Besatt av lyder

Hei du er kanskje nå på vei til å melde deg på årest txt aksjon: Besettelse 2004, eller så har læreren din allerede meldt deg på uten at du aner hvorfor og du prøver nå å samle litt info om hva du faktisk skal være med på?

Uansett har jeg en oppfordring til deg: Tenk på lyder når du leser!

Hvis du måtte velge mellom å småprumpe konstant resten av livet ditt, eller å sikle resten av livet ditt hva ville du valgt da?
Jeg elsker når kamerater sitter i stolen og vrir seg og ikke vet hva de skal svare.
Så fikk jeg plutselig et dilemma tilbake rett i fleisen en dag:
Hvis du måtte velge mellom å være blind og å være døv, hva ville du valgt?
Følte vel straks at leken var kommet over på et mer alvorlig plan og innså et lite øyeblikk hvor ulidelig barnslig mitt prumpespørsmål var. Deretter innså jeg hvor utenkelig det er for meg å ikke kunne høre lyder, jeg er nemlig besatt av lyder!

Hver eneste dag hører vi lyder som gjør en hverdag helt normal. Trikken hviner rundt hjørnet, det durer fra kjøleskapet på kjøkkenet, katten maler borte fra sofaen, lyden av vann på gress fra en vannspreder, det knirker i en gåstol, en dame skriker: hjelp jeg er ranet! Ja det finnes jo hyggelige og mindre hyggelige lyder, men mitt poeng er at vi daglig omgir oss med lyder som lager hverdagen vår. Ofte er ikke disse lydene nok for meg og da ser jeg filmer på kino. Filmlyd er det optimale lydbilde for meg. På film er det til og med spennende å høre på når en dør blir låst. Det metaliske klikket borer seg langt inn i både marg og litt ben. Det er nesten trist å komme ut fra kinosalen og merke hvor kjedelige lydene i den virkelige verden er iforhold. Det kommer for eksempel ingen romantisk musikk på når du er forelsket eller skummel musikk på når noe spennende skjer som det alltid gjøre på film, utrolig skuffende! Film er det best på lyd, det verste er bøker.

Jeg blir fort ukonsentrert når jeg leser bøker, kan vri meg i sofaen eller filtstolen, plutselig glemmer jeg hva jeg leste og må lese ting om igjen. Det kan være fordi boken en forferdelig kjedelig, men ofte tror jeg det er fordi jeg savner noe, jeg savner lyder! Leser jeg om farlige bankran, triste avskjeder, biljakter, agenter, alver som redder livet til noen, hus som snakker tysk og alt annet av absurde verdener som bøker ofte presenterer oss for, vet jeg at det også finnes lyder i disse verdnene. En alv må da for svingene rape med lyd de også! Det må hvine i hjulene på en bil på flukt fra politiet.
Se på tv din gale mann, tenker du kanskje nå. Der får du en historie presentert både med lyd og bilde. Tv er for pingler, Jeg savner disse lydene når jeg leser en bok, derfor er jeg glad i jobben min.

I NRK radio jobber jeg med lyd hver eneste dag. En historie trenger lyder og på radio får de det. I NRK radio finnes det et enormt lydarkiv med tusenvis av lyder av folk som ler, hus som knuses, hunder som klynker, babyer som sutrer, lyden av noen som pakker inn en presang i silkepapir. Hver dag sitter jeg å legger slike lyder til forskjellige historier for at historien skal bli spennende, morsom, troverdig og kanskje trist. Med lydene kan jeg kontrollere hvordan du oppfatter historien!

Det var engang jeg ville fortelle historien om en full mann på fest som sjanglet med lakksko tvers over en store ballsalen med parkettgulv. Da ringte jeg ned til lydarkivet og spurte om de hadde lyden av en full mann med lakksko som sjanglet tvers over en stor ballsal. Det hadde de ikke og da måtte jeg lage den lyden selv. Jeg tok på meg noen lakksko fikk tak i en hard treplate og gikk i studio. I 30 min sto jeg inne i et stort studio med 2 mikrofoner rettet mot treplaten og sjanglet på stedet hvil. Plustelig hadde jeg dramatisert min historie, bare med lyder! Du kunne faktisk høre at jeg spilte en sjanglene full mann på parkettgulv. Jeg hadde laget et lite hørespill!

Det optimale for meg som er besatt av lyd og liker å lese, er hørespill. Her får du presentert en historie lydsatt. I stedet for at det står i boken: han åpnet forsiktig døren, det knirket og der inne sto det en telefon og den ringte, så hører du i et hørespill at det knirker i døren, forsiktige fortrinn og plutselig en telefon som ringer, mye mer overraskende og spennende enn både å lese det og å se det på tv eller kino.
Så neste gang du leser en bok, så ikke bare prøv å se for deg hvordan ting ser ut, men prøv også å høre for deg hvordan ting høres ut. Kanskje blir du fristet til å lage et hørespill du også, eller så blir du kanskje bare rett og slett besatt av lyd!