Rapport Ungdommens kritikerpris 2010/11
”Man må ikke være en »geek» for å nyte en god bok”
Rapport Ungdommens kritikerpris 2010/11
Denne rapporten baserer seg i hovedsak på lærere og elevers evaluering av gjennomføringen av Ungdommens kritikerpris 2010/11. Forfattere og kritikerfaddernes tilbakemeldinger er også med. Innledningsvis foreligger tallmateriale fra alle seks årene Ungdommens kritikerpris er delt ut.
Bakgrunn og historie
Ungdommens kritikerpris (UKP) kom i stand etter et initiativ fra Foreningen !les i 2005. Bak samarbeidet står også Utdanningsforbundet, Norsk kritikerlag, Utdanningsdirektoratet ved Nasjonalt senter for kunst- og kultur i opplæringen (Lesesenteret tar over fra 2011) og Den norske Forleggerforening. Prisen er inspirert av Goncourt des Lycéens, ungdomsvarianten til den store franske litteraturprisen, Prix Goncourt. UKP er ungdomsvarianten til Kritikerprisen (Norsk Kritikerlags årlige skjønnlitterære pris).
UKP ble skoleåret 2010/11 gjennomført for sjette gang. I løpet av de seks årene har 45 klasser deltatt. Første året satt 6 klasser i juryen. Sakte, men sikkert er antall juryklasser økt til 9 klasser. Ca. 1000 elever har til sammen sittet i juryene. 15 av 19 fylker har vært representert i juryen med følgende fordeling:
Fordelingen på studielinjer er som følgende:
Juryklassene velges først og fremst basert på gode søknader. Ved utvelgelse legges det vekt på at klassene, lærerne og skolene er motiverte. Men juryen skal ha en spredning hva gjelder geografi og faglinjer. Fordelingen av juryklassene gjenspeiler søknadene. Overvekten av søkere har vært fra studieforberedende linje. Det er Foreningen !les, med godkjennelse fra styringsgruppa som velger ut klassene. Styringsgruppa ønsker at minst tre av ni klasser er yrkesfags-klasser.
Antall søknader har ligget mellom 40 og 50, men falt ned til 25 søkere dette året. En forklaring kan være at presset på norsklærere i videregående opplæring øker. Å skulle delta i prosjekter som krever noe utenom den vanlige undervisningen virker for mange umulig. Utlysningsbrev er sendt per post og to ganger per e-post. Søknadsfristen er hvert år i mai.
Fram til 2008/09-kåringen var bare 2. trinn invitert til å søke. Med 2009/10-kåringen ble det åpnet for alle trinn og det var en overvekt av søkere fra 3. trinn. I 2010/11 var det imidlertid overvekt av søkere fra 2. trinn. I juryen satt to 3. klasser, en 1. klasse og hele seks 2. klasser. Grunnen er nok at man på 2. trinn har bedre tid til et slikt prosjekt enn på 3. trinn hvor eksamenskrav og stort pensum er tidkrevende og tar mye fokus. Vi har fått tilbakemeldinger på at lærerne vurderer opplegget som for ambisiøst for 1. klassingene. I behandlingen av søknadene tar vi også hensyn til at elevene selv er motiverte for prosjektet. 1. klassene samles først på høsten og lærerne må derfor søke på vegne av klasser de ikke kjenner.
Styringsgruppa
I styringsgruppa sitter Asbjørn Øverås, Agnethe Rogne (Den norske Forleggerforening), Marianne Løkholm Levin (Utdanningsforbundet), Anne Merethe Prinos (Norsk kritikerlag), Ketil Kolstad (Foreningen !les) og Bjarte Bakken (Prosjektleder).
Styringsgruppa har møttes to ganger, i juni 2010 og desember 2010. Saker som er diskutert er bl.a. den økonomiske situasjonen, pressestrategi, nominasjonsordningen og nedgangen i søkermassen.
Styringsgruppa har diskutert mulighetene for utvidelse, men kommet fram til at det med dagens budsjett er umulig.
Juryklassene 2010/11
Aust Lofoten vgs. (2. kl. studieforberedende)
Hemne vgs. (2. kl. yrkesfag)
Horten vgs. (3. kl. medier og kommunikasjon)
Oslo katedralskole (2. kl. studieforberedende)
Samisk vgs. ( 2. kl. studieforberedende)
Persbråten vgs. (1. kl. idrett)
Stavanger katedralskole (2. kl. studieforberedende)
Thor Heyerdahl vgs. (2. kl. byggfag)
Ås vgs. (3. kl. studieforberedende)
Tre klasser var fra yrkesfag. Seks fra studiefag, derav en med idrett som spesialisering. Oslo og Vestfold er representert med to klasser. Ellers var Nordland, Sør-Trøndelag, Finnmark, Rogaland og Akershus representert.
Økonomi
Følgende budsjett er for 2011. Evalueringen som følger under er for kåringen som går fra høst 2010 til vår 2011. Budsjettet følger kalenderåret, mens kåringen følger skoleåret. De største utgiftene er på våren, derfor er 2011-budsjettet inkludert i rapporten.
Ungdommens kritikerpris
Budsjett 2011
Inntekter:
| Kontonr | Budsjett 11 | Utenom budsjett 11 | Budsjett 10 | Utenom budsjett 10 | |
| 3450 | Lesesenteret (Utdanningsdirektoratet) | 170000 | 165000 | ||
| 3450 | Utdanningsforbundet | 50000 | 10000 (lærerseminar) | 50000 | 10000 (lærerseminar) |
| Forlag | 230250 | 230250 | |||
| !les | 150250 | 150250 | |||
| Lønn + drift fra !les | 114036 | 114036 | |||
| Totalt | 485286 | 240250 | 479286 | 240250 |
Kostnader:
| Kontonr | Kontonavn | Budsjett 11 | Budsjett 10 |
| 4005 | Reisekostn. ikke oppg.pl. | 100000 | 94000 |
| 4015 | Bevertning kurs og møter | 31000 | 31000 |
| 4016 | Opphold kurs og møter | 10000 | 10000 |
| 4020 | Gaver, premier etc | 59250 | 59250 |
| 4040/41 | Honorar | 121500 | 128000 |
| 4045 | Brosjyre/reklamemateriell/ kopiering | 0 | 7000 |
| 4070 | Pakking | 7500 | 3000 |
| 4110 | Diverse kostnader | 5000 | 5000 |
| 4115 | Utsendelse | 28000 | 21000 |
| 4310 | Utforming av prod. Av materiell | 8000 | 7000 |
| 5000 | Lønn til ansatte | 114036 | 114036 |
| Totalt | 485286 | 479286 |
Kommentarer til budsjett:
3450/Utdanningsdirektoratet: Indeksregulert med 3,5% økning.
4005: Reiser for lærere til lærerseminar, elever til storjurymøte, støtte til reise for juryklasser til prisutdelingen og diverse reisekostnader for forfattere, kritikerfaddere og foredragsholdere.
4015: Budsjett justeres årlig etter fjorårets regnskap.
4016: Leie av Litteraturhuset til prisutdeling og forfattermøter.
4020: Innkjøp av trykk til vinner, samt 300 eksemplarer av vinnerboken som sendes gratis til skolebibliotek.
4040/41: Honorarer utbetales til tre medlemmer av nominasjonsjuryen, kritikerfaddere, forfattere og foredragsholdere i forbindelse med lærerseminar og prisutdeling.
4045: Tidligere budsjetterte midler på 4045 er fordelt på 4070, 4115 og 4310.
4070: Pakking av vinnerbøker og utlysningsbrev.
4115: Utsendelse av utlysningsbrev til videregående skole, leseeksemplarer til juryklassene, 300 eksemplarer av vinnerboken og utstillingsmateriell til bokhandlere.
4310: Produksjon av plakat
Budsjettet har ikke økt siden første kåring. Midlene fra Lesesenteret er indeksregulert og Utdanningsforbundet har bidratt med 10000 kroner mer enn de første årene og forlagene støtter prosjektet med flere bøker, noe som utgjør en stor utgiftspost. Likevel er budsjettet presset, da juryen i løpet av de seks årene er økt med tre klasser og honorarene til nominasjonsjuryen er gått opp. Å øke med en klasse koster ca. 30000 kroner. Økningene i budsjettet tilsvarer ikke økningene i utgiftene. Det betyr at vi har måttet redusere i andre kostnader. Det går først og fremst utover prisutdelingen. For at utdelingen skal bli en storveis avslutning, bør det vurderes å øke budsjettet noe. Andre poster som bør vurderes å økes, er honorar til kritikerfaddere og ytterlig økning av honorar til nominasjonsjuryen.
Det foreligger ingen plan for hvor evt. midler kan innhentes.
Prosjektet er inne i en toårig handlingsplan (2011 og 2012) til Utdanningsdirektoratet hvor Lesesenteret bevilger og rapporterer til direktoratet.
Media
UKP har vært dekket av lokale og nasjonale medier. Noen lærere og elever er frustrerte over hvor lite interesse media vier ungdom og UKP. Dekningen av prisen er stabil i forhold til fjorårets dekning.
I følgende oversikt er saker fra internett, papiraviser og tidsskrift slått sammen. Statistikken er basert på søk i atekst, internettsøk og tips fra lærere. Sannsynligvis er det enkelte notiser og reportasjer som vi ikke har fanget opp.
Notiser
| 3 | |
| Reportasjer/artikler | 16 |
| Debatt | 0 |
| Radio
Blogg (Blogspot) |
2
8? |
Lærere legger vekt på at mediedekningen virker motiverende på elevene. Medieoppslag viser at elevene er med på noe viktig.
En gjennomgang av evaluering fra lærere, elever, kritikerfaddere og forfattere
Av de 222 elevene har 158 svart på spørreskjema (71%). 16 av 18 storjuryrepresentanter har svart. Grunnet utplassering har en skole på yrkesfag ikke hatt anledning til å sende inn svar. (Denne klassen utgjør 13,5 % av juryen.) Samtlige 11 lærere har svart og 2 bibliotekarer har svart. Enkelte forfattere og kritikerfaddere har også skrevet korte evalueringer. I tillegg til svarene ligger samtaler og e-poster til grunn for evalueringen. Vedlagt ligger spørreskjemaene som ligger til grunn for denne gjennomgangen.
Kåringen blir gjennomgått i kronologisk rekkefølge, fra lærerseminar til utdeling/forfattermøter.
Lærerseminar
Lærerseminaret ble gjennomført 18. oktober 2010 med Utdanningsforbundet som vert. Lærere fra 2009/10-kåringen ga tilbakemeldinger om at seminaret burde legges tett opptil utsendelsen av bøkene. Tilbakemeldingen i år er at det var et smart trekk. En uke etter seminaret ble de første bøkene sendt til skolene, og inspirasjonen og informasjonen som lærerne fikk på lærerseminaret fortsatt friskt i minnet.
Program
10.00 Velkommen, presentasjon
10.05 Møte med fjorårets vinner, Jon Øystein Flink
10.30 Hvorfor Ungdommens kritikerpris v/ Ketil Kolstad, daglig leder i Foreningen !les
10.50 Fem år med Ungdommens kritikerpris v/ Bjarte Bakken, prosjektleder for Ungdommens kritikerpris
11.00 Det praktiske opplegget v/ Bjarte
12.00 Lunsj
13.00 Elever rapporterer v/ Alexander Slang Berg og Annika Herrestad fra Oslo By Steinerskole (juryklasse 2009/10)
13.30 Fadderordninga/hvordan blir man en god kritiker v/ Guri Fjeldberg
14.30 Pause
14.45 Diskusjon/idèutveksling: Hvordan få elevene til å lese åtte bøker? Innledes av Guri
16.00 Vi drar hjem
Jon Øystein Flink hadde dobbeltbooket. Vi fikk beskjed på morgenen samme dag at han ikke kom. Tidligere vinner Bjarte Breiteig steppet inn på en times varsel.
Lærernes tilbakemeldinger på seminaret er utelukkende positive. Spesielt legges det vekt på tipsene de fikk til gjennomføringen.
En lærer kunne ønsket en kort presentasjon fra en tidligere jurylærer. Samme lærer ønsker også en diskusjon på norskfaget versus kritikk; likheter, ulikheter og hvordan norskfaget og pedagogikken kan brukes eller motsatt, hindrer elevene i kåringen av en litteraturpris.
”Kanskje var møtet med elevene aller viktigst fordi de gav innblikk i hvordan prosjektet kan gjennomføres helt konkret. Og dette var det jeg først og fremst savnet på seminaret: Møte med lærere som har vært igjennom dette før, med tips, forslag, lærdommer å trekke.”
Lærer
”Lærerseminaret var helt nødvendig og svært inspirerende på et tidspunkt der man som lærer overhodet ikke visste hva man hadde begitt seg ut på. Å få et innblikk i historikk var artig og, men aller best var den delen av seminaret med kritikerfadderen som var der. Hun hadde mange gode, praktiske råd om hvordan man kunne drive dette prosjektet på skolen og ikke minst hvilken rolle kritikerfadderen skulle ha. Hun var svært inspirerende og engasjert.”
Lærer
Bøkene
Nomineringen
De åtte nominerte titlene ble nominert av en jury bestående av tre medlemmer fra Norsk kritikerlag. Medlemmene foreslås av Kritikerlagets arbeidsutvalg. Juryen var i år lokalisert i Bergen og bestod av Lars Helge Nilsen, Petra Helgesen og Silje Stavrum Norevik. Fire bøker ble nominert 25. oktober og de resterende bøkene var klare 8. november. Juryen har et stort tids- og lesepress. Bokhøsten er ikke over når nominasjonene skal være klare. En del utgivelser kom til juryen for sent og ble derfor ikke vurdert.
Juryen konkluderer med at det har vært et spennende og nyttig oppdrag, men også svært krevende. Juryen påpeker noen forhold som har gjort jobben tyngre enn den trenger å være. Noen forlag har vært sene med å sende bøker. Retningslinjer for arbeidet har også vært savnet. Retningslinjer ble derfor skrevet av prosjektleder og sendt til høring til styringsgruppen og Norsk kritikerlag. Etter noen forandringer foreligger nå retningslinjene (se vedlegg).
Nominerte bøker 2010/11:
Mikkel Bugge: Gå under jorda. Oktober
Helga Flatland: Bli hvis du kan. Reis hvis du må. Aschehoug
Gaute Heivoll: Før jeg brenner ned. Tiden
Jan Roar Leikvoll: Fiolinane. Samlaget
Thomas Lundbo: Synkere og svevere. Cappelen Damm
Nina Lykke: Orgien og andre fortellinger. Oktober
Tove Nilsen: Nede i himmelen. Oktober
Karine Nyborg: Ikke rart det kommer kråker. Aschehoug
Av de nominerte var det fire kvinnelige forfattere og fire mannlige. Tre debutanter var nominert. Fem bøker var romaner og tre novellesamlinger/fortellinger. En bok var på nynorsk, en delvis på nynorsk og delvis på bokmål. De resterende var på bokmål.
Med hele åtte nomineringer løfter prisen fram gode titler som ikke har fått så mye omtale eller blitt nominert til andre priser.
Leseeksemplar
Forlagene støttet Ungdommens kritikerpris med 75 eksemplarer av hver bok. Unntaket var Synkere og svevere hvor opplaget var nesten utsolgt. Av den fikk vi ca. 45 eksemplarer. Bøkene ble fordelt og sendt juryklassene og kritikerfadderne.
Med unntak av Synkere og svevere er klassene stort sett fornøyd med antall eksemplarer av hver bok. En lærer kommenterer for øvrig at fullt klassesett av alle bøkene ville vært en fordel. Argumentet er at bytting av bøkene skaper utfordring når elevenes lesehastighet er så forskjellig. Av økonomiske grunner kan vi ikke tilby klassene fullt sett. Men etter tilbakemeldingene virker det som om vi er på et akseptabelt nivå.
Utvalget
En gjentagende kritikk er at åtte titler er for mange. En lærer foreslår fem, en annen seks som et akseptabelt antall. Denne kritikken kommer fra både yrkesfaglige og studieforberedende klasser.
Følgende utsagn kommer fra læreren som har ledet juryklassen som har lest desidert mest:
”Jeg har likevel én hovedinnvending, og det er at åtte bøker er for mye. Det blir lite tid til å bearbeide bøkene i klassen og læreren får selv ikke tid til å følge opp elever som sliter med å komme gjennom alle tekstene. Regelen ellers er at arbeid med voksenlitteratur blant ungdom krever at man tar seg tid til å diskutere dem underveis. Nå var det noe tid til dette, og elevene skrev også små tekster underveis. Men tempoet var i perioder høy, og tida var knapp. Jeg tror rett og slett at det vil bli enda morsommere å være med på dette for både lærere g elever om antall bøker hadde blitt noe redusert.
Jeg foreslår fem bøker i stedet for åtte bøker. Dette vil sikre et mangfold av bøker å vurder, men samtidig vil det gjøre prosjektet gjennomførbart for langt flere elever enn i dag.”
På grunnlag av denne og flere uttalelser fra lærere i år og foregående år, bør kanskje antall titler tas opp til diskusjon.
Enkelte elever nevner også tidspresset og at antall titler bør ned. Men det er påfallende hvor få, sammenlignet med lærerne hvor nesten alle ønsker færre titler, som faktisk kommenterer antall titler.
I det store og hele er lærerne positive til utvalget. De synes det er spennende og variert. Flere trekker fram at det er positivt med novellesamlingene. Og flere savner en diktsamling. Men flere stusser også over enkelte titler og hvorfor de er valgt ut og hvorfor enkelte andre bøker som har fått hederlig omtale, ikke er nominert. Utvalget i seg selv skaper med andre ord engasjement. Det blir kommentert at enkelte titler blir for ”høytflyvende”. Samtidig skriver andre at de som lærere er overrasket over hva som faktisk slår an. Denne tilbakemeldingen går igjen fra år til år. Tilbakemeldingene forteller at voksne formidlere ikke har den kompetansen og teften på å vite hva som slår an hos ungdommene, som de kanskje mener å ha. Mange formidlere har nok fordommer mot ungdom, og spesielt gutter som dårlige lesere. Erfaringene fra UKP sier at er action og enkle tekster ikke er det eneste som vekker leselyst. UKP gir nyttig kunnskap om hva som faktisk gir leselyst.
”Hadde ventet større spenn i sjangervalg, enkelte bøker noe høytflyvende for enkelte, men flere lyspunkter også. Noe forbedringspotensial her.”
Lærer fra yrkesfag
”Alle bøkene fant sine lesere og det var svært artig å oppdage – også de bøkene vi ikke trodde skulle slå an. Den boka som våre elever jevnt over ikke klarte å lese, var Synkere og svevere. Dette handlet nok både om språklige ferdigheter og bakgrunn. De hadde rett og slett ikke den referanserammen som ville gjøre boka forståelig og interessant. Denne hindret mange fra å bli ferdig med alle bøkene. Jeg mener likevel at det var bra at den var med i utvalget. De har godt av utfordringer, og det er fint å få et blikk inn i en verden som er ny for deg ,selv om du ikke helt forstår den. (To gutter leste boka etter at de hadde møtt Lundbo i Oslo og ble fascinert av det han sa.)”
Lærer fra studieforberedende (norsk som andrespråk)
Mange av elevene sier at bøkene generelt var veldig bra. Samtidig som flere kommenterer at dette ikke er bøker de selv hadde valgt. Mange har endret oppfatning om norsk samtidslitteratur gjennom prosjektet. Denne kritikerroste samtidslitteraturen har også gjort mange elever til lesere.
”Utrolig mange flotte bøker. Spennende å lese bøker jeg kanskje ikke hadde valgt på egen hånd.”
Elev fra studieforberedende
Elevene har ikke bare fått brynt seg på tematikk og språk, men også sjangere.
”Det var spennende at det var flere ulike sjangere. Jeg hadde aldri lest en novellesamling før, men nu har jeg fått gjort det.”
Elev studieforberedende (norsk som andrespråk)
Flesteparten av elevene skriver at noen var bra, mens andre ikke slår så godt an. Nærmest alle skriver at de har likt noen av bøkene.
Elevene er stort sett enige i at noen bøker er bra og noen dårlig, men de er uenige i hva som er bra og hva som er dårlig. Alle bøkene har blitt likt. Bare en av de nominerte bøkene fikk ikke plass på noen av klassenes topp 3-lister. Og hele fem av de åtte titlene fikk førsteplass på topp 3-listene.
”Noen av bøkene var bedre en andre både språkmessig og ellers. Jeg trivdes ikke mens jeg leste alle bøkene, det var noen bøker som skilte seg ut og jeg koste meg med dem, og med andre bøker var det som om jeg bare ville bli ferdig. Selv disse bøkene leste jeg med åpent sinn og uten fordommer eller forstyrrende innspill fra andre som hadde lest boken. Som et eksempel på dette så likte jeg ”Synkere og Svevere”, noe som ingen andre gjorde i hele klassen.”
Elev studieforberedende (norsk som andrespråk)
På spørsmål om hva elevene leste før prosjektet er følgende svar vanlig:
”Ringenes herre, Harry Potter og Twilight saga er noen serier jeg har lest bare for å nevne noen.”
Når samme elev skal kommentere de nominerte titlene som alle skiller seg fra serie-bøkene som vedkommende velger å trekke fram, er svaret følgende:
”Bøkene var overraskende spennende, men til tider uinteressante. Man fikk lese noe nytt, noe man ellers ikke hadde valgt. Jeg er svært fornøyd med bøkene. De var innholdsrike og interessante, noe som gjorde leseropplevelsen følelsesladet, på en slik måte at man levde seg inn i fortellingen og følte med hovedpersonen(e).”
Elev på studieforberedende (norsk som andrespråk)
Mange svarer at de har lest mye før. Det blir ikke spurt direkte om hva de da har lest, eller foretrekker å lese. Likevel er det noen som trekker fram titler, men da er det bare Harry Potter, Ringenes herre og Twilight som blir nevnt. Det er ingen grunn til å tro at mange ikke har lest andre ting som krim, samtidsromaner osv. Men det er interessant at så få titler trekkes fram. Det kan være at disse seriene er det man kommer på i farten. Men det er også grunn til å tro at formidlingen av litteratur er ganske ensporet. Av ungdomslitteratur får de nevnte seriene enorm omtale, og lærere og bibliotekarer bruker dette for alt det er verdt. Dette er kanskje også litteratur det er ”stuereint” å snakke om blant ungdom? For mange har det kanskje vært et tomrom etter å ha slukt disse seriene. UKP har presentert dem for en annen litteratur som har åpnet for leseglede. Spranget over til voksenlitteraturen har for mange nok kommet gjennom UKP.
På spørsmål om elevene har lest noe i etterkant av prosjektet, sier flere at de har lest UKP-bøker som de ikke fikk tid til å lese i prosjektperioden. Forfattermøtene har skapt nysgjerrighet og trekkes fram som en motivasjon for å lese de resterende bøkene.
Bare enkelte skriver de ikke har likt bøkene. Noen som fra før av hadde et negativt syn på lesing og litteratur opprettholder det, men ingen kommenterer at forholdet har forverret seg. Det er verdt å merke seg hvor mange som har fått et fornyet eller helt nytt syn på litteratur, og da til det positive.
En gjentagende kritikk av prisen har vært at bøkene ikke er for ungdom. Kritikken kommer fra voksne forfattere, forlagsfolk og bibliotekarer. Bare unntaksvis støtter elevene dette, som i følgende sitat:
”Jeg syns at bøkene var gode, men det var noen bøker som var mye bedre en de andre. Dem hadde gjort et bra valg av bøker til UKP, men jeg syns det kunne ha vært flere bøker som er ment for ungdommer.”
Elev på studieforberedende (norsk som andrespråk)
En annen elev som har ”Synkere og svevere” og ”Ikke rart det kommer kråker” som favoritter, to bøker som ikke kan sies å være skrevet med tanke på unge lesere, sier:
”Jeg har ikke lest alle bøkene men det var helt greie, det var greie temaer for ungdom , om det hadde handlet om andre ting kunne det blitt veldig kjedelig og lite interessant og da hadde lese lysten minsket.”
Elev fra byggfag
På bakgrunn av elevenes uttalelser kan vi konkludere med at norsk kritikerrost samtidslitteratur overrasker, engasjerer og skaper leselyst blant ungdom i videregående skole. Få liker alt, men en del ser interessante sider ved alle titlene. Mest interessant er det at de ulike bøkene har fått ulike lesere. Det betyr at juryen vanskelig kunne funnet et utvalg som treffer alle ungdommene, men ved å stole på den litterære kvaliteten blir så å si alle elever i videregående skole truffet av utvalget.
Antall leste bøker
Av 222 elever er det 65 (29%) som oppgir å ha lest alle åtte bøkene. 41 (18,5%) oppgir å ha lest syv bøker. Altså har omtrent halvparten av juryen lest syv eller åtte bøker. Bare 13 stykker har lest en eller to bøker. Gjennomsnittet ligger på 5,9 bøker. Nøyaktig samme gjennomsnitt som foregående kåring. I år er det noen færre som har lest alle åtte, men desto flere som har lest fem seks og syv bøker.
Juryklassen fra Oslo Katedralskole har flest elever som har lest alle åtte bøkene. 18 av 27 (67%) elever har lest alle åtte bøkene. Klassen som har lest nest mest er Byggfag ved Thor Heyerdahl vgs. 7 av 16 elever har lest åtte bøker (44%). I denne klassen oppga 7 elever før prosjektstart at de ikke hadde lest en hel bok. Klassen består av en jente og femten gutter. Denne klassen viser hvilke ressurser og hvilken kapasitet som bor i elever på yrkesfag. Klassen har lest langt mer enn de fleste studieforberedende klassene som satt i juryen.
Kritikerfadderne
Alle juryklassene får en kritikerfadder. Vedkommende skal hjelpe elevene å finne kriterier for hva de mener er en god bok for så å argumentere ut fra dem.
Årets kritikerfaddere:
Guri Fjeldberg: Aust Lofoten vgs. (2. kl. studieforberedende)
Guri Fjeldberg: Hemne vgs. (2. kl. yrkesfag)
Guro Havrevold: Horten vgs. (3. kl. medier og kommunikasjon)
Ane Farsethås: Oslo katedralskole (2. kl. studieforberedende)
Morten Wintervold: Samisk vgs. ( 2. kl. studieforberedende)
Cathrine Krøger: Persbråten vgs. (1. kl. idrett)
Steinar Sivertsen: Stavanger katedralskole (2. kl. studieforberedende)
Cathrine Krøger: Thor Heyerdahl vgs. (2. kl. byggfag)
Kristine Isaksen: Ås vgs. (3. kl. studieforberedende)
Alle fadderne er medlem av Norsk kritikerlag. Kritikerne får gode tilbakemeldinger. Lærerne er alle fornøyde. Den eneste innvendingen er til en kritiker som snakket et språk som ikke kommuniserte med alle elevene. Det ble for høytflyvende. Flere lærere nevner at det var stas og inspirerende å få besøk av en kritiker som skriver for en kjent avis.
”Fungerte svært bra! Godt å få en person utenfra – som i tillegg hadde en annen måte å vinkle lesing av bøker på. Greide å skape engasjement.”
Lærer studieforberedende
”Ane Farsethås er en dyktig kritiker som også hadde en god formidlingsevne og fikk kontakt med klassen. […] Hun var svært viktig for å sikre dette prosjektet og bidro til å gi det faglig tyngde. Samtidig var hun lydhør og interessert i elevenes synspunkter og vurderinger. Til sammen var Ane en motivasjonsfaktor for flere av elevene i klassen.”
Lærer studieforberedende
Siste setning i sitatet beskriver godt kritikerens rolle. Kritikeren er en del av flere faktorer som motiverer og engasjerer elevene. I alle klassene er det delte meninger om hvor nyttig og hvor godt de syntes kritikerfadderen kommuniserte med klassen. Men i samtlige klasser er det en stor andel elever som har hatt utbytte av møtene med kritikerfadderen.
Noen klasser har forventet en kjedelig litteraturviter og blir overrasket over at kritikeren kan være et friskt pust inn i arbeidet. Andre har mer forventning om et underholdende besøk og får besøk av en fagperson som vil prate fag/litteratur.
Kritikerfadderne er fornøyde og synes dette er inspirerende. Noen trekker fram at samarbeidet med lærerne ikke er like bra. Et godt besøk avhenger av god kommunikasjon mellom lærere og elever, noe det ikke alltid er.
På bakgrunn av tilbakemeldingene ser vi at kritikerfadderen kan spille en vesentlig rolle som fagperson og inspirator. Men administrasjonen kan jobbe enda bedre for å matche klasse og fadder.
Juryklassene tilbys i utgangspunktet tre besøk av kritikerfaddere. Hvis kritikerfadderen har lang reisevei får klassen to besøk p.g.a. høyre reiseutgifter og lang reisevei. Dette blir kritisert. Et stort flertall av kritikerne i Norsk kritikerlag bor i de største byene, dette skaper utfordringer med å finne kritikere som kan besøke klasser utenfor storbyene. Spesielt gjelder dette i nord.
Storjurymøte
Storjurymøte ble arrangert i Oslo i Fagskolen for bok og papirs lokaler torsdag 24. februar, en uke før prisutdelingen. To representanter fra hver klasse deltok. Møtet ble ledet av prosjektleder Bjarte Bakken. Kristine Isaksen (Prosjektleder i Foreningen !les) var sekretær.
Møtelederne blandet seg ikke for mye, noe elevene kommenterer at var positivt.
Deltakerne føler seg sett og bemerker at det var høyt nivå på diskusjonen og at alle elevene var svært godt forberedt. Det er enighet om at å delta på storjurymøte er både lærerikt og stas. Deltakerne synes også spennende å møte andre litteraturinteresserte ungdom fra resten av landet.
På spørsmål om hvordan elevene opplevde storjurymøtet svarer tre elever dette?
”Særdeles positivt. Mange engasjerte ungdommer, bidro til opphetede diskusjoner.”
Elev på medier og kommunikasjon
”Jeg synes det var veldig interessant. Det var ikke så skummelt som jeg trodde. Jeg har aldri hatt så gode diskusjoner før. Alle var så lidenskapelige! […] Det var kjekt å være med ”likemenn”!”
Elev studieforberedende
Prisutdeling og forfattermøtene
”For ein dag! Det var ei oppleving som vil hugsast lenge.”
Lærer studieforberedende
Prisutdelingen og forfattermøtene ble arrangert på Litteraturhuset 3. mars 2011. Alle juryklassene og alle forfatterne var til stede.
Prisutdelingen
Lærere og elever er uenige om det var for uhøytidlig eller passe høytidlig. Ingen kommer med forslag til hva som kunne gjort seremonien mer høytidlig. Ståplasser trekkes fram som negativt av nesten alle, både elever og lærere. Kanskje er det ståplassene som gjorde dette mindre høytidlig enn hva som var forventet. P.g.a. ståplassene var det en del som ikke så scenen.
”Prisutdelingen kunne ha vært bedre, siden den ikke virket så seriøs når vi alle sammen måtte stå og høre på hva som ble sagt.”
Elev på studieforberedende
For flere av klassene var det uheldig at prisutdelingen var lagt til vinterferien. Grunnen er at utdelingen ønskes samme dag som utdelingen av Kritikerprisen. Men bare en elev nevner dette som et problem.
Likevel føler en del at arrangementet (prisutdeling og forfattermøtene) gjorde stas på dem og viste at UKP er en viktig pris. Spesielt trekkes det fram at Kunnskapsministeren holdt tale.
”Den var veldig interessant og bra organisert. Veldig hyggelig å få Kristin Halvorsen til å holde åpningstale, dette beviste bare at denne prisen tas seriøst.”
Elev på studieforberedende (norsk som andrespråk)
”Jeg syns selve arrangementet/prisutdelingen var bra. Syns at det var fint at vi hadde det på litteraturhuset, det ga meg en følelse av hvor stort dette egentlig var. Det var bra at vi fikk mat og drikke som baguetter, boller og brus gratis.”
Elev på studieforberedende (norsk som andrespråk)
Budsjettmessig er det vanskelig å finne steder som er bedre enn Litteraturhuset. Men ved å ha det på Litteraturhuset må vi p.g.a. antall elever ha ståplasser for å få plass til alle. Litteraturhusets fordel er alle rommene som vi disponerer til forfattermøtene.
Forfattermøtene
Forfattermøtene ble arrangert rett etter prisutdelingen. For første gang var alle de nominerte forfatterne til stede. Forfatterne ble satt sammen to og to og sirkulerte rundt til de fire gruppene med elever. I tre rom var det to klasser sammen og i et var det tre klasser.
Tilbakemeldingen på forfattermøtene er overveldende. Samtlige som har svart har hatt utbytte av dette. Forfatterne får gode tilbakemeldinger og er selv svært begeistret. Mange trekker fram forfattermøtene som det beste med hele UKP.
”Heilt topp! Veldig kjekt og interessant, det eg likte desidert best med dagen, kanskje med UKP.”
Elev ved studieforberedende
”Jeg var litt skeptisk i begynnelsen når vi fikk 40mintutter på oss til å spørre ut disse åtte dyktige utvalgte forfatterne. Jeg ville trodd det at det ville komme noen spørsmål og at det hele ville være unnagjort på 10-15minutter. Det var ikke bare det at vi elever hadde mange spørsmål, men også forfatterne hadde svært gode svar, og gjorde med det disse møtene overraskende interessante og spennende. Det at de også tok seg litt tid til å skrive under i bøkene våres og prate litt med oss og høre hva vi syntes om boka var meget positivt.”
Elev byggfag
”Forfattermøtene var helt fantastiske! Gode samtaler der det virket som både forfatter og elever koste seg.”
Lærer studieforberedende (idrettsfag)
”Dette var et høydepunkt for flere av elevene i klassen. Forfatterne var svært generøse og imøtekommende – faktisk alle sammen. Det var imponerende.”
Lærer studieforberedende
Det er mange meninger om gjennomføringen av forfattermøtene. Noen ønsker at klassene skulle mikses mer. Andre vil at en og en klasse burde møte forfatterne. Noen synes møtene varte for lenge. Andre synes tiden fløy.
Av praktiske grunner vil vi ikke forandre på organiseringen av møtene. Hvis hver klasse skulle møtt en og en forfatter ville det blitt en lang dag. Både forfattere og elever synes dagen er lang nok. Sammenlignet med møtene foregående år på Det norske Teatret, får vi langt bedre tilbakemeldinger på Litteraturhusets lokaler. Men Litteraturhuset har begrenset med rom.
Forfatterne er enstemmig positive til møtene med elevene.
”Et herlig sjokk å komme fra skrivebordet og møte et så engasjert publikum.”
Jan Roar Leikvoll
”I alle klassene var det selvfølgelig slik at enkelte elever spurte mye, mens resten var helt tause. Det var ikke så overraskende. Det overraskende var at alle fulgte så ivrig med, at tiden gikk så fort, og at det ikke ble pinlig stille i lange perioder, som jeg var redd for at det skulle bli. En veldig bra opplevelse.
(Særlig for meg som har lampefeber ble dette en skikkelig sjokk-kur, med positivt fortegn, og jeg føler meg nå mer eller mindre kurert)
[…]
Men dette overrasket meg: Alle elevene som rakk opp hånden og spurte om noe, kunne novellene til både Karine (Nyborg red. anm.) og meg på rams. Titler og innhold, og rekkefølgen også.”
Nina Lykke
Lese- og skrive- og muntlige ferdigheter
”Nå ser jeg ikke på det og lese en bok på 300 sider som et veldig stort og langvarig prosjekt, før virket det helt på utsiden av det mulige.”
Elev på byggfag
Alle lærerne tror UKP har positiv effekt på lese- og skriveferdigheter. Det stilles ikke krav til måling av dette før og etter kåringen. Vi har derfor ikke tallmateriale på dette. Noen av lærerne er mer overbevist og engasjert i nytten UKP-deltakelse har for lese- og skriveferdighetene enn andre. Det er et mønster fra år til år i at yrkesfagklassene gjør et stort sprang. Lærere forteller om elevenes økte ordforråd, formidlingsevne (både i tekst og muntlig) og lengden på tekstene. Mengdelesingen og motstanden i de nominerte bøkene ser ut til å presse samtalene og diskusjonene opp på et høyere nivå. Dette er trolig nøkkelen til den bratte utviklingskurven. Selv om flere av klassene fra studieforberedende ikke har den tydelige utviklingen som yrkesfagelevene, så har også disse utviklet seg. Følgende sitat gir et inntrykk av effekten i klasser med sterke elever.
”Her (Om skriveferdigheter red anm.) ser eg framgang! Dei har hatt fleire skriftlege læringsoppdrag knytt til prosjektet – analyse av bøker, artiklar om lesing og kvalitet i litteraturen, essay etc. Dei har fått utvikla omgrepsapparatet, og dei bruker omgrepa knytt til litteratur på ein mykje meir sjølvstendig og reflektert måte no.”
Lærer på studieforberedende
Også elevene trekker fram nytten de har hatt.
”Det fine er at jeg ikke bare har lært mye, men mye forskjellig. Det aller første jeg la merke til var at jeg fikk en mye bedre lese forståelse og at jeg kunne lese raskere mens jeg fikk med meg mer enn før. Dette var da med på å gjøre dette prosjektet mye bedre enn det i utgangspunktet var. Det at jeg følte at jeg klarte å lese bøkene på en mer ordentlig måte var med på å holde motivasjonen oppe. Det neste jeg merket kom var ordforrådet. Selv om jeg kunne ordene fra før av, lå det ikke i min verden og verken bruke de når jeg skreiv eller når jeg snakket. Nå bruker jeg de bare ikke, men det er noe som kommer helt naturlig.”
Elev på byggfag
”[…] jeg tror også jeg har fått et litt bedre ordforråd etter å ha lest hele åtte bøker. Det er jo alltid lurt å ha godt ordforråd.”
Elev på byggfag
Lesing og litteratur
Det er en tydelig holdningsendring i elevenes forhold til lesing og litteratur. Så å si alle elevene sitter igjen med et positivt forhold til litteratur og lesing. Mange hadde selvsagt en positiv holdning fra før, en holdning som forsterkes gjennom deltakelse i UKP. Andre har hatt et svært negativt forhold til lesing og litteratur og har snudd helt rundt. Dette gjelder alle fagretninger.
”Jeg vil si at jeg har skiftet syn på litteratur og ikke minst lesing. Det som i alle år har vært et ork og bare kjedelige must, har nå blitt til noe jeg kan kose meg med for å slappe av. Jeg har utviklet meg på en positivmåte innenfor leseverden, men mye av dette jeg har lært sklir også over til meg som person. Jeg forstår ord og uttrykk bedre jeg ser til og med det meste i et litt større perspektiv.”
Elev på byggfag
Hva synes du om bøkene?
Det var noen gode bøker. Var mange forskjellige bøker. Noen var det greit å lese, og noen var kjedelige å lese. Jeg var overrasket over at jeg syntes at det var gode bøker. Jeg trodde at disse månedene kom til å bli de kjedeligste noensinne.
Har du skiftet syn på lesing og litteratur?
Ja, det har jeg. Før syntes jeg at lesing og litteratur var ganske kjedelig, men nå synes jeg at det er blitt veldig interessant.
Elev på studieforberedende (norsk som andrespråk)
”JA! jeg har skiftet syn på lesing og litteratur ganske mye. Jeg trodde at litteratur er kjempekjedelig, men der tok jeg veldig feil. Man lærer jo noe av alt man leser.”
Elev på studieforberedende (norsk som andrespråk)
Denne eleven har fått en aha-opplevelse: Man lærer faktisk noe av alt man leser! Skjønnlitteratur er altså ikke bare underholdning. Det er dette eleven legger vekt på når han nå ikke lenger synes litteratur er ”kjempekjedelig”.
”Nå er prosjektet ganske nylig over og jeg tar lappen og har hobbyer, så nei jeg har ikke lest noe annet en ”veien til førerkortet” men med lesetrening fra prosjektet går det mye fortere og både lese gjennom og forstå hva som står skrevet. Jeg har utviklet meg helt enorm mye fra da vi først hørte om dette til nå i dag, jeg sleit med å forstå tekster fordi det var bare side opp og side ned med boskaver og ord, men etter hvert som treningen har økt samt med lesehastigheten har forståelsen også kommet i form av bilder og filmsnutter fra hukommelsen, det er selvfølgelig mine personer de blir ettersom at det kanskje er bestefar som er den gamle mannen på hjørne, eller tante som er den skumle damen på toget. Jeg bygger opp scener basert på en blanding av boka og mine minner som får bøkene jeg leser til å bli veldig personlig. Men med et jeg hører en lyd blir jeg hentet tilbake fra min drømmeverden og jeg ser igjen at det er sider med masse ord på. På den måten flyr sidene fremover og jeg blir overasket hver gang jeg legger fra meg boka, – har jeg lest så mye?”
Elev på byggfag
Få elever hadde et forhold til norsk samtidslitteratur. Dette har forandret seg til det positive. Elevene oppdager hva som fins og sier at samtidslitteraturen angår dem. Mange har blitt lesere og gjenoppdaget lesegleden ved å lese disse bøkene.
”Før ungdommens kritikerprisen har jeg lest 1 eller 1 ½ roman. Jeg var ikke så særlig glad i å lese bøker før i tiden, det var så vanskelig å få motivasjon til å lese og bli ferdig med boken. Har funnet ut at hvis jeg skal klare å bli ferdig med en bok, så må den være god, noe årets romaner var.”
Elev studieforberedende (norsk som andrespråk)
En holdningsendring i forhold til nynorsk er også å spore.
”Så å si samtlige elever har sagt at de har fått et annet forhold til nynorsk etter dette prosjektet. Fordi elever med samisk på ett eller annet nivå ikke har opplæring i nynorsk, tror de ofte selv at det er helt umulig for dem å lese på nynorsk. Dette har de lovet at de aldri mer skal si!”
Lærer studieforberedende (norsk som andrespråk)
Dysleksi
”Jeg har lest ganske mange bøker før Ungdommens kritikerpris. Siden jeg har dysleksi og det er noe jeg sliter med i hverdagen, så har jeg lest mye for å få språket mitt bedre. […]
Jeg har lest alle UKP-bøkene. ”
Elev på studieforberedende (norsk som andrespråk)
To elever nevner sin dysleksi i evalueringen. Nominasjonsjuryen har ikke tatt hensyn til juryklassene, men valgt ut bøkene som de mener er årets beste. Dette er altså profesjonelle lesere. Det er interessant hvor gode evalueringer UKP får av disse to dyslektikerne. Begge elevene har lest alle bøkene. De skriver også at de har måttet jobbe hardt for å nå målet, men at det var verdt det. Den harde jobbingen har gitt gode resultater. UKP og de nominerte bøkene har motivert elevene til mengdelesing. Resultatet er forbedrete lese- og skrive ferdigheter.
”Jeg har vært litt interessert i bøker før, men jeg som er dyslektiker har jo brukt veldig lang tid på bøker. Det har tatt lang tid og jeg har måttet lese gjennom teksten helt opp til 3 ganger før jeg forstår hva det egentlig står der. Jeg har måttet legge ned masse tid og arbeid til å kunne ha den samme nytten av en bok som andre har. På den måten så har prosjektet hjulpet meg på mange måter, jeg har fått en bedre forståelse for det jeg leser og det tar betydelig kortere tid. Jeg har økt lesehastigheten min som på ungdomskolen var veldig dårlig. Jeg har hatt alt å vinne på dette opplegget.
Jeg har lest alle de 8 bøkene og er kjempe stolt over egen innsats.”
Elev på byggfag
Lesing i etterkant
Svært mange kommenterer at de ønsker å lese bøkene de ikke fikk lest under prosjektet. Dette til tross for at de er ferdige med et tidkrevende prosjekt. Dette viser også at prosjektet har gitt mersmak og at det ikke bare er plikt. Forfattermøtene er helt klart en årsak til at elevene har blitt nysgjerrige og ønsker å fullføre.
Hvordan klassene arbeidet
Det er stor variasjon i hvordan klassene har valgt å jobbe. Noen klasser har hatt et strengt leseprogram hvor skriftlige innleveringer har hatt stort fokus. I andre klasser har det vært mer fokus på muntlig.
I de klassene hvor lesingen/diskusjonen ble gjort stas på ved å sette inn en sofa i klasserommet, at elevene fikk kaffe eller lese/diskusjonskvelder ble arrangert, blir dette beskrevet som veldig positivt. Elevene føler at de blir gjort stas på og at det de gjør er viktig. Samtidig sveiser det klassen sammen.
Av konkrete tilfeller kan nevnes lese/diskusjonskveldene ved Samisk vgs. Kveldene ble så populære at elevene til slutt organiserte egne kvelder hvor de ble låst inn på skolen, men satt og leste og diskuterte uten lærers tilstedeværelse.
Ved Thor Heyerdahl vgs. fikk elevene en sofakrok og kaffe tilgjengelig på rommet. Under boksamtalene som lærer og bibliotekar hadde med fire og fire elever, fikk elevene dagens rett og kaffe i kantina hvor samtalene fant sted.
”Det som var greia var jo at når man får 4 måneder til å lese 8 bøker så er jo det nok til å ta mote fra oss, vi blir demotiverte allerede før vi setter i gang, men med skryt og belønning som det Sigurd ga oss kunne hvem som helst ha kommer gjennom dette. Opplegget var at etter hver leste bok skulle man sette seg i kantina med andre fra klassen som også var ferdig med den boka og snakke om den, hva vi synes, hva vi trudde boka handlet om og hva vi trudde forfatteren ville fortelle oss. Alt dette i hyggelige omgivelser og med dagens spandert av skolen. Det hjalp også at vi fikk et eget rom til disposisjon med sofaer og puter til å sitte på. Lektor Andersen la også om timeplanen slik at vi hadde flest mulig lesetimer på skolen så vi ikke var tvungen til å lese så alt for mye på fritiden. Vi hadde gratis kaffe og kakao på Mesanian som var det rommet vi hadde lesetimene i.”
Elev på byggfag
Der hvor bibliotekene og bibliotekar har vært involvert, blir det kommentert som positivt. Ved Thor Heyerdahl vgs var bibliotekaren en viktig sparringspartner/støttespiller for læreren. Bibliotekaren var med på å sette i gang/forme boksamtalene som nevnes som en viktig arena for diskusjon og for prosjektets framgang. Biblioteket kan brukes som utlånsstasjon for UKP-bøkene og som lokale for arrangement og diskusjoner.
Bibliotekarene har kompetanse på litteratur og er ofte ivrige lesere. Motivasjonen som elevene får av at bibliotekarer, lærere, rektor og andre leser er uvurderlig. Det er et viktig signal når autoritetspersoner går foran, drar lasset og viser at de også interesserer seg og bretter opp ermene for å gjøre denne store jobben. Engasjementet som skapes i diskusjoner mellom de ansatte og elevene, virker motiverende. Lærer og bibliotekar kan diskutere, men til slutt er det elevene som bestemmer.
UKP er et ambisøst prosjekt. Ingen andre leseprosjekter utfordrer ungdom til å lese så mye. Elevene må bli motiverte og tiltakene og grepene som her er referert til har virket motiverende. Følgende sitater gir også et bilde av hva som får elevene til å gjennomføre.
Jeg var kjempe fornøyd UKP fordi vi fikk lese masse. Jeg likte lesekveldene vi hadde på skolen for det gjorde oss mer sosial. Vi hadde gode diskusjoner på lesekveldene og det var mange meninger om bøkene. Turen til Oslo var veldig koselig når alle i klassen var med og å sitte i juryen. Jeg syns det var bra at nesten alle hadde på kofte.
Elev på studieforberedende (norsk som andrespråk)
”Det at vi har fått være med har også vist at vi på byggfag får til dette. Det har kommet mange tilbakemeldinger på at vi ikke kom til å klare å lese disse åtte bøkene. Så jeg må bare takke disse personene for at de har gitt meg mer enn nok motivasjon til å klare det. Uten disse kommentarene hadde det nok ikke vært like gøy å ha klart å lese alle åtte bøkene. ”
Elev på byggfag
Klassemiljø
”Det aller viktigste synes jeg er at klassemiljøet er styrket.”
Lærer studieforberedende
Ut i fra evalueringen er det liten tvil om at deltakelse i UKP forbedrer klassemiljøet. Og med det kan vi tro at også læringsmiljøet forbedres. At klassemiljøet forbedres må sies å være en positiv bieffekt og ikke et hovedmål. Ikke alle klassene legger like stor vekt på dette. En av grunnene som nevnes til at klassene sveises sammen er at de sammen har jobbet hardt og oppnådd noe. En annen grunn er at litteraturen åpner for samtaler som fører elevene nærmere hverandre. Også lærere synes de har kommet nærmere elevene gjennom prosjektet.
”Jeg er glad for at vi var med fordi jeg føler at det har sveiset klassen mere sammen og kanskje det har ført til at flere i klassen har begynt å lese flere bøker. Det har også vært god variasjon fra vanlig undervisning.”
Elev på studieforberedende (norsk som andrespråk)
”Klassen har kommet mye nærmere hverandre. Vi har noe som ikke de andre klassene har. En opplevelse, vi har gått igjennom akkurat det samme, og sitter alle igjen med ulike opplevelser, samtidig akkurat den samme opplevelsen.”
Elev på byggfag
Oppsummering
«Har lært at man kan ha det morsomt med bøker, man må ikke være en »geek» for å nyte en god bok.»
Elev på studieforberedende (Norsk som andrespråk)
Rapportene fra lærere, bibliotekarer, elever og forfattere peker i en retning: UKP skaper leselyst og engasjement for litteratur. Elevene sitter igjen med en svært positiv holdning til litteratur generelt og norsk samtidslitteratur. Svært mange har endret holdning fra svært negativ til det positive. Andre har forsterket sin allerede positive holdning. Å være med på å kåre UKP motiverer elevene til å lese mer enn de noensinne har gjort. Elevene sprenger grenser og gir dem erfaringer og kunnskap som de vil ha med seg resten av livet. Lese-, skrive- og analyseferdigheter forbedres og klassemiljøet får et løft. Lærerne rapporterer også om egen kompetanseheving. Alle lærerne og 154 av de 158 elevene som har svart sier de er glade for å ha vært med i juryen.
Nøkkelen til UKPs suksess ligger i troen på at god litteratur engasjerer og at ungdoms egne meninger har verdi.
”Dette er det viktigste og beste stykke arbeid jeg har gjort i min yrkeskarriere.”
Lærer byggfag
Vedlegg
- Spørreskjema til lærere og elever
- Retningslinjer for nominasjonsjuryen