Lærerveiledning

Her får du tips til arbeidet med kåringen av Uprisen i klasserommet.

Tipsheftet blir delt ut på lærerseminaret i januar. Last det Tipshefte Uprisen eller les under.

Innhold

  • Motivasjon
  • En positiv start. Valg av første bok
  • Hygge rundt lesingen
  • Boksamtaler
  • Oppslag i klasserommet
  • Kritikerfadderen
  • Valg av klassens storjuryrepresentanter
  • Presse
  • Biblioteket
  • Litterær aften
  • Litteraturliste

 

Motivasjon

  • Gjør klassen oppmerksom på at de er eksklusivt utvalgt til å kåre årets beste bok. Uprisen er et nasjonalt prosjekt og bare syv klasser sitter i juryen.
  • Uprisen er ikke bare skolearbeid. Klassen har fått et oppdrag fra Foreningen !les. De har en jobb å gjøre og de må levere. Husk at en god jobb er engasjerende og inspirerende.
  • Elevene må gis ansvar. De må selv bestemme kriteriene for hva en god bok er.
  • Upris-juryen har makt! Når prisen deles ut vil bok-Norge lytte. Alle forlagenes redaktører er til stede og forfatterforeningen stiller.
  • Ha delmål: is/kake når dere har lest så så mye.
  • Få rektor, gymlærer, sløydlærer og vaktmester til å lese bøkene. Hvis de voksne leser og diskuterer vil det gi et positivt inntrykk av lesing og viser at kåringen er viktig.
  • Tur til Lillehammer.

En positiv start. Valg av første bok
Noen elever vil miste motet om den første boken er en stor skuffelse. Derfor kan det være dumt å la elevene velge hvilken bok de skal starte med. Tykkelse og forside lever ikke alltid opp til innholdet. Her er to forslag til hvordan du som lærer kan sette det hele i gang:

1. Les første kapittel i alle bøkene høyt. Diskuter første kapittel i klassen. La elevene deretter velge seg en bok.

2. Les første kapittel selv (du vil også få et inntrykk av bøkene på lærerseminaret) og bestem hvem som begynner med hvilke bøker. La de gode leserne ”ta ansvar” for å starte med bøker som virker tjukke/vanskelige. Hvis en tjukk bok først får rykte på seg for å være god, er mye gjort. Eksempel: Vinneren fra 2010: Landet under isen er på 500 sider og på nynorsk.

Hygge rundt lesingen
Tidligere klasser har hatt et eget leserom med sofa. Andre har hatt lesekvelder med pizza og brus. Det trenger ikke være dyrt og flott, men å endre litt på rammene gir elevene opplevelsen av å være med på noe annet. Små ting kan fortelle elevene at det de gjør nå er viktig, noe som vil virke motiverende.

Et eksempel: Elevene i en juryklasse fikk en liten sjokolade når de var ferdig med første bok. Ikke undervurder gratis sjokolade!

Boksamtaler
På veien fra den individuelle lesningen til diskusjonen/avstemningen i klasserommet og på storjurymøtet, er boksamtalen et godt redskap. Diskuter bøkene med elevene i små grupper. Det er viktig at deres mening blir hørt på og at de ikke prøver å mene det ”riktige”. Boksamtaler er tidkrevende, men gir deg et unikt innblikk i elevenes lesninger. En lærer tok elevene med i kantina og spanderte dagens rett. Måltidet skapte en ramme som åpnet for gode samtaler. (Mer om dette i Jacobsens artikkel i Norsklæreren og Kapittel 2 og 3 i Inn i teksten – ut i livet.)

Praktisk gjennomføring av boksamtale:

  • Fire elever leser samme bok og samtaler om den. Samtalen ledes av deg som lærer eller skolebibliotekar. Husk på bibliotekarene! De lengter etter å jobbe med litteratur. Sett dere gjerne i kantina. Spander en kaffe eller dagens rett hvis dere har råd. En kopp kaffe løser opp stemningen og ufarliggjør situasjonen. Dette er ikke en eksamen, men en samtale.
  • Fokuser på leseopplevelsen. Du som lærer kan begynne å snakke om din opplevelse. La være å notere og ikke sett karakter. Understrek at du er ute etter å høre elevenes mening, ikke en ”riktig” tolkning.

Hvilke spørsmål setter samtalen i gang?

  • Omslaget – hva synes eleven om det? Hvorfor tror du det er slik? Har det noen sammenheng med innhold i boka?
  • Be elevene finne en setning eller beskrivelser som har gjort inntrykk. Ta utgangspunkt i denne.
  • Fortell om en av personene i boka.

Når samtalen kommer i gang kan du bruke strategier fra kritisk lesning og gå mer detaljert til verks og snakke om troverdighet, aktualitet, autonomi etc.

Oppslag i klasserommet
Marker at dere er i gang med kåringen. Lag en oversikt over hvem som har lest og leser hva akkurat nå. For eksempel et diagram med elevene og bøkene. Blått klistremerke viser at eleven har lest boka. Grønt klistremerke viser at elevene holder på å lese boka. Da er det også lettere for deg som lærer å ha oversikt over hvor bøkene er. Last ned Uprisen-plakat her.

Kritikerfadderen
Kritikerfadderen skal inspirere elevene til å tenke som en kritiker.
Kritikeren har kompetanse på ungdomslitteratur og det vanskeligste av alt: å forklare hvorfor boka er god eller dårlig. Bruk fadderen som inspirator og lærer. Dere kan forvente at fadderen kommer forberedt til klasserommet (fadderen blir lønnet!). Men husk også at fadderen forventer at du som lærer og klassen er forberedt på besøket. Kritikerfadderen er en fagperson, ikke en underholder. Diskuter opplegget med fadderen på forhånd, kom med innspill på hvor klassen er og hva de trenger: Er det enkelte bøker som trenger drahjelp? Er det flikking på argumentasjonen som trengs? Erfaringen vår sier at der lærer og fadder har en god dialog blir besøkene nyttige og inspirerende. I tilfeller der fadderen kommer til en uforberedt klasse, har besøkene liten verdi.

Fadderen kan …
… lede diskusjoner
… hjelpe elevene til å argumentere for sine kriterier
… sette klassen på sporet av gode diskusjoner
… innlede om litteraturfaget: ulike sjangere, stilarter etc.
… innlede til generell diskusjon og til diskusjon om enkeltbøker
… kommentere bokomtaler og bokforedrag.
… gi tips til hvordan klassen skal diskutere/stemme for å finne sin     favoritt
… hjelpe klassens storjurymedlemmer i forberedelsen til storjurymøte

Valg av klassens storjuryrepresentanter
Elevene som skal representere klassene må ha lest alle de nominerte bøkene og må tørre å ta ordet i en forsamling med ukjente ungdommer. Klassen kan trekke lodd eller ha avstemning mellom dem som ønsker å dra. Dere kan ha en audition eller en diskusjon i klasserommet hvor dere diskuterer hvem som er best egnet.

Presse
Oppslag i avisen er et tegn på at det dere driver med er viktig og tas seriøst. La elevene selv ta pressearbeidet med å skrive pressemeldinger, kontakte journalister og forberede seg på å bli intervjuet.
Forslag til føljetong i lokale medier:

  1.     ”Klarer elevene å lese 1392 sider?”
  2.     Reportasje i klasserommet med eller uten     fadder.
    Få elevenes anmeldelser på trykk.
  3. ”Ola     og Kari fra Hoff ungdomsskole til Lillehammer for å kåre årets beste     ungdomsbok”
    Møte med storjuryrepresentantene som skal til Lillehammer.

Biblioteket
Lag utstilling på biblioteket. Marker for skolen at din klasse sitter i juryen.

Litterær aften
Inviter foreldre, lærere og medelever til litterær aften. Framfør anmeldelser, bokforedrag, sketsjer, dramatiseringer, bokbad etc.

Litteraturliste
Ingrid Jacobsens artikkel fra Norsklæreren nr. 2 2011. Artikkelen er inspirerende og kommer med konkrete tips til gjennomføringen.

Et annet lesetips er kapittel 2 og 3 i Inn i teksten – ut i livet av M. Lillesvangstu, E. S. Tønnessen, H. Dahll-Larssøn (red.):
– Marianne Lillesvangstu: Den som leser, settes i bevegelse: arbeidsmåter og organisering. I: Inn i teksten – ut i livet. Fagbokforlaget 2007
– Elise Seip Tønnessen: Bøker for hver enkelt og for fellesskapet: loggskriving og høytlesing. I: Inn i teksten – ut i livet. Fagbokforlaget 2007