Erfaring: Bibliotek

Høsten 2024 deltok en gruppe 9. trinnselever ved Averøy ungdomsskole i Møre og Romsdal som kritikerklasse i Uprisen. Det var skolebibliotekar og biblioteksjef på Averøy bibliotek, Merete Bratsberg Aae, som fikk lærerne til å melde på gruppa. Gjennom prosjektet bidro hun som støtte og pådriver. Vi tok en prat med henne for å høre hvordan (skole)bibliotekaren kan bidra til at elevene og lærerne for best mulig utbytte av Uprisen.

Hva har din rolle i Uprisen-samarbeidet vært?
Det var jeg som tok initiativet. Jeg er fersk i jobben og hadde ikke vært med på Uprisen før, selv om skolen har deltatt før. Jeg gikk til 8. trinn i vår og presenterte Uprisen og spurte om de ville være med. Det var det en guttegjeng og noen spredte andre som ville være med. De kom ikke fra samme klasse, så vi fikk gjøre det slik at gruppa bestod av elever fra de tre parallelle klassene på 9. trinn. Det ble positivt at de ikke var så mange i Uprisen, at de føler seg litt utvalgt til dette. Vi serverte kjeks, saft og kakao en del av mandagene.

Hvordan tenker du skolebibliotekaren kan bidra for å utnytte det potensialet som ligger i Uprisen?
Jeg er på skolebiblioteket bare på mandager. Dermed ble det læreren som stod for det meste av arbeidet. Gruppa var på skolebiblioteket en halv time hver mandag, men leste ellers i uka også. Jeg har tatt imot bøkene vi fikk, lagt dem inn i systemet, stilt dem ut, sørga for utlån og innlevering, sikra meg ekstra eksemplar fra kulturfondkasser på folkebiblioteket. Jeg har dessuten lest veldig mange av bøkene og skrevet korte omtaler av dem på Instagram. Jeg har også lagt ut en del innlegg på skolebibliotekets Instagramkonto.

Nå driver jeg deling av lenker om Uprisen-prosjektet og deler fra folkebibliotekets kanaler i tillegg til skolebiblioteket. Jeg har også framsnakka dette arbeidet i møter for lærerne og for andre jeg er i kontakt med.

Har Uprisen gjort at kontakten mellom biblioteket og lærere har blitt bedre? 
Læreren og jeg har blitt mye mer kjent med hverandre gjennom dette arbeidet, og vi har snakka sammen om bøkene og det gjorde oss begge mer nysgjerrige på dem. Det har vært fantastisk. Et slikt fellesskap trenger jeg. Jeg trur også at kritikerklassen og lærerens kjennskap til bøkene har ført til at tXt-heftet har blitt brukt mer i år. Altså at de elevene som ikke var med i kritikergruppa, har lest mange utdrag og lagt inn kommentarer. Gøy når noen elever i hver klasse hadde lest hele romaner. Det gir lesinga mer mening og aktualitet, når man kan vise til en nettside, et organisert system, en kåring og så videre. Dette pågår akkurat nå og er viktig!

Vi planlegger å lage en fortsettelse av bokklubben (som vi har kalt gruppa som var med i Uprisen), men appellere til de som vil lese uten at det er et spesielt prosjekt. Vi vil la dem lese samme bok i grupper på 4 (ut fra den fine boksamlinga vi har med 2024-bøker). Da kan vi få til diskusjoner.

Vi skal oppsummere arbeidet til alle lærerne ved skolen, fysisk i møte og på den digitale infoskjermen.

Til slutt, hvordan kan andre bibliotek bruke Uprisen i sitt formidlingsarbeid? 
De er kanskje ikke klar over alle anmeldelsene som ligger på Denboka. De kan lenkes til. Jeg kommer i alle fall til å følge med på dem til neste år, når vi ikke er med sjøl. Bibliotekarer kan bli kjent med de nye ungdomsbøkene på en kjapp måte og se hva ungdom sjøl mener. Dette kan brukes til utstillinger, til å dele på nett og til å presentere for skoleklasser når de kommer på besøk.