FØR

Studer forsiden på boka:

– Hva tenker dere om tittelen på boka, og hvilke assossiasjoner får dere?

– Hva synes du om forsiden? Husk å begrunne meningene dine.

– Hva tror du en fortelling med en slik forside handler om?

– Denne boka tilhører sjangeren grøsser. Hva er typisk for fortellinger i denne sjangeren?

– Liker du skumle historier? Hvorfor/hvorfor ikke?

– Hva er den skumleste fortellingen du kjenner til og i hvilken setting fikk du den fortalt (muntlig/film/lest)? Hvorfor synes du den er så skummel?

– Les ingressen: gir den deg lyst til å lese utdraget? Hvorfor/hvorfor ikke?

UNDER

Les utdraget høyt i klassen. Elevene bruker aktiv blyant, og skal streke under noe de legger merke til, liker veldig godt eller synes er litt skummelt.

ETTER

La elevene sitte sammen tre og tre, og be dem om å vise og fortelle hverandre hva de har streket under og hvorfor.

Klassesamtale:

– Hva synes dere om utdraget? Var det noe dere synes var skummelt, eller noe spesielt dere likte godt?

– Hva tror dere skjer ute i peistuen om natten?

– Hva tenker dere om moren til Anne og relasjonen mellom mor og datter?

– Hva er lysforurensning og har det noen negative innvirkninger på naturen?

– Gåsehud nedover ryggen og i hår som reiser seg i nakken, er ofte brukt som fysiske beskrivelser av redsel. Hvordan kjenner dere det i kroppen når dere blir redde? Klarer dere å lage flere slike beskrivelser?

– Vanja forsøker å finne en rasjonell forklaring på det hun hørte i garasjen. Hva betyr rasjonell?

– Hvordan tror du at du hadde reagert om du hadde opplevd det samme som Vanja?

– Hvilke grep har forfatteren gjort for å skremme leserne? Hvordan er disse grepene like eller forskjellig fra grep som blir gjort i skumle filmer?

– Hva synes dere om hvordan utdraget slutter?

Diskusjonsoppgaver:

– «Bøker mangler lyd og bilde, derfor kan de ikke være like skumle som filmer» Diskuter denne påstanden.

– «Å vente på at noe skummelt skal skje, er eklere enn når det faktisk skjer noe ubehagelig i en fortelling» Diskuter denne påstanden.

Oppgaver

– Hva tror dere skjer videre? Skriv videre på fortellinga.

– Skriv en skummel fortelling, bruk en opptaksfunksjon og les den inn. Legg på lydeffekter og musikk. Lytt til hverandres fortellinger. Klarte dere å skremme hverandre? Var lydeffektene og musikken viktig for å oppnå dette?

Denne oppgaven kan utvides til et gruppearbeid der elevene samarbeider om å lage et hørespill. Denne oppgaven kan utvides og inngå i et større tverrfaglig prosjekt med musikkfaget.

– Kan et maleri, en tegning, et fotografi eller en skulptur være skummel? Finn eksempler og skriv en tekst der du begrunner hvorfor du opplever kunstverket som skummelt, og utforsker virkemidlene kunstneren har brukt.
Eksempler på skummel figur: Maman av Loise Bourgeois.
Eksempel på skummel tegning: Vasstroll av Theodor Kittelsen
Eksempel på skummel kunst: Gru av Hannah Ryggen
Eksempel på skummelt maleri: Guernica av Pablo Picasso

Rangerings -og diskusjonsoppgave

I denne oppgaven kan du se an klassen og ta bort punkter du tenker er uheldig om klassen diskuterer. Her kan man få en interessant diskusjon rundt forskjellen på rasjonell og urasjonell frykt, og hvordan den sistnevnte kan føles vel så voldsom som den rasjonelle. Snakk gjerne om at alle er redde iblant, at frykt er en subjektiv opplevelse, og at voksne også ofte kan være redde, og om hvordan man kan takle frykt (her kan man gjerne invitere med skolehelsesykepleier og la det inngå i et større opplegg rundt det tverrfaglige teamet folkehelse og livsmestring). La elevene først jobbe individuelt, deretter dele i mindre gruppper. Til slutt kan dere oppsummere i en klassesamtale. Et tips er å la elevene skrive ordene på lapper, da blir det lettere å flytte rundt på ordene ettersom diskusjonen/samtalen utvikler seg.

– Hva synes du er mest skummelt på en skala fra 1 til 10: mørket, zombier, spøkelser, dinosaurer, romvesener, Putin, Donald Trump, sykdom, høyde, vann, fart, insekter, ild, å fly, naturkatastrofer, klimaendringer, karakterer, fremmede.

– Er det noe som mangler i lista over, synes du?

– Les hele romanen og anmeld den på denboka.no

PDF av opplegget til Blodmåne

Kompetansemål:

Norsk:

• lese skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samiske og andre språk, og reflektere over tekstenes formål, innhold, sjangertrekk og virkemidler
• sammenligne og tolke romaner, noveller, lyrikk og andre tekster ut fra historisk kontekst og egen samtid
• bruke fagspråk og argumentere saklig i diskusjoner, samtaler, muntlige presentasjoner og skriftlige framstillinger om norskfaglige og tverrfaglige temaer
• informere, fortelle, argumentere og reflektere i ulike muntlige og skriftlige sjangre og for ulike formål tilpasset mottaker og medium

Musikk:

• skape og programmere musikalske forløp ved å eksperimentere med lyd fra ulike kilder
• utforske og formidle musikalske opplevelser og erfaringer, og reflektere over bruk av musikalske virkemidler
• lytte og prøve ut ulike uttrykk og begrunne valg i skapende prosesser fra idé til ferdig resultat