Om hockeysveiser, danseband og kjeks i Bibelen.

Men egentlig kommer Siv fra Oslo, har studert litteratur og jobbet i barnehager og på kirkegårder og har hatt et tullete firma som het Siv og Lives høytidssanger hvor de skrev konfirmasjonssanger på bestilling. I tillegg til å skrive, jobber Siv i bokhandel.

– Hvorfor skriver du om hockeysveis og danseband?
– Akkurat hvorfor jeg skriver om hockeysveis og danseband er vel også for meg et lite mysterium, utgangspunktet mitt var en frisør som hadde hangup på hockeysveis og var så sjarmerende at han klarte å klippe hockey på alle i byen, inkludert gamle damer. Derfra var veien ganske kort til dansebandverdenen.

– Det er få som skriver morsomt for ungdom, men du får det til. Er det spesielt vanskelig å skrive så folk ler?
– Det er vel omtrent like vanskelig som å skrive så folk begynner å grine. Men jeg tenker aldri på at jeg er spesielt festlig. Det blir som det blir. Jeg er jo nesten ikke til å være i hus med når jeg skriver, så det at tekstene blir morsomme er et aldri så lite bonus.

– Har du jobbet lenge med boken og var det vanskelig å skrive historien?
– Jeg jobbet med boken omtrent et års tid. Jeg hadde laget et grovt synopsis, altså at jeg visste hvor jeg skulle begynne og hvor jeg skulle slutte. Det var en befrielse for ellers kunne nok historien aldri endt noe sted. Det dukker alltid opp så mange digresjoner, så å ha en slags mal var bra.

– Hvor fikk du ideen til presten som er besatt av kjeks?
– Presten ja. Han ble til underveis. Jeg hadde en skallet prest som gjorde Lazze mistenksom. Og så prøvde han å lokke Gunn med mariekjeks. Samtidig som jeg skrev dette så kom den ekte skallede presten Einar Gelius ut med boken «Sex i bibelen» og da var egentlig løpet kjørt for min skallede fyr. Det var lett å lage en litt teit kobling selv om jeg er fortsatt litt usikker på om det er gøy eller ikke. Det morsomste synes jeg er vel at jeg klarte å dra poenget så langt. Husker godt når jeg skrev om plakaten for kjeksfestivalen hvor Fru Holm er blitt kjeksens venn og smiler heslig med rullestolen full av kjeks. Det var en bra dag på jobben.

– Kan du si noe om samarbeidet med Rune Markhus? Var det du som ville at boken skulle illustreres? Hvor viktige er illustrasjonene for teksten?
Bildene er veldig viktig i denne historien synes jeg. Og Rune Markhus er min favorittillustratør. Uten tegningene ville teksten vært vanskelig tilgjengelig for alle de som ikke har noe forhold til hockeysveis. Jeg lette lenge etter en illustratør, er ganske streng og nøye der. Det var kjempegøy å se personene bli til og jeg stolte 100 prosent på han hele veien. Hadde egentlig tenkt å skrive en bildeboktekst jeg, så ja, jeg ville gjerne at boken skulle illustreres. Sjekk ut omslaget – det er utbrettbart og blir til 2 plakater!

– Hva er din personlige favorittsang av Lasse Stefanz?
Favorittsang med Lasse Stefanz? Jeg hater dem. Er glad forholdet vårt er over nå. Men her er en link til en av de værste jeg har brukt mye i boken.

– Er det et av bandmedlemmene du liker spesielt godt?
I  boken er Olle min favoritt. Men jeg vet ikke om han er så tullete i virkeligheten.

– Med Hockeysveis har du laget et lite samfunn med mange karakterer. Kommer det en oppfølger til Hockeysveis… eller andre historier fra den lille byen?
Har igrunnen blitt ganske glad i byen til Lazze, men noen oppfølger kommer nok ikke..Kanskje nabobyen er neste?

– Er du i gang med en ny bok og har lyst til å dele med oss hva du jobber med?
– Jeg er igang med noe nytt ja, men å dele det er helt uaktuelt.. Nå som jeg kan kalle meg forfatter kan jeg være litt sær og vanskelig og stum med overlegg. Det er topp!

Les mer om Siv Wyller og Rune Markhus her.