Erfaring: kritikerklasse 2
I løpet av høsten 2024 leste elevene i 9B på Vadsø ungdomsskole også de nyeste ungdomsbøkene og anmeldte dem på denboka.no. Vi har snakket med læreren deres, Morten, og hørt hva han mener må til fra lærernes side for å gjennomføre jobben som kritikerklasse.
Hva har du gjort for å få elevene til å lese og skrive så mye som de har gjort i høst?
Vi la opp til korte økter i norsktimene der de fikk bruke 15 – 20 minutter på å lese og skrive, vi snakket litt om forskjellig type litteratur, og at de nå skulle få lese nye bøker som de kunne komme med sine tanker om. Snakket også om hvordan bøker kunne oppfattes forskjellig av forskjellige personer og de som leste samme boka snakket om dette, og hjalp hverandre i skrivinga. Så var det også veldig motiverende, men samtidig litt skummelt å se sine egne tanker om ei bok bli publisert på nettet. Da måtte de også ta det mer seriøst og flere elever kjente da på en litt annen viktighet enn om de bare skulle skrive en tekst som læreren skulle lese. Ved vår skole var det tre klasser som leste så de hadde heller ikke veldig lang tid på å bli ferdig med ei bok, og når elevene visste at de hadde begrenset tid så ble det enklere å få dem til å gjennomføre både lesinga og skrivinga. Vi har også laget bokplakater som skal henges opp på biblioteket med en liten omtale av hver enkelt bok vi har lest i høst.
Hvordan klarte du å få med deg hele klassen på dette prosjektet?
I starten var det litt frivillig tvang, men da vi kom i gang med prosjektet var det flere elever som syntes det var både spennende og artig, og det som nok gjorde at de etter hvert syntes det var greit å jobbe med var at de kunne få komme med sine tanker om boka uten at det ble vurdert. De kunne få si akkurat det de ville og de kunne få være så kritiske de ville uten at de måtte få en karakter på det.
Hvordan løste du det med elever med lite lesetrening eller andre utfordringer?
I og med jeg kjenner mine elevers leseferdigheter tildelte jeg dem bøker første gang og passet på at lesesvake elever og elever med et annet morsmål enn norsk fikk lettere bøker, eller billedbøker å lese og det hjalp veldig på deres opplevelse av prosjektet.
Hvordan opplevde du elevens motivasjon for å lese hele ungdomsromaner?
I begynnelsen av det tidvis lav motivasjon og elevene begynte med å se på sidetall og skriftstørrelse, og om det var mye bilder før de valgte seg en bok. Det var også flere som var negative til å lese bøker på nynorsk. Dette forandret seg etter hvert som de fant ut at det var innholdet som gjorde om boka var bra eller ikke, og at korte bøker kunne være kjedelige mens lengre bøker kunne være spennende og vanskelige å legge fra seg. Det var også flere elever som fikk et helt annet syn på nynorsk, og noen valgte kun bøker på nynorsk fordi det ikke var så vanskelig som de trodde og for at de så nytteverdien av å lese nynorske bøker med tanke på eget arbeid seinere med nynorsk.
Har Uprisen-deltakelsen noen effekt på skolearbeidet forøvrig?
Jeg synes at flere elever har blitt bedre til å lese også i andre fag. De leser med litt andre øyne. I skriftlige tekster har flere av de sterkere elevene begynt å skrive med et mer levende språk fordi de så hvor mye språklige virkemidler hadde å si for om ei bok er bra eller ikke.
Hvordan løste dere fordelingen av bøker?
I starten ble elevene tildelt ei bok, men etter hvert som vi skulle lese bok to og tre så fikk de velge mer fritt. Da snakket de gjerne sammen om bøkene før de valgte, og her gikk det på tema og om bøkene passet best til gutter eller jenter.
Hvis du skal trekke frem én grunn: hvorfor bør man søke om å delta som kritikerklasse i Uprisen?
For å få dagens ungdom til å bli interessert i å lese bøker.
Hva er ditt viktigste tips til neste års kritikerklasse-lærere?
Snakk om den positive effekten det gir ved å lese bøker, og trekk frem at elevene får lov å være kritiske hvis de vil. Det er ingen fasit på den anmeldelsen de skal skrive. De kan komme med egne tanker og meninger og det er lov.
Ville du meldt på klassen din på nytt?
Ja! Helt klart.