Rapport Ungdommens kritikerpris 2009/10
Bakgrunn og historie
Ungdommens kritikerpris (UKP) kom i stand etter et initiativ fra Foreningen !les i 2005. Bak samarbeidet står også Utdanningsforbundet, Norsk kritikerlag, Nasjonalt senter for kunst- og kultur i opplæringen og Den norske Forleggerforening. Prisen er inspirert av Goncourt des Lycéens, ungdomsvarianten til den store franske litteraturprisen, Prix Goncourt. UKP er ungdomsvarianten til Kritikerprisen (Norsk Kritikerlags årlige skjønnlitterære pris).
UKP ble skoleåret 2009/10 gjennomført for femte gang. I løpet av de fem årene har 36 klasser deltatt. Første året satt 6 klasser i juryen. Sakte, men sikkert er antall juryklasser økt til 9 klasser. 15 av 19 fylker har vært representert i juryen med følgende fordeling:
| Fylke | Antall juryklasser |
| Akershus | 5 |
| Rogaland | 4 |
| Hordaland | 4 |
| Oslo | 4 |
| Nordland | 3 |
| Oppland | 3 |
| Sør-Trøndelag | 2 |
| Møre og Romsdal | 2 |
| Buskerud | 2 |
| Finnmark | 2 |
| Troms | 1 |
| Østfold | 1 |
| Hedmark | 1 |
| Sogn og Fjordane | 1 |
| Vestfold | 1 |
Fordelingen på faglinjer er som følger:
| Faglinje | Antall juryklasser |
| Studiefag | 15 |
| Yrkesfag | 13 |
| Musikk/drama | 4 |
| Idrett | 3 |
| IB-linje | 1 |
(Musikk/drama, Idrett og IB-linje er også en form for studiefag)
Antall søknader har ligget mellom 40 og 50. Juryklassene velges først og fremst basert på gode søknader. Ved utvelgelse legges det vekt på at klassen, lærerne og skolene er motiverte. Men juryen skal ha en spredning hva gjelder geografi og faglinjer. Fordelingen av juryklassene gjenspeiler søknadene. Overvekten av søkere har vært fra studieforberedende linje.
Utlysningsbrev er sendt per post og to ganger per e-post. Søknadsfristen har hvert år vært i mai. Fram til 2008/09-kåringen var bare 2. klasser invitert til å søke. Med 2009/10-kåringen ble det åpnet for alle klasser og det var en overvekt av søkere fra 3. trinn. Flere punkter, som samtidslitteratur, sammensatte tekster og særemne, er en del av 3. klassepensum. Men også klasser på 1. og 2. trinn søkte.
Økonomi
Budsjett 2010
| Kontonr |
Budsjett 09 | Utenom budsjett | |
| 3450?? | Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen | 165000 | |
| 3450?? | Utdanningsforbundet | 50000 | 10000 (lærerseminar) |
| Forlag | 230250 (Bøker) | ||
| !les | 150250 | ||
| Lønn + drift fra !les | 114036 | ||
| Totalt |
479286 | 240250 |
Kostnader:
| Kontonr |
Kontonavn | Budsjett 09 |
| 4005 | Reisekostn. ikke oppg.pl. | 94000 |
| 4015 | Bevertning kurs og møter | 31000 |
| 4016 | Opphold kurs og møter | 10000 |
| 4020 | Gaver, premier etc | 59250 |
| 4040/41 | Honorar | 128000 |
| 4115 | Utsendelse | 21000 |
| 4070 | Pakking | 3000 |
| 4045 | Brosjyre/reklamemateriell/ kopiering | 7000 |
| 4110 | Diverse kostnader | 5000 |
| 4310 | Utforming av prod. Av materiell | 7000 |
| 5000 | Lønn til ansatte | 114036 |
| Totalt |
479286 |
Budsjettet er på disse årene strammet noe inn i forhold til bl.a. prisutdelingen. Honorarer til kritikerfaddere og nominasjonsjuryen er økt litt. Porto og bokpriser er økt og får en naturlig konsekvens i budsjett og regnskap.
Økningen av antall juryklasser skaper økte utgifter til reiser, honorarer (det trengs flere kritikerfaddere), prisutdelingen blir dyrere og det trengs flere leseeksemplarer. Forlagene støtter oss nå med 75 eksemplarer av hver nominerte tittel. Dette er en økning fra 50 de første årene.
UKP har blitt støttet gjennom satsningen Rom for skapende læring, styrt av Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen. Denne støtten går ut i 2010, noe som gir oss en utfordring i forhold til finansieringen. Vi håper Kunnskapsdepartementet vil videreføre støtten, om mulig gjennom et annet tiltak.
Evaluering UKP 2009/10
Rapporten er basert på evaluering fra lærere, elever, skolebibliotekarer og kritikerfaddere i etterkant av kåringen. Lærere og elever fikk tilsendt et knippe spørsmål som de svarte på.
Av 42 søkere, ble følgende 9 klasser valgt ut til jury:
• Akademiet vgs: vg1 Medier og kommunikasjon (Sandnes), Rogaland
• Alta vgs: 2. kl. musikk og drama, Finnmark
• Bergen katedralskole: 2. kl. studieforberedende, Hordaland
• Bodin vgs: vg2 elektrofag med studiespesialisering innen automatisering (Bodø), Nordland
• Fosen vgs: vg2 elektro, Sør-Trøndelag
• Horten vgs: studieforberedende påbygning, Vestfold
• Oslo By Steinerskole: vg2/vg3 humanistlinjen – litteratur, Oslo
• Ski vgs: 3. kl. studieforberedende, Akershus
• Voss gymnas: 3. kl. musikk, Hordaland
Utvalget er gjort av administrasjonen i Foreningen !les. Blant søkerne leter vi etter motiverte klasser og lærere. Det ble også tatt hensyn til linjer og geografisk beliggenhet.
Lærerseminaret
Lærerseminaret ble holdt i Oslo i september 2009. Vert var Utdanningsforbundet. Alle juryklassene var representert med minst en lærer. Flere av klassene var også representert med skolebibliotekarer. Til sammen var det 16 deltagere i tillegg til innledere.
Program:
10.00 Velkommen, presentasjon
10.05 Møte med fjorårets vinner, Nikolaj Frobenius
10.30 Hvorfor Ungdommens kritikerpris v/ Ketil Kolstad, daglig leder i Foreningen !les
10.50 Ungdommens kritikerpris – tanken bak & den franske søsterprisen v/ Bjarte Bakken, prosjektleder
11.15 Det praktiske opplegget v/ Bjarte Bakken
12.00 Lunsj
13.00 Elever rapporterer v/ Ida Berge og Marte Fossen fra fjorårets juryklasse ved Nesbru vgs.
13.30 Fadderordninga/hvordan blir man en god kritiker v/ Guro Havrevold, kritiker og lærer
14.30 Pause
14.45 Diskusjon/samtale. Innledes av Kaare Bakkevig, lærer for juryklassen ved Bodin vgs.
15.45 Veien videre
16.00 Ferdig
Samtlige lærere og bibliotekarer er svært fornøyd med lærerseminaret. De trekker fram at det var et godt og inspirerende program. De går fra seminaret med god oversikt over hva som skal skje, med tips til hvordan de skal gjennomføre prosjektet i klassen og med inspirasjon til å sette i gang. Flere trekker fram at det var nyttig å møte andre lærere og at stemningen var god.
Etter seminaret er lærerne klare for å gå i gang med arbeidet umiddelbart. Noen mener seminaret burde vært nærmere starten på lesingen i klassen. Da kunne lærerne lettere fått med seg inspirasjonen inn i arbeidet med elevene.
Lærerseminaret er alltid oppløftende for oss i Foreningen !les. Det er en skjerpet og inspirert gjeng med lærere som stiller på lærerseminarene.
«På lærerseminaret deltok faglærer og bibliotekar. Seminaret var nyttig for å bli kjent med prosjektet og for å møte lærere fra andre skolen. Det var også nyttig å høre to elever og en lærer fortelle om sine erfaringer med UK året før. Det var også nyttig å møte en kritikerfadder. Etter seminaret hadde jeg en god følelse, og var faktisk klar til å starte arbeidet med en gang. Synd at det gikk såpass lang tid før bøkene var klare. Tips: legg seminaret nærmere tidspunktet når bøkene er klare.»
Lærers kommentar
Kritikerfadderen
I løpet av leseperioden får hver klasse to til tre besøk av en litteraturkritiker. Erfaringen er at kritikeren er en viktig person i prosessen. Lærerne får en fagperson å diskutere opplegg og bøker med. Kritikerfadderen virker som et friskt pust i en intens leseperiode. Kritikerfadderen blåser liv i diskusjoner, kommenterer elevenes meninger og omtaler og får diskusjonene på gli når det går litt trått.
Lærere og kritikere har ofte ulike tilnærminger til litteraturen. I UKP skal ungdom mene og analysen blir et redskap til å mene noe. Elevene skal ikke tolke for tolkningens skyld. Analysen brukes til å samle argumentere for hvorfor elevens favoritt bør vinne og for hvorfor andre bøker ikke er gode nok. Analyseverktøyet har i UKP en nødvendig og konkret betydning. Det er vanskelig å mene noe nytt om Hamsun eller Ibsen. Kanoniserte forfatterskap skal man ha en tyngde som leser for å kunne gå imot lærebøkenes analyser og meninger. UKP-bøkene er nye og lærere, kritikere og elever står på lik linje. Kritikeren har definitivt noe å tilføre klassen i dette arbeidet.
Kritikerne jobber svært ulikt i de ulike klassene. Noen kritikere har fokus på kritikerfaget, andre mer på bøkenes temaer og diskusjoner. Noen har en spesiell rolle som motivator. Klassene er svært ulike og det er en utfordring å finne en kritiker som passer for den enkelte klasse og lærer.
Lærernes kommentarer:
”Det var god kjemi mellom elever og fadder, og hun var veldig godt forberedt. Spesielt likte vi at hun fikk elevene til å skrive anmeldelser som hun rettet og kommenterte. Det var lærerikt for meg som lærer å se hvordan hun ga tilbakemelding på anmeldelsene”
”Klassen var svært begeistret for den kritikerfadderen vi fikk. Hun hadde en behagelig måte å møte elevene på, og de fikk fort tillit til henne. Hun ga faglige råd om arbeidet, og hun greide å motivere. Hennes bidrag var betydelig og viktig for arbeidet i klassen vår. Jeg fikk også god kontakt med henne, og synes hun var en viktig samtalepartner. Tre besøk er passe, synes jeg, men jeg kunne tenke meg å utvide rammene fra 2 timer pr gang til 4 timer. Dette er viktig fordi hun da vil få tid til å gå innom alle gruppene (hver bok sin gruppe) i tillegg til felles forelesning/samtale i klasserommet.”
Elevenes kommentarer:
”Jeg likte at vi hadde en kritiker som besøkte oss flere ganger og fulgte oss opp. Alle tok oss på alvor, noe som var veldig bra (selv om det burde være en selvfølge).”
«Kritikerfadderen vår var flink til å veilede oss. Det var fint å ha en utenfor skolen som kunne tilføye nytt læringsmateriale.»
Bøkene
”Antall bøker lest gjennom livet økte med 300 prosent.”
Elev
8 norske skjønnlitterære bøker nomineres av en nominasjonsjury bestående av tre medlemmer av Norsk Kritikerlag. Det er Kritikerlagets arbeidutvalg som foreslår jury. I juryen satt Kristine Isaksen, Cathrine Krøger og Merete Granlund. Deres oppgave er å finne årets 8 beste skjønnlitterære bøker. Juryen skal ikke ta hensyn til målgruppe eller sjanger, men ene og alene begrunne nominasjonene på kvalitet. UKP samarbeider med Norsk Kritikerlag og meningen er at ungdomsjuryen skal lese og mene noe om bøkene som kritikerne mener er årets beste bøker. Ut fra dette skulle det ideelt vært sånn at nominasjonene til Kritikerprisen og UKP var de samme. Praktiske hensyn gjør dette vanskelig.
Nominasjonsjuryens oppdrag er klart. Likevel vil det alltid være kritikk av et slikt utvalg. Bokåret 2009 må sies å være et svært godt prosaår. Det var mange titler som kunne fortjent en plass blant de 8. Juryen får kritikk fra enkelte elever som mener at de tok for mye hensyn til at det var ungdom som satt i juryen og at de dermed undergravde juryens oppdrag.
«Nominasjonskomitèen for UKP virket ikke helt sikre på sine kriterier for å velge ut bøker. Jeg trodde poenget var at de ikke skulle ta hensyn til at vi er ungdommer, men under møtet med en fra komitèen fikk vi et inntrykk av at det var nettopp det de hadde gjort, i stedet for å velge årets beste bøker. «
Elevs kommentar
Nominasjonsjuryen får også kritikk for å ha valgt ”dårlige” bøker. Elevenes poeng er at bøkene ikke innehar den litterære kvalitet de forventer, ikke at det er bøker som ”gamle” folk mener er god ungdomslitteratur. Enkelte titler ble av elevene opplevd som handlingsfattige og uten innhold. Andre titler ble sett på som ”underholdningsromaner”, i både negativ og positiv forstand.
Kritikken på utvalget går altså både på at juryen tok hensyn til at det var unge lesere i juryen og at bøkene ikke er gode nok.
Med UKP-nominasjonene utfordrer kritikerne unge lesere til å lese det profesjonelle lesere/kritikere mener er kvalitet. Og de unge leserne utfordrer de profesjonelle lesernes lesninger og kvalitetsvurderinger. Kritikk av bokutvalget hører selvsagt med i denne sammenhengen. Poenget er ikke at elevene skal like alle bøkene, men at de skal få komme til orde med sin mening. All begrunnet kritikk av ny litteratur, har verdi. Også ungdommens. Sett i en større sammenheng blir elever og lærere med i den litterære offentlige debatten som diskuterer kvalitet og trender. Unge leseres meninger og analyser er interessant for skole og bokbransje.
De 8 nominerte bøkene var:
Jon Øystein Flink: Sex, død og ekteskap (Cappelen Damm) roman
Nicolai Houm: Alle barn er laget av ild (Tiden) noveller
Karl Ove Knausgård: Min kamp. Første bok (Oktober) roman
Arne Lygre: Min døde mann (Aschehoug) roman
Gabriel M.V. Moro: Der lyset slipper inn (Aschehoug) roman
Steinar Opstad: Avhymninger (Kolon) dikt
Anne Oterholm: Toget fra Ajaccio (Gyldendal) roman
Ingrid Storholmen: Tsjernobylfortellinger (Aschehoug) fortellinger/kortprosa
Blant de 8 finner vi 5 romaner, 1 novellesamling, 1 fortellinger/kortprosa og 1 diktsamling. Alle titlene er på bokmål.
Antall leste bøker per elev:
| Antall leste bøker | Antall elever |
| 8 | 75 |
| 7 | 19 |
| 6 | 22 |
| 5 | 33 |
| 4 | 27 |
| 3 | 20 |
| 2 | 5 |
| 1 | 3 |
Av til sammen 204 elever var det 75 som leste alle bøkene. I gjennomsnitt leste elevene 5,9 bøker, tilnærmet 6 bøker.
”Vi var fornøyd med bredde, med sjangervariasjon, med at det var voksenbøker som var valgt ut, med at elevene dermed ble tatt skikkelig på alvor som voksne mennesker. Bøkene traff selvsagt forskjellig, men når elevene hadde fått diskutert dem, tenkt dem mer gjennom, åpnet bøkene seg mer for leserne. Det var en positiv og interessant erfaring.
Det hadde vært en fordel om de to gruppene, elevene og kritikerne hadde hatt de samme bøkene å forholde seg til når de skulle stemme frem en vinner av sin kritikerpris.”
Lærer
”Elevene fikk lese bøker de ellers ikke ville ha lest, fikk utvidet leserepertoaret sitt, ble mer kritiske, mer reflekterte lesere, lærte bedre å snakke om bøker, stille spørsmål til det de leste, fikk prøve seg på noe som ikke norsklæreren hadde prøvd selv heller .”
Elev
Kommentarer til antall nominasjoner:
Flere elever og lærere kommenterer at 8 bøker er for mange og at 6 bøker ville vært mer passende. I forhold til gjennomsnittet leste bøker, ville det kanskje passe. Argumentet for å ha 8 nominasjoner er at det da blir en annen bredde i utvalget av bøker i forhold til tema og sjanger. Elevene er individuelle lesere med ulike preferanser for hva en god bok er. UKP har vært en suksess i forhold til at ungdom ”tvinges” til å lese ulik litteratur. For mange oppleves flere av bøkene som kjedelige, men inntrykket er at så å si alle finner en bok som treffer dem. Leselysten vekkes og litteratur oppdages. Med 8 nominasjoner når man flere lesere. Mange bøker er også svært omdiskutert blant elever og lærere. En bok som treffer en, provoserer en annen.
Elevenes kommentarer til utvalget:
”Da jeg hadde hatt en liten pause, begynte jeg på Der lyset slipper inn, og den fanget meg med en gang. Den var så anderledes i forhold til alle de andre bøkene, den handlet om en helt annen tid og jeg likte veldig godt måten historien ble fortalt på.”
”Det var mange bra bøker med, men det var noen som virkelig ikke burde vært nominert. ”Der lyset slipper inn” er et eksempel på det. Roy Jacobsen skulle blitt nominert.
”Jeg begynte med å lese Tsjernobylfortellinger. Jeg syns det var en bok som passet meg ganske bra siden det var korte fortellinger, slik mistet jeg ikke konsentrasjonen. Det kom alltid nye spennende fortellinger. Før jeg leste boken visste jeg så og si ingenting om Tsjernobylulykken, boken var ganske så lærerik på sin måte.”
”Den beste boka jeg leste var definitivt ”Sex, død og ekteskap”. Da jeg leste i den, satt jeg og gruet meg til boka skulle ta slutt, jeg ville bare lese og lese.”
”Etter mye forvirring rundt første boka som jeg leste følgte jeg endelig vi var skikkelig i gang. Neste bok var Flink sin bok Sex, død og ekteskap, dette vare en bra og lettlest bok så da gikk endelig lesingen unna, og jeg tror lett jeg satte personlig rekord ang. leste sider per dag.”
Lærernes kommentarer til utvalget:
”Eg syns ikkje at alle bøkene er ”kvalitetsbøker”, t.d. Oterholm (altfor lang, lite bearbeidd, lite fokusert?) og Houm (nokre tekstar virkar som lite ferdige utkast). Kvifor er t.d. ikkje Espedal eller Fløgstad inkludert?”
”Jeg har fått lest masse som jeg ellers aldri ville ha lest. Det har vært kjekt.”
Minuset med 8 nominasjoner er at ikke alle elevene leser alle bøkene og dermed gir inntrykk av at kåringen ikke er rettferdig. Årets vinner, ”Sex, død og ekteskap” var en tynn og relativt lettlest bok. Kritikere sier at det er typisk at den ”letteste” boken som vinner UKP fordi det er den alle elevene har lest. Men kåringens historie viser at det ikke nødvendigvis er de mest lettleste eller tynneste bøkene som vinner.
Det er interessant at så få elever ødelegger sier at de mister leselysten ved å lese UKP-bøkene, noe man kanskje skulle tro siden de ”må” lese et stort utvalg av bøker som kritikere har valgt ut. Man kan peke på to grunner til dette: 1. Det ”voksne” bokutvalget viser elevene tillit og tar dem på alvor. Ungdom tar en utfordring hvis de blir tatt på alvor. 2. Elevene får lov til å mene hva de vil om bøkene. Og gjennom diskusjon trigges et engasjement. Engasjement og tillit er nøkkelord i UKP. (Mer om leselyst på s. 10)
Oppsummering bøker:
Både lærere og elever er skeptiske til enkelte titler, men har samtidig blitt begeistret og oppdaget nye forfatterskap. Ved å nominere ”kvalitetslitteratur” oppdages litteratur, og leselyst trigges gjennom UKP. I et negativt lys kan man si at nomineringer er feil, at det ikke var de beste bøkene som ble nominert, sett utifra ungdommens lesninger og kvalitetskriterier. I et positivt lys ser man at nominasjonene skaper debatt og engasjement. Elever og lærere får et unikt innblikk i norsk samtidslitteratur. Juryen er en viktig og kritisk stemme til kritikerjuryen og kritikernes kvalitetskriterier.
Prisutdelingen og forfattermøter
Alle juryklassene kom på prisutdelingen på Det Norske Teatret i Oslo, torsdag 4. mars kl.
10.30. Etter prisutdelingen møtte elevene seks av de nominerte forfatterne.
Program
1030 Musikkinnslag ved juryklassen fra Voss gymnas
1035 Velkommen v/ konferansier Liv Gulbrandsen og Ketil Kolstad (daglig leder i Foreningen !les)
1040 Åpning v/ Kunnskapsminister Kristin Halvorsen
1055 Presentasjon av juryens arbeid v/Andreas Drabitzius Fevang (Horten vgs) og Kjetil Andrè Lundstein (Ski vgs)
1100 Musikkinnslag ved juryklassen fra Voss gymnas
1105 Prisutdeling v/ Alexander Slang Berg og Annika Herrestad (Oslo By Steinerskole)
1110 Noen ord fra vinneren
1115 Takk
1120 Slutt
Følgende forfattere var til stede: Jon Øystein Flink, Nicolai Houm, Arne Lygre, Gabriel Moro, Steinar Opstad. Anne Oterholm kom til forfattermøtene. Karl Ove Knausgård og Ingrid Storholmen var ikke til stede.
Prisutdelingen og forfattermøtene er den store avslutningen på kåringen. Spesielt forfattermøtene er godt likt. Gode og spennende møter oppstår når forberedte og beleste elever møter de nominerte forfatterne. Elevenes spørsmål og refleksjonsnivå er imponerende. Alt i alt er elever, lærere og forfattere svært fornøyd med utdelingen og forfattermøtene. Av negative ting nevnes at ikke alle forfatterne var til stede, og at lokalene viste seg å være dårlig egnet for denne type arrangement.
Etter flere år på Litteraturhuset fikk vi dette året ikke plass og måtte flytte til Det Norske Teatret. De ulike rommene hvor forfattermøtene var hadde svært dårlige lydforhold. Dette må forbedres.
Elevenes kommentarer:
”Svært kjekt og inspirerande, og underleg å sjå ekte forfattarar ”live” som berre har skapt ei eller fleire ”forteljarstemmer” i bøkene. Var forfattaren slik forteljaren var? Var han/ho slik ein hadde tenkt seg? Aha-opplevingar då forfattarane fortalde om sine svært ulike skrivemetodar, t.d. Flinks periode på 1 månad febrilsk skriving vs. Oterholms nitidige planlegging og research over 7 (eller fleire?) år.”
”Jeg likte spesielt godt samtalene vi hadde med forfatterne etter prisutdelingen, hvor vi kunne stille dem spørsmål og ha en skikkelig samtale med dem. Da fikk vi en ”forklaring” på hvorfor ting var gjort på akkurat den og den måten. Det gjorde også at man forstod innholdet bedre.”
”Jeg ble veldig skuffet da vi skulle spørre ut forfatterne. Jeg hadde sett for meg at vi skulle være mye mindre grupper som spurte dem, men vi var tre hele skoleklasser samlet på en gang i ett rom med utrloig dårlig akustikk, og flesteparten av forfatterne snakket så lavt.”
Lærernes kommentarer:
”Det var lærerikt og interessant. Elevene følte at de ble tatt på alvor av ujålete og lydhøre forfattere. Opstads opplesning gjorde sterkt inntrykk, mest fordi elevene i utgangspunktet hadde synes diktsamlingen hans var for vanskelig og hadde avskrevet den litt.”
”Forfattermøtene fungerte veldig bra. Elevene fikk svar på spørsmålene sine, store og små, og de ble tatt på alvor som lesere. For noen av elevene som skriver selv, ha dette vært et forløsende møte, de har fått lese- og skrivetips.”
”Fantastisk artig! Elevene fikk god anledning til å møte sin favoritt!
Lokalet vi var i fungerte dårlig i forhold til lyd. Tror det var vanskelig for dem som satt bakerst å høre.
Synd at vi ikke fikk møte Storholmen. Boken henne har gjort stort inntrykk på mange.”
”Prisutdelingen hadde elementer av høytid, men også litt alvor over seg. Det var en spent forventning i forkant av juryens begrunnelse, og at Flink vant, var slik det skulle være. Han var jo også vår favoritt. Forfattermøtene var nyttige, og jeg var imponert over alle spørsmål elevene stilte. Det ble gode og faglige diskusjoner med alle forfatterne. Og at Kristin Halvorsen stakk innom var jo veldig bra. Det satte elevene stor pris på. Min klasse opplevde dagen som svært positiv og minneverdig.”
Forfatternes kommentarer
” Det var en oppløftende opplevelse. Opplegget var fint, og ungdommene er jo så greie og inspirerende at man blir rørt.”
”Jeg var spesielt imponert over at så mange hadde jobbet med diktene mine i forkant, m. gitarakkompagnement og annet! Spesielt rørt over disse to gutta fra Alta videregående skole som fremførte mitt dikt “Påskepinsler”. Du får hilse hvis du mailer med dem!
Bevar opplegget dere har, dere! Dette gikk som smurt.”
”Jeg synes det var veldig positivt å delta på prisutdelingen til Ungdommens kritikerpris. Det var tydelig at alle de nominerte hadde sine tilhengere blant elevene, så selv om det bare kan bli én vinner fikk jeg mye oppmerksomhet fra elever som hadde min bok som favoritt. […] Å ha blitt lest av 200 elever er en stor glede og har skapt mye god omtale av boken, ikke minst er det viktig for mitt fremtidige forfatterskap.”
Om lese- og skriveferdigheter
Det er vanskelig å måle effekten av UKP i forhold til lese- og skriveferdigheter. Lærerne mener det intense arbeidet med UKP har stor effekt. Spesielt gjelder dette lærere på yrkesfaglige linjer der det kanskje er enklest å se forbedringer. Vi har all grunn til å tro at elever som deltar i et så krevende prosjekt vil ha et stort utbytte i forhold til lesing, skriving og muntlig framføring. Elevene i juryen må lese enkle, tunge og kompliserte tekster og tekster fra ulike sjangere. Elevene skriver analyser og bokomtaler og øver på framføring. Juryarbeidet går ut på å kjempe for sine favoritter. Elevene må argumentere og forklare hvorfor nettopp den boken er best. Det er grunn til å tro at et så konkret arbeid gir forståelse og motivasjon for å lese, skrive og diskutere. Et konkret, engasjerende og viktig arbeid føles mer meningsfullt og man tilegner seg kunnskap lettere.
Elevenes kommentarer:
”For selv om over halvparten av bøkene jeg pløyde meg gjennom ble oppfattet som unødvendige i mitt hode, er det ingen tvil om at jeg, som de fleste andre i klassen, merker framskritt i lesingen vår. Noen har utviklet nye leseteknikker, andre utviklet leselyst mens andre har forbedret lesehastigheten sin. Så juryklassene får helt klart noe igjen for strevet.”
”Jeg leser raskere, mer stabilt og med en større forståelse av hva som faktisk står skrevet.”
”Jeg tror at på grunn av all lesinga har jeg og sikkert noen av de andre elevene også blitt bedre i norsk gramatikk og skriving. Jeg merker ihvertfall at skrivingen går mye bedre og flyter bedre etter at jeg er blitt inspirert av alle de interessante bøkene vi har lest”.
”Jeg føler ikke at jeg har blitt bedre å lese etter dette prosjektet, men jeg vet at jeg har blitt bedre på å tolke budskap i tekster og analysere tekster.”
Lærernes kommentarer:
”Leseferdigheter? Positivt!
Skriveferdigheter? Positivt!”
”Leseferdigheter:
Ingen spesiell som vi kan måle, vi har tross alt et utvalg elever som er rimelig trente lesere.
Skriveferdigheter:
Vi tror, men kan ikke egentlig dokumentere at de har fått flere og nye skrivemønstre.”
”Hakeslepp i helga: leste EL2A-besvarelser fra sist fredag, jfr. mail i forrige uke.”
Lærer for juryklasse på elektrofag etter å ha lest elevenes første innlevering etter UKP
Om leselyst og forhold til litteratur
I UKP-kåringen må elevene lese bøker som de vanligvis ikke ville lest. De 8 nominerte bøkene er kritikernes favoritter, ikke bestselgere eller bøker som det nødvendigvis skrives om og frontes i bokhandel og bibliotek. Inntrykket er også at lærerne ikke har oversikten over ny norsk samtidslitteratur. UKP er altså ikke av den type lystlesingsprosjekter hvor elevene selv kan velge noe de selv ønsker å lese. Elevenes oppgave er å kåre en vinner. Økt leselyst er sånn sett ikke et hovedmål, men en bivirkning som selvsagt er ønsket. Det er overraskende hvor positiv virkning UKP ser ut til å ha på elevenes leselyst. At de kan mene hva de vil og at det er lov å mislike bøkene, er en motivasjonsfaktor. Engasjementet som vekkes ved at elevene skal kåre en pris som legges merke til og at de oppfordres og utfordres på å mene og uttale seg om bøkene, ser ut til å trigge lesegleden og leseengasjementet.
Alle bøkene får begeistrete lesere og alle bøkene får slakt. Det er interessant at så få ser ut til å bli ”skremt” av all lesingen. Mange får aha-opplevelser som for eksempel denne eleven:
”I tiden framover vil jeg sannsynligvis fortsette i samme duren som før, med krimbøker, ungdomsbøker og innimellom noen romaner. Likevel har jeg lært å sette prs på annen type litteratur enn det jeg vanligvis er på utkikk etter. I tillegg har jeg lært mer om norske forfattere, siden jeg omtrent ikke hadde hørt om noen av forfatterne som var nominert.”
Mange av elevene sier at de gleder seg til å lese krimbøker og ungdomsbøker igjen. Mens andre har fått en ny favoritt:
”Kommer du til å lese mer nå? Definitivt. Prosjektet har økt min interesse for samtidslitteratur og norsk litteratur. Jeg har i tillegg blitt fan av en forfatter, og kommer antagelig til å lese alt han har gitt ut og kommer til å gi ut.”
Noen får tips til ny litteratur. Andre lengter etter å lese det de vanligvis leser. Og noen har oppdaget lesingen. For en del er det endelig godt å få en pause, men sier at de har fått et mer positivt syn på lesing og litteratur. Flere trekker fram at all lesingen på skolen er nok om man ikke skulle lese på fritiden også. Så og si ingen sier at de har fått et mer negativt forhold til litteratur. En typisk negativ kommentar er for eksempel:
”Kommer du til å lese mer nå? Kanskje, egentlig mest sannsynlig, om en stund. Jeg har allerede hatt min leseperiode i livet, men den er over nå. Kanskje den kommer tilbake.”
Eleven er litt lei, men utelukker ikke at leselysten kommer tilbake.
Elevenes kommentarer:
”Prosjektet har altså gitt meg gode leseropplevelser som jeg ikke hadde fått ellers, og jeg har blitt interessert i andre typer forfattere. Nå har jeg for eksempel akkuarat begynt på ”Min Kamp 3”, og tenker å lese resten av bøkene i romanserien dersom kvaliteten videre er like god. Så prosjektet har altså gitt meg mer enn bare ekstra skolearbeid.”
”Det eneste som gjorde det kjedelig var at jeg følte at jeg leste bøkene for å bli ferdig med dem, ikke for å lese dem”
”Selv om det kanskje høres ut som om jeg har mistet leselysten, har den egentlig bare blitt større. Lysten til å lese andre bøker, bøker jeg fikk til jul og bøker på engelsk vokste i løpet av hele prosjektet. Med en gang vi var ferdige begynte jeg å lese The DaVinci Code, og den ble jeg ferdig med mens vi var i Oslo (hvor jeg forresten kjøpte to andre bøker). Nå gleder jeg meg til å lese mer i påskeferien”
”De fleste bøkene jeg har lest har jeg blitt tvunget til å lese i forbindelse med skolen, og det har vært bøker som naturfagsboka og norskboka. Etter dette prosjektet har jeg fått et helt annet syn på lesing. Jeg av alle har forstått at man faktisk kan får glede ut av å lese, bare du finner den rette boka for deg. Det finnes millioner av bøker, og blant de bøkene er du nesten garantert å finne ei bok som passer til deg, bare du spør de rette menneskene.”
”Jeg merker økende leselyst og flere debatter om bøker i klassen”.
”Ja, har fått større interesse for å lese artiklar og annonser, generell lesing i grunn. Ikkje så mykje bøker…”
”Ja, trur det. Som sagt opna synet mitt seg på annan litteratur enn den ”vanlege” litteraturen som ungdom flest les. Eg har eit betre forhold til for eksempel diktsamlingar no enn eg hadde før prosjektet. ”
”Eg har ikkje skifta syn direkte, men eg følte det hjalp å lese bøker som fenga meg og ar spennande. Eg kjem nok i framtiden å leite etter slike bøker, som for eksempel den som vant.”
Lærernes kommentarer:
”Jeg tror at elevene oppfattet lesetimene som lyspunkter i skolehverdagen.”
”Det har økt kraftig, klassen går stadig på biblioteket for påfyll.”
”Hele klassen mener at de vil lese mer nå.”
Skolebibliotekars kommentar:
”De ”sulter” etter flere leseopplevelser! Også dem som ikke leste før.”
Om forholdet til litteratur?
På spørsmål om elevene har endret syn på litteratur, svarer mange elever kort nei, mens andre utdyper:
”Ja, jeg har funnet ut at det er mye bra norsk litteratur. Dette overrasket meg!”
”Har oppdaget at lesing er interessant, spesielt bøker om historiske ting og hendelser”
”Ja. Etter å tvingt seg igjennom ett par bøker blir det med engang litt lettere, og det er ikke bare film og tv som er akseptabelt som kveldskos.”
” I løpet av arbeidet med Ungdommens Kritikerpris har jeg lært å like andre typer bøker enn de jeg vanligvis leser.”
Lærernes kommentarer:
”Det har endret seg til å være mer bevisst, de har fått interesse for flere sjangere, mot på vanskeligere litteratur.”
”Jeg merker at vi følger godt med i debatten om samtidslitteraturen, og at vi ser linjer bakover i mange av leseprosjektene våre. Spesielt Knausgårds bok har utløst litt refleksjon, og flere av elevene har lest alle bindene i Min kamp”
Om klassemiljøet:
UKP har også en positiv effekt for klassemiljøet i mange av juryklassene. Klassen har et prosjekt og en utfordring sammen. Elevene skal lese de samme bøkene og diskutere dem.
Elevenes kommentarer:
”Osloturen har bidratt til å skape et bedre miljø, som klassen bør ta vare på de neste årene.”
”Samholdet i klassen har også blitt sterkere etter dette prosjektet. Jeg tror det er fordi vi har måttet være i grupper med elever vi kanskje ikke snakker like mye med, og det er jo kjempekoselig.”
”Det som holdt klassen motivert var klasseturen til Oslo.”
Mediedekning
UKP har vært dekket av lokale og nasjonale medier. Noen lærere og elever er frustrerte over hvor lite interesse media vier ungdom og UKP. I tillegg til reportasjer og notiser har det pågått to debatter i løpet av 2009/10-kåringen. I Klassekampen ble prisens navn og legimitet som en ungdomspris debattert. I Morgenbladet ble nominasjonsordningen til UKP og Kritikerprisen debattert.
I følgende oversikt er saker fra internett, papiraviser og tidsskrift slått sammen. Statistikken er basert på søk i atekst, internettsøk og tips fra lærere. Sannsynligvis er det enkelte notiser og reportasjer som vi ikke har fanget opp.
| Notiser | 11 |
| Reportasjer/artikler | 15 |
| Debatt | 9 |
| Radio | 2 |
Tidligere kåringer har også vært dekket av tv. Prisens aktualitet (ifølge media) varier fra år til år i forhold til hvilke forfattere som er på medias dagsorden. Dessuten konkurrerer UKP med annet kulturstoff. Det vil altså variere fra år til år hvor mye oppmerksomhet prisen får. Alt i alt er prisen relativt godt synlig sett i lys av medias interesse for ungdomsstoff. Spesielt er lokale medier interessert i å dekke kåringen i de ulike klassene.
Lærere legger vekt på at mediedekningen virker motiverende på elevene. Medieoppslag viser at elevene er med på noe viktig.
Konklusjon
Elevene som sitter i juryen får altså en unik lese- og skriveopplæring:
6 bøker på 3 måneder: Unikt i forhold til mengdelesing og kvalitetslesing. Med det menes at elevene leser svært mye på kort tid, det er relativt ”tung” litteratur og siden de må mene noe om bøkene, skjerpes kravene til lesingen, bøkene leses altså grundig. Vi tør påstå at det ikke finnes noe lignende prosjekt i videregående skole, som klarer å motivere yrkesfagelever og studieforberedende elever til å lese så mye og så grundig. Alle linjer er med og det gir resultater. Her oppsummert i fem punkt.
1. UKP gir økt skrive-, lese- og analysekompetanse:
Det er vanskelig å måle utviklingen av denne type kompetanse, men både lærere og elever gir inntrykk av at det intense arbeidet med lesing, skriving og diskusjon gir resultater. Spesielt synlig er dette blant svakere lesere.
2. UKP gir leselyst:
Leselysten øker hos de fleste elevene, men på ulikt vis. Noen har sin første store leseopplevelse. Noen finner endelig bøker som utfordrer og underholder dem. Noen gjennoppdager lesegleden. Mange ser at litteratur er mer og kan gi mer enn det de før har tenkt.
3. UKP-juryens valg har kulturell betydning:
Juryens valg og vurdering er viktig. Juryen leser annerledes enn bransjejuryer. Vinnerne av UKP innehar kommersielle og litterære kvaliteter. Vinnerne er likt av en bredt sammensatt jury, gode lesere så vel som svakere lesere. Vedlagt ligger juryens begrunnelse (vedlegg 1).
Forlag og bokhandlere bør i større grad legge vekt på ungdommensjuryens valg.
4. UKP er med på å forandre norskundervisningen:
UKP viser hvor stor kapasitet elevene har som lesere og kritikere, bare de får utfordringen. Elevene tar oppgaven på strak arm og gir seg fryktløst i kast med litteratur som mange norsklærere kvier seg for å lese selv. Slik oppdager elevene litteratur. Mange lærere prøver å finne litteratur som fenger ungdommen. UKP viser at hvis litteraturen innehar en kvalitet vil den engasjere. (se vedlegg 2)
5. Ungdoms smak:
Alle nominerte bøker i UKP blir likt av noen. UKP er en påminnelse om at ungdom er individuelle lesere og at elever i videregående skole er på full fart inn i voksenlivet. De er nysgjerrige på avansert litteratur og de ønsker å bli tatt på alvor som lesere. UKP er også en påminnelse om ungdoms nysgjerrighet. Mange UKP-bøker har en form og tematikk som er ny for elevene. I stor grad er denne introduksjonen positiv: Annerledes litteratur utfordrer lesere og kompetanse utvikles. Og elever viser seg å være åpne for dette og oppdager bøker som treffer dem.
Avsluttende oppsummering
Evalueringen peker i en retning: Elever og lærere har stort utbytte av å være juryklasse for UKP. Lese- og skriveferdigheter ser ut til å bli bedre, muntlige og analytiske ferdigheter øker og klassemiljøet blir bedre og mange elever får økt selvtillit i forhold til skolearbeidet generelt. Noen synes også kåringen har vært tøff, men de fleste gir inntrykk av at UKP gir økt leselyst og leseengasjement.
”Alt i alt har det vært et utrolig kjekt prosjekt. Jeg har faktisk lest seks og en halv bok av åtte bøker. Det er jeg utrolig stolt over. Jeg har aldri trodd at jeg skulle komme meg gjennom så mange bøker. ”
Elev
Bjarte Bakken
Foreningen !les
Oslo, juni 2010
Vedlegg
1. Juryens begrunnelse 2009/10
2. Om norskundervisning, lesing og UKP av Trine Gran
3. Evalueringsskjema sendt til juryklassene
Kilder
– Evaluering fra alle juryklassene (elever og lærere)
– Evaluering fra bibliotekar Frøydis Totland ved Alta videregående skole
– Tilbakemelding etter prisutdeling/forfattermøte fra Gabriel Moro, Arne Lygre, Steinar Opstad og Nicolai Houm.
– Tilbakemeldinger fra kritikerfadderne Kristine Isaksen, Guro Havrevold og Sofie Braut.
– www.ungdommenskritikerpris.no
Vedlegg 1
Juryens begrunnelse 2009/10
Det er en stor ære å få delta i Ungdommens Kritikerpris, både som utvalgt klasse og som juryrepresentant. Boka som juryen har besluttet skal vinne prisen har blitt lest, analysert, anmeldt og diskutert av ni skoleklasser fra over hele landet. At disse ni klassene har kommet til en enstemmig avgjørelse er imponerende. Denne boken appellerer til alle typer lesere og innehar et så sterkt driv at alle deltakerne i Ungdommens Kritikerpris 2009/10 har lest den.
Vinneren av Ungdommens Kritikerpris 2009/10 fanger leseren fra første setning. Den har en form som oppfattes som passende og samsvarende med språket, som er flytende og muntlig. Boka er uforutsigbar og hysterisk morsom, noe som bidrar til dens driv. Plottet, der de mest infame opplevelser skildres som helt dagligdagse affærer, inneholder ingen dødpunkt. Boka kan dessuten leses både rett frem som en underholdningsroman, eller tolkes i dybden, der man finner rystende samfunnskritikker.
Forfatteren benytter ironi på en gjennomført måte. Tittelen har en klar sammenheng med både bokas tema og handling og kan tolkes som en harselas over dagens Se & Hør-samfunn. Videre i boka kritiseres sosiale normer og systemer. Nordmenn som lesere gjøres narr av gjennom protagonistens skråsikkerhet over hva lesere vil ha.
Et av bokas best gjennomførte tekniske grep er parallellene. Protagonisten er forfatter, og hans litterære produkter har store likheter, både innholdsmessig og tematisk, med romanen selv. Der hovedpersonen snakker varmt om seg selv og gir tips til andre forfattere viser forfatteren en skarp selvironi.
Boken appellerer til så mange forskjellige lesere særlig på grunn av protagonistens forhold til verden og hans libertinholdning. Som resultat av dette konfronteres en rekke tabuer, og normer brytes. Like appellerende er det at hovedpersonen lever i en personlig dystopi og verden skildres deretter. Forfatteren trekker frem det beste ut av samfunnets verste og omvendt.
Vi vil takke årets vinner av Ungdommens Kritikerpris for en bok som får oss til å le, grøsse og undre. Der protagonisten vet hva leserne vil ha og vinner Aschehougs novellekonkurranse vet også Jon Øystein Flink hva vi vil ha. ”Sex, Død og Ekteskap” er derfor vinneren av Ungdommens Kritikerpris 2009/10.
Vedlegg 2
Om norskundervisning, lesing og UKP
Av Trine Gran, norsklærer Fosen videregående skole
Jeg har skjønt at jeg har undervurdert elevene både i forhold til kapasitet og i forhold til hva slags litteratur jeg har valgt å presentere for dem i undervisningen. Egentlig har det gått litt feil vei med elevlesingen i løpet av de 15 årene jeg har jobbet i v.g.skole. Det har vært så mye fokus på at elevene leser så lite, er dårlige lesere og at de synes skjønnlitteratur er så vanskelig osv, at vi lærere ubevisst har trodd at det er omtrent umulig å få dem til å lese. Dette har gjort at vi i stedet for å lese boka, viser filmen, leser noveller høyt for klassen o.l. Det blir litt på samme måte som med røykerne som hører at det er så vanskelig å slutte, at de derfor kvier seg for selv å prøve å slutte fordi de tror det blir så vondt og vanskelig.
Veileder Morten Haugen og jeg presenterte lesingen for Ungdommens kritikerpris som en jobb vi hadde tatt på oss, og ikke lesing kun for underholdningens skyld. Vi sa at de kunne forvente noen ganger å oppdage at de ikke likte det de leste, likevel skulle de lese. Ofte likte elevene bøker som ingen av oss forventet noe av. Andre ganger likte ikke elevene handlingen eller hovedpersonen, men boka hadde likevel gjort inntrykk og førte til interessante diskusjoner. Og når elevene først kom i gang og ble ferdige med en bok, var det tydelig at lesingen gikk lettere og lettere med de neste bøkene, noe som bekrefter at også når det gjelder boklesing blir man bedre med trening.
Dette med å tenke på lesing på skolen som en jobb, var en litt ny vinkling for meg. Jeg har i min lærergjerning brukt mye tid på å lete opp litteratur som jeg har trodd skulle passe spesielt til den elevgruppen jeg til enhver tid har. Jeg har trodd at når jeg fant litteratur som enten var underholdende eller som hadde et tema som angikk dem, så ville de kunne bli interessert i litteratur. Jeg tror nå jeg har undervurdert elevene mine litt. Kanskje er det ikke alltid nødvendig for lærer å legge ned så mye arbeid på akkurat det, fordi det å lese uansett gjør noe med leseren. Nå er jeg blitt styrket i troen på at jeg som norsklærer kan kreve at elevene leser flere bøker med varierte tema i løpet av et skoleår uten at jeg er for kravstor. Det er en jobb de må gjøre som elev, og de vil forhåpentligvis etterhvert oppleve at det ikke er noen spesielt tung jobb.
Også var det rørende å oppleve at elever som ikke hadde lest mye fra før ble stolte over å kunne regnes med blant «de lesende». [navn på elev] var feks en av dem. Han åpnet sjelden munnen i klassesammenheng før vi startet med lesingen, men har disse månedene blitt mer muntlig aktiv og fått mer selvtillit i klassen. Da han hørte at de elevene som var interessert etter hvert kunne få overta leseeksemplarene, ble han veldig begeistret. Til høsten skal han begynne som lærling og flytte på hybel, og da syntes han det kunne gjøre seg med noen ordentlige bøker i bokhylla på hybelen. Sånt blir en norsklærer glad av.
Vedlegg 3
Evaluering Lærerne
1. Hvor mange har lest..
• 8 bøker:
• 7 bøker:
• 6 bøker:
• 5 bøker:
• 4 bøker:
• 3 bøker:
• 2 bøker:
• 1 bok:
2. Lærer og elevers kommentar på lærerseminar:
3. Lærer og elevers kommentar på kritikerfadder:
4. Lærer og elevers kommentar til bøkene:
5. Lærer og elevers kommentar til prisutdeling:
6.Lærer og elevers kommentar til forfattermøte:
7. Hvilken effekt har Ungdommens kritikerpris hatt på elevenes…
• ..leseferdigheter?
• Skriveferdigheter?
• Leselyst/engasjement?
• Forhold til litteratur?
• Klassemiljø?
Elevene
1. Hva var bra med Ungdommens kritikerpris?
2. Hva var negativt med Ungdommens kritikerpris?
3. Hvor mange bøker har du lest?
4. Kommer du til å lese mer nå?
5. Har du skiftet syn på lesing og litteratur?
Sist oppdatert ( tirsdag 15. juni 2010 13:25 )
| Foreningen !les l Øvre Vollgate 15 l 0158 Oslo l Tlf: 22 400 600 l E-post |