokprosjekt, og utdraget fra boken du har lest, og fremfør denne for en annen elev. Bruk minst to konkrete eksempler fra boken (oppsummer for eksempel intervjuet med “Babydoll”), og bruk gjerne et sitat fra en anmeldelse eller et lanseringsintervju med forfatteren om boken. Illustrer med to-tre bilder – for eksempel fra deiligst.no.

14. Jakob Ejersbo: Eksil. Gyldendal, 2010.

DANSK

• Karakteriser 15-årige Samantha, som er hovedperson og forteller. Bruk konkrete eksempler fra teksten i svaret.
• Vis hvordan kulturkonflikter og kulturmøter tematiseres i teksten. Kommer det frem kritikk av noen i utdraget, synes du (skole, lærere, voksne, folkegrupper/nasjonaliteter)? Hvem er det i så fall som kritiseres og hva består kritikken i?
• Samantha ser ikke ut til å bli oppfattet som sårbar eller tilbakeholden av sine omgivelser. Kan hun likevel være sårbar? Diskuter.
• Hva slags inntrykk får du av den internasjonale kostskolen i Tanzania som Samantha går på? Hva slags inntrykk får du av samfunnet rundt?
• Gi en karakteristikk av språket til forfatteren. Bruk et par konkrete eksempler fra utdraget i svaret.
• Finn ut mer om forfatteren og hans trilogi om Afrika, som Eksil er en del av. Hva bygger han fremstillingen på av egne erfaringer, tror du? Lærer du noe om Afrika og afrikanere av å lese dette? Lærer du noe om Danmark og dansker? Hva oppfatter du som forfatterens hensikt med fortellingen? Begrunn svaret.
• Hva slags effekt oppnår forfatteren med å bruke en såpass “rå” forteller? Tror du Ejersbo ønsker at du skal bli underholdt? At du skal identifisere deg med Samantha? At du skal kritisere henne? Hvordan kunne man ha fortalt den samme historien på en annen måte?
• Hva betyr eksil? Hva kan romanens tittel si oss om innholdet? Synes Samantha det er positivt å leve i eksil?

Tips: Boken er oversatt til norsk av Linn Øverås: Eksil (Aschehoug, 2011). Les mer her. En mulig språkoppgave kan være at elevene sammenligner den danske versjonen med den norske.

Tips: Gi elevene lenken til nettordboka for alle de nordiske språkene når de arbeider med denne teksten. Se her.

15. Tonje Røed: Skjønne utsikter. Oktober, 2011.

• Forfatteren gir oss historien gjennom fortellerstemmen til en hovedperson, Emma. Gi en kort karakteristikk av denne hovedpersonen (hennes tanker, verdier og handlinger).
• Hovedpersonen bor i utlandet. Hva får leseren vite om dette landet der hovedpersonen bor med sin mann? Hvilket land er det? Hva foregår? Kan du tidfeste fortellingens tid ved hjelp av faktaopplysninger du finner i teksten?
• Vi mener at forfatteren benytter seg av en såkalt upålitelig forteller i dette utdraget. Det vil si at det legges opp til at leseren skal tenke annerledes om hovedpersonen og hennes verdier og handlinger enn det hun selv gjør. Er du enig i denne påstanden/fortolkningen? Hvilke eksempler kan du trekke frem som kan tyde på at denne tolkningen er holdbar? Gi også noen argumenter som taler mot en slik tolkning.
• Hvordan tror du det går videre i historien?
• Skriv om en episode fra den store festen Emma er på fra en av de andre festdeltakernes perspektiv.
• Hovedpersonen i denne romanen er basert på hovedpersonen i en fransk roman fra 1857: Madame Bovary. Fra livet i provinsen av Gustave Flaubert (oversatt av Birger Huse, Aschehoug, 2007). Les om denne romanen (for eksempel i nettleksikon) og se hvilke forbindelseslinjer mellom handlingen i disse to romanene du kan finne.
• Skriv en kort historie der du benytter deg av det litterære virkemidlet “upålitelig forteller”. Er det vanskelig, synes du? Hvorfor/hvorfor ikke?
• Det kan hevdes at når man bruker en “upålitelig forteller” lager man mindre realistiske menneskeportretter – det blir snarere en karikatur av en person for å henge ut vedkommende. Er du enig i en slik innvending? Hvorfor/hvorfor ikke?

16. Jan Roar Leikvoll: Fiolinane. Det Norske Samlaget, 2010.

• Denne romanen beskriver et oppdiktet samfunn, og den har blitt kalt en dystopi. Slå opp hva som menes med dette begrepet, og gi eksempler på minst to andre forfattere som har skrevet dystopier, og hva disse verkene handler om.
• Den unge gutten som er hovedperson i denne romanen bor sammen med familien sin på en gigantisk søppelplass. Beskriv samfunnet familien lever i (både omgivelser, og karakterenes tanker, handlinger, holdninger og andre elementer du kan komme på). Hva ligner vårt samfunn? Hva er annerledes? Tror du dette foregår i vår egen tid? I en tenkt fortid? I fremtiden? Begrunn svaret.
• Utdraget er hentet fra starten av romanen. Hva slags forventninger får du til historien videre etter en slik åpning? Kan det bli en “happy ending” her?
• Man kan si at Leikvoll i denne romanen beskriver sine karakterer like mye gjennom hva de ikke sier og ikke gjør, og via informasjon leseren ikke får, som gjennom det karakterene faktisk gjør og sier. Gi eksempler på informasjon som ikke blir gitt – og som er med på å skape et fremmedartet og underlig litterært univers. Si noe om hva du synes om denne fortellerstilen. Hva slags effekt gir den, synes du?
• Er de karakterene vi møter forskjellige eller like? Hvordan oppfatter du moren, faren, bestefaren, og den unge gutten?
• Skriv en kort tekst (ca. 250 ord) i science fiction- eller fantasysjangeren, der du skaper et fremmedartet univers ved hjelp av blant annet tilbakeholdelse av informasjon og uventede replikker, tanker og handlinger. Du skal altså ikke forklare det fremmede samfunnet for leseren – kun vise det frem. Hva er utfordringene med å skrive på denne måten?
• Kan du komme på filmer som fremstiller samfunn som ligner på det universet Leikvoll skaper i sin tekst? Hva er likt? Hva er forskjellig?
• Romanen begynner med et sitat fra Jobs bok fra Det gamle testamentet i Bibelen. Hva kan grunnen være til dette? Hva slags forventninger hos leseren skaper et slikt sitat? På hvilke måter kan sitatet bidra til en fortolkning av romanen?

SAMMENLIGNINGSOPPGAVER

• Sammenlign fortellerne i Eksil, Bli hvis du kan. Reis hvis du må. og Fiolinane. Pek både på hva disse karakterene tenker og hva de gjør. Hva er forskjellig? Kan du finne noen likheter?
• Repeter de fortellertekniske begrepene synsvinkel, forteller, direkte/indirekte tale, tankereferat, handlingsreferat og skildring. Sammenlign så fortellerstemmen i disse tekstene: Innsirkling 2, Bli hvis du kan. Reis hvis du må. og Eksil og bruk ett eller flere av begrepene ovenfor i svaret.
• Flere av tekstene i utvalget tar opp hva det vil si å være gutt/mann og jente/kvinne. Se på følgende tekster: Generasjon sex, Innsirkling 2, Skjønne utsikter og Bli hvis du kan. Reis hvis du må. Diskuter og vis på hvilke måter forfatteren får frem tanker om og synspunkter på kjønnsroller. Hvilke holdninger til kjønnsroller og kjønnsidentitet formidler disse tekstene, synes du?
• Hvordan skal en god tittel være? Hva synes du om disse: “Du og jeg og niqab”, “Jentene mine”, Bli hvis du kan. Reis hvis du må., Drømmekrigen og Feit? Velg én tittel blant disse (eller fra antologien som helhet) du synes fungerer godt, og én som fungerer mindre bra. Begrunn svaret.
• Alle sakprosaforfatterne i denne antologien opptrer selv i teksten sin – de ”deltar” altså selv i sin egen historie. Se på to eller flere av disse tekstene (av Hannah Helseth, Kristian Fjellanger, Anders Sømme Hammer, Aisha Shezadi, Guy Delisle og Maria Amelie). Hvilken effekt gir det at forfatterne gjør dette, synes du? Gi eksempler på sakprosatekster der forfatteren ikke er til stede i sin egen tekst.

GRUPPEDISKUSJONSSPØRSMÅL – KRITISK OPPSUMMERING OG VURDERING AV ANTOLOGIEN

De følgende spørsmålene kan egne seg for klasse- eller gruppediskusjoner i plenum etter at elevene har arbeidet med nærlesning av tekstene. Læreren kan også legge opp til at elevene leser forskjellige deler av antologien, og at man så diskuterer noen av de følgende spørsmålene i plenum – slik at større deler av antologien dekkes uten at alle elevene leser alle tekstene.

• Denne antologien består av utdrag fra bøker som hovedsakelig har kommet ut i 2010 og 2011. Hva slags inntrykk får du av Norge i dag gjennom denne samlingen tekster? Hva slags temaer er vi nordmenn opptatt av? På hvilke måter skriver vi om disse temaene? Hva slags verdier gis det uttrykk for i (alle eller noen av) tekstene? Hvilke av temaene er tidstypiske og hvilke er mer “evig aktuelle”?
• Det at noen skriver noe, er et uttrykk for at de synes det de forteller om er viktig. Hva er viktig for de forskjellige forfatterne i antologien? Hva er det de vil fortelle? Er det noen forfattere som får frem dette tydeligere enn andre? Svar med utgangspunkt i den/de tekstene du har lest.
• Hva slags emner/temaer skrives det ikke om i denne antologien? Sier også dét noe om oss som nasjon?
• Hvilke fortellinger blir viktige i tiden fremover? Hvilke historier bør bli fortalt, i sakprosaform eller som skjønnlitteratur. Hvorfor?
• Er noen av/alle temaene forfatterne skriver om typisk norske? Kan også noen av tilnærmingsmåten til temaet karakteriseres som ”typisk norsk” (skrivestil, holdninger e.l.)? Hvordan vil du definere ”norsk”? Begrunn svaret.
• Etter diskusjonen/oppsummeringen av antologitekstene: Be elevene lage et tankekart med utgangspunkt i et utvalg av tekstene i antologien som de nå har fått kjennskap til. Diskuter i grupper eller i plenum hva disse tekstene sier om Norge og det norske samfunnet.
• Be så elevene skrive en tekst basert på tankekartet, enten skjønnlitterær eller sakprosa, der de forsøker å si noe om Norge anno 2011/2012. De kan ha som utgangspunkt at de skal skrive en anmeldelse av antologien – enten i en norsk eller utenlandsk avis.

SAMMENSATTE TEKSTER/MUNTLIG AKTIVITET

• Del klassen inn i grupper og gi dem i oppgave å dramatisere én eller flere av tekstene i antologien.
• Del klassen inn i grupper og gi dem i oppgave å lage en radiodokumentar (gjerne med musikk) basert på én eller flere av tekstene i antologien.
• Be elevene lage en kort sammensatt tekst, enten en tegneserie eller ved å bruke Photoshop, Photostory, Power Point eller lignende, til å fortelle en historie de synes er viktig og som sier noe om Norge og/eller verden i dag.
• Be hver elev om å finne et tekstutdrag som de liker ekstra godt og argumentere for kvaliteten i det. Denne oppgaven kan gjøres i grupper eller i plenum.

SKRIVEOPPGAVER

• Man kan si om litteratur at det å lese historier om andre viser oss og lar oss ta del i verden fra deres perspektiv. Gi eksempler på én eller flere tekster som viser deg en virkelighet som er forskjellig fra din. Hva slags effekter (hvis noen) kan det ha på oss å se verden fra andres perspektiv?
• ”Alle tekstene i denne antologien kan tolkes politisk.” Er du enig i denne påstanden? Hvorfor/hvorfor ikke? Ta utgangspunkt i én eller flere konkrete tekster i svaret og begrunn ditt syn.
• Ta utgangspunkt i én av tekstene i antologien og skriv den om til en annen sjanger. Du kan for eksempel skrive en nyhetssak om Aisha Shezadi (”Du og jeg og niqab”), lage et intervju med Kristian Fjellanger (Feit. Mitt liv som tjukkas) eller skrive en novelle der Kristian Fjellanger er hovedperson, lage en blogg der du forestiller deg at du er ”Babydoll” fra deiligst.no (Generasjon Sex), eller skrive et leserinnlegg signert Svenhammed (Svenhammeds journaler). Oppsummer kort til slutt hva sjangerskiftet gjør med historien som fortelles – endrer den seg mye, synes du?

SPØRSMÅL TIL DOKUMENTARFILMEN

• Hvordan fremstiller filmen sjekkelæreren? Hva får du vite om ham? Får du sympati for ham eller blir du kritisk innstilt? Forandrer dette seg gjennom filmen?
• Synes du det er en god idé å flette sammen presentasjonen av sjekkelæreren Fredrik med historier fra hans privatliv? Hvorfor/hvorfor ikke? Hvilken effekt gir et slikt grep?
• Lærte du noe om sjekking av å se filmen eller bonussporet til filmen? Synes du noen av tipsene er gode?
• Kommenter bruken av musikk i filmen. Hvordan bidrar musikken til stemningen?
• Benjamin Ree, som har laget denne filmen, er inspirert av den amerikanske «New Journalism»-retningen. Dette er en måte å formidle nyheter/saker på som låner en del kjennetegn fra skjønnlitterær skriving. Les mer om denne retningen, som ble utviklet av bl.a. skribenter som Tom Wolfe og Hunter S. Thompson på 1960- og -70-tallet, i nettleksikon eller annet oppslagsverk og si noe om hvilke kjennetegn den har.
• Hvilke kjennetegn fra New Journalism kan du finne i filmen? Hva slags effekter gir denne måten å fortelle på? Sammenlign gjerne med hvordan en tradisjonell nyhetsreportasje er laget (for eksempel et innslag på Dagsrevyen eller en annen nyhetssending), og pek på likheter og forskjeller både når det gjelder form og innhold.
• Synes du filmen bærer preg av at filmskaperen er positivt innstilt til Fredrik? Eller er han negativ eller nøytral? Begrunn svaret ditt med noen konkrete eksempler fra filmen.
• Hva synes du om at intervjueren/regissøren selv er med i filmen? Ville filmen blitt veldig annerledes om han ikke var med (foran kamera) selv? På hvilke måter, i så fall?
• Har filmen et budskap, synes du? Hva kan det være, i så fall?
• Hva slags konsekvenser kan det få å stille opp i en slik film? Ville du stilt opp i en liknende film?
• Hvorfor er det behov for sjekkeskoler i Norge i dag?

Lærerveiledningen er skrevet av norsklærerne Astrid Elisabeth Kleiveland og Kirsten Kalleberg. Har du kommentarer eller spørsmål kan de nås på: astridkleiveland@gmail.com / kirsten.kalleberg@gmail.com