tXt 2013 Smak – Presentasjon av tekstene

Tidligere var alle txt-bøkene valgt ut av voksne (foreningen !les). I år er bare seks titler valgt ut av oss, riktignok med god hjelp av vår ressursgruppe av ungdom. Alle de åtte Uprisen-titlene ville ikke blitt valgt av oss. Og det er hele poenget. Ungdommen får tillit og ansvarliggjøres for utvalget. Noen av disse titlene vil sikkert skape reaksjoner og vi vil få kritikk for at vi tok dem med. Men vi kan ikke sensurere ungdommens smak. Da er tilliten brutt. Hvorfor skal de da gidde å engasjere seg hvis de likevel ikke blir hørt.

I alle år har vi vært opptatt av at txt-utdragene skal representere en bredde i sjanger, stil og språk. Hvordan har det gått når ungdommen selv bestemmer? Forbausende bra. Her er krim, fantasy, sosialrealisme, historie og kjærlighet. Med en liten overvekt av realistiske romaner. Tykkelsen på bøkene er ganske lik. Ca. 200 sider.  Ser man på de norske ungdomsbøkene så er det ikke så mange tjukke bøker.

Men så har vi hatt en kvote som vi har brukt til oversatte bøker og nynorsk. Her har vi fått inn tjukkere bøker, voksenkrim, fantasy og tegneserie. Men verken ungdom eller vi klarer å finne de gode humorbøkene. Mange av årets titler er tidvis morsomme, men de er like mye kjærlighetsbøker eller action.

Det er flere titler som er lettleste, men ingen såkalte ”Lettles-bøker” alla fjorårets ”Gamer”. Det er to grunner til det: For det første finnes det neste ikke. Og de få som kom i fjor, fikk hard medfart av anmelderne. Det hjelper ikke at det er lettlest hvis det er dårlig.

Smak har 14 utdrag hvor 3 er på nynorsk og fire er oversatt. Det er ungdommen som har valgt ut de fleste titlene, men det er vi i Foreningen !les som velger utdragene. Dette er hva vi kikker etter når vi velger utdragene:

• Raskt inn i flyten. Vi har dårlig plass og tid: Leseren må umiddelbart komme inn i situasjonen, karakterene og stemningen. Uten dermed sagt at det må være enkelt eller uten motstand, men det skal ikke være nødvendig med forklaring. Utdraget må også være:
• En helhet i seg selv. Utdraget/situasjonen skal ha en form for avslutning, den skal ikke irritere, men samtidig:
• Gi lyst til å lese mer. Målet er jo at de skal løpe ned på biblioteket og låne boka, som forhåpentligvis skal svare til forventningene eller aller helst være litt bedre. Derfor må utdraget være:
• Sant mot boka. Det finnes bøker det er enkelt å finne veldig gode utdrag fra, men der vi likevel mener den siste tredjedelen er for dårlig. Da får den ikke være med.
• Overraske.  Ulike mennesker blir truffet ulike fortellinger. Derfor må det være et bredt utvalg hvis vi skal nå bredt ut. Og selvsagt ønsker vi at en setning, en karakter eller en historie skal gi noen av leserne en ny tanke eller følelse eller aha-opplevelse som rykker dem ut av flyten og gi dem innsikt. tXt skal overraske ved å ta leseren på senga ved å presentere sjangere og tekster elevene aldri hadde funnet fram til ellers.
• Bredde: Sjanger, vanskegrad, stil, situasjon – alle skal finne noe de liker, ingen skal like alt. Både for å treffe alle, men også for å vise fram spekteret som finnes.

I presentasjonen av Uprisen-bøkene tar jeg utgangspunkt i anmeldelsene og ungdommens meninger, det er ikke mine meninger som er i fokus selv om de nok av og til skinner gjennom. Jeg følger ikke innholdsfortegnelsen i txt. Og jeg starter med de to Uprisen-vinnerne.

Les alle anmeldelsene her.
Marianne Kaurin: Nærmere høst. Aschehoug

I tillegg til å vinne Uprisen fikk Kaurin Kulturdepartementets debutantpris for Nærmere høst. Her er altså ungdommen og kritikerne enige.

Handlingen er fra Oslo under 2. verdenskrig. Vi møter en jødisk familie som merker jødehatet vokse. Vi følger dem fram mot deportasjonen. I front for fortellingen står Ilse Stern som forelsker seg i nabogutten Hermann. Han viser seg å være med i motstandsbevegelsen. Vi møter også folk på den andre siden. En taxisjåfør i nabolaget henter jøder som skal deporteres. De store følelsene kommer fram; kjærlighet, fortvilelse, sorg, svik, hat, anger…

Flere anmeldere kommenterer spenningsoppbyggingen. Den rolige starten som gir et hint om at noe vil skje. Kaurin har en nerve i fortellingen, og langsomt blir det mer dramatisk. Hun frir ikke til leseren med action. Historien i seg selv har nok drama.

Sånn jeg leser anmeldelsene betyr det å få klump i magen mer enn humor. Den sterke historien veier tyngre enn den lette når det kommer til stykket. Og det er tydelig at Kaurin treffer her.

En anmelder skriver: ”Hvorfor skrive en ungdomsbok om 2. verdenskrig i 2012?” Det er et godt spørsmål. Kan man velge et vanskeligere utgangspunkt for en bok? Dette kunne fort blitt en lettvin ungpikebok, en bok man har lest før. Kaurin tilfører kanskje ikke noe nytt til denne epoken, men med godt språk og gode karakterer åpner hun opp en historie fra 2. verdenskrig. Dette er litteratur for alle aldersgrupper. Skal du lese en bok i txt-utvalget, så les denne.

Ellen Fjestad: Sammen skal vi holde himmelen. Schibsted

Møtet som snur opp ned på alt er sentralt i ungdomslitteraturen. Gutter og jenter møtes på alle mulige rare måter i ungdomslitteraturen. Og romantikk oppstår. Skildringen av outsideren, gjerne kunstneren, er også noe som går igjen. Det ufattelig mange som skriver dikt, tegner og synger i ungdomslitteraturen. I tXt finner vi flere utdrag hvor vi kjenner igjen dette, bl.a. i Sammen skal vi holde himmelen, den andre vinneren av Uprisen.

Gard kjører på Luka med motorsykkelen. Sånn møtes to svært forskjellige personer, og romantikk oppstår. Verden blir ikke den samme etterpå.

Boken er full av følelser, hvis man kan si det. Anmelderne beskriver en romantisk fortelling som går rett i hjertet med et språk som er gjennomført søtladet og drømmende. Historien er lett å forstå og lett å leve seg inn i. Videre skriver de at det er mye humor, men at historien er veldig trist også. Også er det en overraskende tvist på slutten som hever boka.

En av anmelderne peker på følgende: ”[I boka blir] Ungdomstiden også representert ved seksualitet, usikkerhet og altoppslukende følelser. Noe som er ganske aktuelt, selv om ungdommer flest ikke er nær så mange ekstreme situasjoner som Luka og Gard. Følelsene og en del av tankene er lette å kjenne seg igjen i.”

Noe uvanlig og ekstremt kommer til syne i det vanlige. Følelsene i denne ”hjerteskjærende historien” er gjenkjennelig og med det troverdig. Man kan drømme seg bort i det ekstreme og uvanlige. Dette går igjen som et sterkt kriterium for mange av ungdomsanmelderne. Og jeg tror det gjelder mange voksne lesere også.

Helene Uri og Arne Svingen: Din vakre jævel. Gyldendal

Igjen en ”umulig” kjærlighetshistorie. Tenk at en 15 år gammel gutt blir sammen med ei jente på 25 år. Kan det skje? Tenk deg at gutten er fra østkanten og jenta fra vestkanten? Den umulige kjærligheten. Dette er Romeo og Juliet. Robin og gjengen raner Hedvig. Og snart innleder Robin og Hedvig et hemmelig og rimelig hett forhold. Hedvig skal gifte seg med Gustav, men er hun egentlig forelsket i han?

Robin og Hedvig forteller annet hvert kapittel. Både den tøffe gutten og den snobbete jenta forteller. To verdener som kanskje på ulikt vis appellerer til leserne kræsjer sammen. Det oppstår komiske situasjoner og romantiske stunder. Også er det erotikk. For å bruke en anmelders ord: ”Amor dukker opp og skyter de begge.”

Tittelen og sexen har skapt reaksjoner. Tittelen får forfatterne stå for, jeg skjønner ikke den. Og jeg tror den står vel så mye i veien for boka som at den selger den.

Sexen: Jeg har lest verre ting i ungdomslitteraturen. Det er vel fire sexscener, tror jeg. De er ikke lange, men det man reagerer på er at de er så direkte, eller tydelige i beskrivelsene. Dermed blir det ganske flaut, for mange. Ungdom vil selvsagt reagere forskjellig på dette. Noen synes det er ekkelt, noen synes sikkert det er fint, andre skjønner ikke hva de leser. Sexen forstyrrer lesingen for noen. Grunnen til at en anmelder gir terningkast 5 og ikke 6, er disse scenene. Men for de aller fleste, og det er mange som har lest boken, så ødelegger ikke disse scenene boken. Det er jo overveldende gode anmeldelser boken har fått. Men det er helt klart at ikke disse scenene som gjør boka. Og det er ikke sexen som diskuteres. Konflikten ligger i om Robin og Hedvig kan få kjærligheten til å fungere. Og hvilke valg Hedvig tar.

Robin er 15 r og under den sexuelle lavalder. Det er viktig å huske på at dette er fiksjon og ikke sakprosa. Å skrive om et slikt tema er ikke å oppfordre mindreårige til å ha sex. Bruk heller boken til å diskutere et tema som mange unge mennesker på ulikt vis må ta stilling til. Husk på at vi leser krim uten at vi oppfordrer til mord.

Med temaet, språket, konflikten, romantikken, de store følelsene og humoren, er det fristende å sammenligne dette med kiosklitteratur eller chicklitt. I denne sammenhengen og ut ifra anmeldelsene, er dette positivt. Teksten er medrivende. Den graver ikke dypt i konflikten og leter fram groms, men den underholder. Plottet er også enkelt og godtas av anmelderne. Men også en underholdningsroman stiller spørsmål: Kan et slikt forhold fungere? Hva om det var gutten som var 25 og jenta 15? Ville ikke det vært et overgrep?

Din vakre jævel fikk strålende anmeldelser. Her er to fine sitat:

”Boken har mange ulike følelser, akkurat som en 14-åring. Det er en av grunnene for at jeg liker den.”

”Gjennom hele boka klarer man ikke å tenke seg til hva som kommer til å skje og når jeg lukket boka for siste gang satt jeg igjen med en helt annen følelse enn jeg noen gang har gjort med andre bøker.”

Magne Hovden: Åndejegerne. Aschehoug

Nominasjonsjuryen nominerte Åndejegerne, mens Rookie var nær ved å nå opp. Dette er to enkle rett-fram serie-bøker. Den ene en fantasyhistorie. Den andre en spenningshistorie. Uten å blunke sa juryen at dette var noe for gutta, og det måtte vi ha med. Altså, når man snakker om bøker for gutta, skal det være enkelt. Flere hestebøker fikk gode anmeldelser. Disse ble avfeid av juryen som altfor barnslige. Dette er satt på spissen, men det sier noe om hvor sterke fordommene mot guttelesere er. T.o.m. ungdommene selv ser på gutta som enkle og svake lesere.

Når det er sagt: Åndejegerne og Rookie hadde ikke kommet så langt om de ikke hadde noe ved seg. De har et trøkk og et driv i seg. Det er intense, nervepirrende og handlingsmettede fortellinger.

I Åndejegerne våkner tre ungdommer fra Norge, Tyskland og USA opp i en hule på Færøyene. De er de nye åndejegerne, utvalgt til å bekjempe onde ånder rundt omkring i verden.

I fantasylitteraturen er ofte action avløst av skildringer og langsommere partier. De langsomme partiene i Åndejegerne er bokens svakhet. Spenningen ligger i handlingen, boken har ikke en nerve som holder gjennom de stille partiene. Dette er en enkel, lettlest og, rett fram fantasyhistorie. Dette speiles i anmeldelsene som er korte og med mye handlingsreferat.

Stein Morten Lier: Rookie. Aschehoug

Rookie handler om Tinius som drømmer om å bli etterforsker som sin mor og kompisen Magnar. Han er også i tottene på læreren og bruker hodet sitt på pøbelstreker. Han hacker seg inn på klassevenninnen Malins facebook-side for å sende tullemeldinger fra den prektige jentas konto, men oppdager at hun er med i en gruppe som styres av en eldre mann. Hva er dette? Så blir Tinius rotet inn i en overgrepssak. Og i god barne-/ungdomskrimtradisjon tar Tinius saken i egne hender.

Rookie er enda mer konsentrert enn Åndejegerne. Her er det bare handling. Ingen pauser. Etterforskningen driver handlingen framover. Man kommer ikke inn på personene, noe som ville løftet boka, men det er kanskje ikke så viktig. For spennende er det. Som en anmelder skrev: ”Dette er spennende fra andre side”. Anmelderne er tydelig på at de liker thrillere og krim og Rookie innfrir. Også her kjenner ungdommene seg igjen i miljø og språk. Det skaper spenning og identifikasjon og historien virker realistisk.

Rookie er en slags Hardy-gutten eller clue for litt eldre barn/ungdom. En slik lettlest, rett fram historie kan også skape diskusjoner om facebook og overgrep.

Lars Mæhle: Den mørke porten. Samlaget

Lars Mæhle skriver for alle aldre: barn, ungdom og voksne. For ungdomsbøkene har han vunnet flere priser. Landet under isen ble stemt fram av ungdommen selv som vinner av Uprisen – årets ungdomsbok i 2010. I år var Fuck off I love you nominert. Siden vi brukte den i fjorårets tXt-aksjon blir Mæhle i år representert med hans nye voksenkrim. Hovedpersonen er psykologen Ina Grieg. Hun bistår politiet i diverse etterforskningssaker. Et mord begås i Maridalen og Grieg deltar i etterforskningen. Så rulles saken opp og det viser seg at Grieg er langt mer involvert i dette dramaet enn hun tror.

Den mørke porten er en typisk Mæhlebok ved at den er lettlest og fengende. Språket flyter lett og cliffhangere frister leseren til å lese videre. Det er lett å følge historien, uten at det blir barnslig eller billig. Når mordgåten løses og trådene nøstes opp, er det enkelt å følge med uten at løsningen er forutsigbar og banal. Dette er spennende, også er det fine karakterer. Jeg tror denne vil fenge unge krimlesere og være en fin introduksjon til krimlesning.

Lisette Askø: Synnes puslespill. Publica

En anmelder skriver at Synnes puslespill både er et drama og en grøsser. Jeg ville kanskje kalt det en psykologisk spøkelsesfortelling. Men den er ikke så lett å kategorisere. Synnes puslespill er en tragisk, dramatisk og vakker.  Det handler om vennskap, utroskap, kjærlighet, forelskelse, spøkelser.

Synne lider av hukommelsestap. Hva er hennes historie, hvem er hun? Synne og fem venner drar på telttur i skogen. Gjennom samtaler, drømmer og overnaturlige hendelser settes ulike minner sammen som brikker i et puslespill og historien og identiteten til Synne trer fram.

Det er ganske dramatisk, flere dør, for eksempel. Men det er ikke dette som gjør inntrykk. Synne finner seg selv og balanserer bitterheten blant skogens forlatte barn med sin kjærlighet. Hun redder skogen og driver ut den onde energien. Det er Synnes skjebne som er i fokus.

Hvilke kvaliteter ser ungdom i denne boka? Seks ungdommer på telttur. Mørke senker seg. Det er stille, så ser de en hvit skikkelse som farer forbi. En klassisk scene. Det er klart dette er spennende.

Mange kjenner seg også igjen i relasjonene. Vi kommer tett på vennskap, forelskelse og utroskap. En anmelder skriver rett ut at hun er usikker på seg selv og at denne boken traff henne spesielt. (En fin ting med ungdommen, er at mange skriver om sine svært personlige lesninger. Og god litteratur blir jo personlig? ) Også vil nok en del se en skjønnhet, eller noe vakkert i det at Synne har så mye kjærlighet i seg til tross for sin brokete historie og at hun blir en del av naturen og redder skogen.

En anmelder sier at bokens kvalitet er handlingen, språk og beskrivelser er ikke så bra. Men anmelderen synes det er ok.

Taran Bjørnstad: Picassokvinnen. Cappelen Damm

Picassokvinnen handler om Angelika, en 18 år gammel jente med et syndrom som gir henne et spesielt utseende. Angelika har mange personligheter som flørter rundt på nettet. Her lever hun et liv som er umulig for henne i virkeligheten. Disse beskrivelsene er ganske rå og gir et usminket bilde av livet på nettet. Temaet egner seg for klasseromsdiskusjoner. Etter hvert beveger Angelika seg ut av huset og ender på en reise til Marrakech. Hun opplever å bli sett og likt for den hun er. Finnes det håp likevel? Boken fikk ikke mange anmeldelser, men de få som anmeldte den var sterkt berørt. Her fikk de et innblikk i et helt annet liv. Det er en rørende historie om annerledeshet. Sterkt, usminket og romantisk.

Igjen: En handlingsmettet fortelling. Det finnes ikke noe større kompliment enn at det skjer mye.

Simon Stranger: Verdensredderne. Cappelen Damm

Verdensredderne har en tydelig agenda. Den vil fortelle om verdens urettferdighet. Og har helt klart til hensikt å prøve å forandre. Stranger bruker skjønnlitterære virkemidler for å fortelle historien. Vi kan kalle den en politisk roman.

En gruppe ungdommer kaller seg Verdensredderne. De aksjonerer mot barnearbeid i Østen. Det begynner ganske uskyldig, men når Simen kommer med i gruppen blir aksjonene mer og mer voldsomme. Parallelt fortelles historien om Reena som er barnearbeider i Bangladesh. Og dette er kanskje den beste delen. Fortellingen om Reena berører og engasjerer. Fortellingen om Verdensredderne er mer konstruert og opplysende.

Og la det være sagt: Verdensredderne har engasjert mange! Den er også lest av fryktelig mange. Den fikk 31 anmeldelser! En interessant ting er at flere liker boken fordi den har et viktig tema. Men det er tydelig at de ikke likte historien så godt. Jeg får følelsen av at de ikke tør slakte et viktig tema.

I bokomtale-oppsett som lærere deler ut til elevene står det målgruppe. Alle er ganske så tydelige på hvem boken passer for. Som voksen formidler synes jeg ikke det er lett, og jeg tror jammen ikke ungdom heller synes det. I to anmeldelser publisert rett etter hverandre finner vi dette:

1. ”På grunn av sitt kompliserte innhold, tror jeg den kan passe for ungdom fra 13-16 år.”
2. ”Jeg synes kanskje boka er mer ment for barn enn ungdommer.”

Begge anmelderne konkluderer med at boka er god, så jeg lurer på hvorfor de på død og liv skal si hvem den passer for? Hvis de er 14 eller 15 år, som anmelderne jo er, så er vel hint nok om hvem boka passer for.

Så de oversatte titlene:

50 cent: Playground.

Butterball (smørball) fyller en sokk med batterier og slår løs på sin eneste venn. Hvorfor? Vi følger Butterball noen vanskelige måneder hvor han tvinges til å gå i terapi. Det blir en vond og vanskelig vei ut av trøbbelet.

Rapperen 50 cents ungdomsbokdebut, Playground, er inspirert av egen oppvekst og tilegnet sin egen sønn. Det er ganske rått til tider, men ender overraskende snilt og blir en slags feelgood-fortelling. Det handler om mobbing, ensomhet og voksende aggresjon i et ungt sinn. Men som i de fleste ungdomsbøker er det alltid noen som tror på deg og kjemper for deg. Og jeg liker at denne boken insisterer på at det finnes mennesker som er glad i deg uansett. Playground har en varme i seg til tross for røffheten.

David Levithan: Hver dag. Gyldendal

Hver dag er en internasjonal bestselger i Young adult-sjangeren eller crossover-bok. Cathrine Krøger i Dagbladet stilte spørsmål ved om det er denne sjangeren som skal redde romanen. Tja, sier jeg. Men det som er sant er at Harry Potter, Hunger games, Twilight og Faen ta skjebnen, er bøker som leses av ungdom og voksne og de selger som hakka møkk. Hvorfor? Jo, det er spennende og lettleste historier som man sluker. Store følelser, intens spenning, hjerte og smerte er ingredienser som er et godt alternativ til all krimen, for dem som ikke ønsker en mordgåte. Her er det ungdom i hovedrollene, og som i Beatles eller Mannen som elsket Yngve, er det ikke barnslig. Ungdomslitteraturen er i skuddet.

Hovedpersonen i Hver dag våkner hver dag opp i en ny kropp. A, som han/hun kaller seg, er en slags sjel eller ånd som reiser fra kropp til kropp. Det er et ensomt liv. A prøver ikke å rote det til i de livene han/hun besøker. Men så skjer det som ikke skal skje, A forelsker seg. Hvordan kan et kjønnsløst vesen som vandrer fra kropp til kropp forholde seg til andre? Igjen møter vi den umulige kjærligheten.

Boka, slik jeg ser det, har to styrker. En: Et fascinerende plott hvor lengselen og drømmen om den store kjærligheten er sentralt. To: Alle karakterene. I løpet av boka blir vi kjent med uttalige karakterer som A tar bolig i og kommer helt innpå. I tillegg er A en sterk og interessant karakter i seg selv. Det er kunne fort blitt forvirrende, men er forbausende ryddig gjort.

Dette er altså Crossover-litteratur. Det er en ungdomsbok som føles voksen, tror jeg, men som en 8. klassing, som er en tålig god leser, vil bli fascinert av.

U. Poznanski: Erebos. Cappelen Damm

Husker dere Gamer fra i fjor? En lettlest-bok hvor en gutt blir hekta på et dataspill også skjer det skumle ting i virkeligheten som har forbindelser til spillet. Erebos er den tjukke og komplekse fetteren til Gamer.

En diskett med kopi av spillet Erebos distribueres i hemmelighet til utvalgte på skolen. Teknologien er ny og revolusjonerende. På mystisk vis kommuniserer spillet med spillerne på en måte ingen har sett før. Alle som begynner å spille blir hekta. Og når de er hekta får spillerne oppgaver i det virkelige liv. Hvis oppdragene utføres blir spillerne belønnet. Men hva er poenget med disse oppdragene? Jo, spillet har til hensikt å utføre en hevnaksjon i virkeligheten, og spillerne skal utføre oppdraget.

Erebos er en blanding av fantasy, thriller og krim. I spillets verden er det lange, handlingsmettede beskrivelser i et fantasylandskap. Spillerne velger en karakter. Det kan være ridder, varulv eller dverg for eksempel. De ulike spillerne har ulike evner og styrker. I virkeligheten møter vi en skolehverdag med venner, forelskelser og forventningspress. Men så rotes disse ungdommene inn i spillet som etter hvert foregår like mye i virkeligheten og det blir en krimgåte. Hvem står bak spillet? Og hvem er det ute etter?

I motsetning til Gamer, er Erebos en lang og detaljrik bok på nærmere 500 sider. Denne henvender seg til fantasy og krimleseren.

Muchamore: Rekrutten. Samlaget

Cherub-seriens første bok i tegneserieversjon. Om dere ikke kjenner Cherub, kjenner dere kanskje Alex Rider-bøkene, som også er kommet som tegneserie. Dette er James Bond-aktige spenningsbøker. Men agentene her er ungdom. Ungdommene benyttes der voksne agenter ikke så lett kommer til. Den foreldreløse James blir hanket inn på Cherub-akademiet. Vi følger han fra mobbeoffer, gjennom de beinharde opptaksprøvene, og ut på første oppdrag. Dette er ikke noe karakterdrama, men handlingsmettet action. Og det fungerer glimrende som tegneserie.

Marjun Kjelnæs: Skriv i sanden. Frå Elskar elskar ikkje. Samlaget

Lærere etterlyser flere noveller eller avsluttende tekster hvert år. I år har vi med en novelle. For mange vil dette være den vanskeligste teksten i Smak. Den er ikke umulig, men en novelle krever litt andre ting fra leseren enn en handlingsdrevet roman. Også denne teksten er handlingsdrevet, den hopper raskt fra scene til scene. Vennene Suni og Tordur jobber på bensinstasjonen. Vi møter guttene der. Så på vei hjem. Neste scene er på fest. Sånn er handlingen og scenene tydelige, men overgangene er brå og det hele ganske knapt. Under ligger det mye, som et isberg. Og jeg tror dette er en tekst som man kan snakke god. For en utrent leser vil det kanskje være rart, men hvis dere som lærere har en introduksjon om novellen, om isbergteknikk, ber dem skrive ned hvor handlingen foregår, så vil de oppdage mye i denne teksten.

Handlingen er fra Torshavn på Færøyene. Det er et lite sted og ganske homofobt. Flere fremstående politikere ville ikke spise middag med Islands statsminister Johanna Sigurdsdottir og hennes kone da de var på besøk på Færøyene. Det å skille seg ut kan være med andre ord være vanskelig. Det handler om annerledeshet, vennskap, kjærlighet og homoseksualitet på et lite sted. Og om det å finne ut av sine følelser.

Novellen er del av en roman som vant Nordisk barnebokpris fra Nordisk skolebibliotekarforening i 2011 og er nå innstilt til Nordisk Råds barne- og ungdomsbokpris.