Norsk superhelt søkes

Skrevet av Jørgen Krog

Så vidt jeg kan huske ble Norge et eget land med en egen grunnlov i 1814.
Norge var endelig styrt av nordmenn.
Hva så?
Hva gjorde at nordmenn følte seg som ett folk?
Hva bandt oss sammen?
Den Norske Drømmen.
Rett og slett.

Koloniene

Andre land hadde sine drømmer. De drømte om makt, og en særegen, intelligent kultur. Frankrike lå langt fremme: Store tenkere, geniale kunstnere, masser av billig sprit og horer. Og koloniene. Franskmennene og de andre europeerne hadde koloniene. De hadde reist med båt til andre land. De hadde med seg flagget sitt i båten. De plantet det der de gikk i land. Nå var landet deres. Norge gikk krumbøyd og luket i potetåkeren. I koloniene lå gullet som småstein på bakken, og den dyre gummien rant fra trærne. De svarte apemennene var flinke til å jobbe gratis. Slikt ble det penger av, og Frankrike slapp å jobbe. De kunne sitte å tenke og skape kultur i stedet. Frankrike ble kongene på haugen. Andre land i Europa var ikke mye dårligere. Norge hang etter.

Welhaven, Wergeland, Hans Jæger og Christian Krohg prøvde å sette Norge på kartet. Det skulle skapes en norsk kultur, en norsk drøm. De dro til København og skrev dikt om blomster. Det var nok av sprit og horer. På denne tiden var det typisk norsk å prøve å være fransk.

Den Norske Drømmen

Så kom Nansen og Amundsen. De reiste med båt til farlige steder, og fortsatte på ski innover i urørte områder. De var de første som gikk opp verdens verste skiløyper. Hele tiden var de kalde og sultne og holdt på å dø. Og de hadde flagget i sekken. Nansen og Amundsen plantet det norske flagget på verdens kaldeste steder. Dette var ingenting for franskmenn. Jeanne d´Arc hadde ikke orket en halvtime.

Nansen og Amundsen viste oss hva som var Den Norske Drømmen. Den handlet om utholdenhet, om snø og is, ski og skøyter. Og livsfare.
Den Norske Drømmen fortalte oss at det ikke finnes dårlig vær, bare dårlige folk.

Men Nansen og Amundsen utsatte seg ikke for livsfare bare for moro skyld. De var forskere, og kom med svært viktige bidrag til vitenskapen. Og de hjalp folk som hadde det dårligere enn dem selv. I alle fall Nansen, han reddet tusenvis av russere fra sultedøden. Kanskje Amundsen også, jeg mangler oversikt.

2. Verdenskrig

Så kom nazistene. Tyskland hadde sovet i timen når de andre landene i Europa dro ut i båt for å plante flagg. Tyskland lå etter, men rykket frem. De hadde flagg i tanksen. Nazistene reiste ut på et slags vikingtokt. De byttet andre flagg med sitt eget.

Da de ankom Norge sprang noen gutter med telt og dynamitt ut i skauen. Herfra organiserte de geriljakrig mot nazistene, blant annet selvmordsaksjoner. De overlevde som regel, men det var fordi de hadde flaks. Samtidig drev de menneskesmugling over til trygge Sverige. Tyskerne kalte dem kriminelle og ville utvise dem fra landet. Vi kalte dem helter, og plasserte dem i Den Norske drømmen. Gutta på skauen var villige til å ofre livet for andre folk.

Et par år etter krigen ville Thor Heyerdahl ut på ekspedisjon. Planen var å drive over Stillehavet i en båt av siv. Han hadde sine grunner, jeg skal ikke mase med detaljer. Gutta kjedet seg etter at nazistene hadde reist hjem, og ble med. Endelig kunne de prøve å ofre livet igjen. Denne gangen gjorde de det ikke for andre folk, men for vitenskapen. Og jammen var de utholdende nok til å overleve. Denne gangen, også.

Oljeeventyret

Så kom oljen. Eller, den kom ikke. Egentlig fant vi den. Altså, amerikanerne fant den. Men vi overtok. Det var vi som hadde flagg i Nordsjøen. Det var vår tur nå. Men det var vanskelig. Oljen lå langt til havs, på flere kilometers dyp. Var det mulig å få den opp og inn til land? Norsk næringsliv ville prøve. Norsk næringsliv ville vise utholdenhet i tøft klima. Norsk næringsliv ville sette livet på spill, igjen. Og overlevde, igjen. Norsk næringsliv ble kongene på haugen.

Pengene rant inn. Området Norge gikk så det suste. Vi hadde endelig råd til å bli en nasjon å regne med. Snart var vi et av landene som ga bort mest penger til andre folk. Vi lot etterkommere etter franskmennenes slaver få innvandre, mot at de vasket toilettene våre. Gro fortalte oss i en nyttårstale at ”det er typisk norsk å være god”. Rett og slett.

Norsk næringsliv

Norsk næringsliv ville mer. De ville plante logoen sin på verdens kaldeste steder. De sendte Erling Kagge. Først gikk han til Nordpolen sammen med Børge Ousland. Så snudde han og gikk opp på Mount Everest. Børge Ousland ble ikke med. Nok er nok, mente Børge. Feigingen. Kagge gikk ned fra fjellet, og til Sydpolen. Alene, uten hjelp fra noen. Han hadde Rimi-flagget i sekken. Norsk næringsliv hadde erobret Sydpolen. Kagge skrev boka ”På eventyr”. Finansiert av Rimi og solgt på Rimi. Forordet på side én i boka er skrevet av Rimi-eier Stein Erik Hagen. Over teksten er et stort bilde av Erling Kagge. Han står på en fjelltopp. Jakka, lua og vottene har Rimi-logo. Han holder frem et Rimi-flagg. Rimi er verdens høyeste butikk.

Nordmenn spiste mat som aldri før, og Rimi levde ut Den Norske Drømmen.
Oljepengene satte norsk næringsliv på kartet.

Personlig nytelse

Vi slapp å jobbe, og lagde vitser i stedet. Frode Øverli må ha vært inspirert av Den Norske Drømmen da han utga en tegneseriestripe der han tenker seg noen som ”er den første som når Nordpolen i badekar trukket av reinsdyr”

Vi slapp å jobbe, og skrev i stedet: Jeg har mye å takke Øverli for, fordi stripen inspirerte meg til å skrive Marthinsen med h.

Vi slapp å jobbe, og tegnet i stedet: Torseter diktet videre på Marthinsen med h i sin illustrasjon.

I dag handler Den Norske Drømmen om vår personlige nytelse, fordi vi fortjener den. Kokker og sexologer viser oss europeiske trender innen matkunst, sexkunst, og kunsten å lage deilig sexmat. Vi nipper til hvitvin fra Provence, og venter i spenning på det nye operahuset. Her skal vi synge på fransk, og alle nordmenn skal besøke det én gang. Vi skal se med egne øyne at Norge ikke er noe dårligere enn andre. Igjen er det typisk norsk å prøve å være fransk.

Det ser ut til at det er plass til en ny norsk helt. Kanskje innen forskning eller hjelp til andre folk. Eller noe annet, jeg er åpen for forslag. Det bør være en som ikke går med flagg. En annen verden er mulig. En helt. Det ville vært bra.

Hva med deg?
Hva prøver du på?