Reportasje: Når ungdom bestemmer

Men hvorfor skal ungdom anmelde ungdomsbøker, og hvorfor skal lærere bruke norsktimene på Uprisen?

Høsten 2012 har elever fra 15 ungdomsskoleklasser vært engasjert som anmeldere i Uprisen. Ved Lundenes skole i Troms har elever for andre året på rad anmeldt bøker, og norsklærer Hege Fjeld er ikke tvil om effekten arbeidet med Uprisen har for elevene.

– De har vært mer engasjerte i år enn i fjor, fordi de så hvordan deres stemme talte. 19 elever ved skolen har til sammen skrevet 138 anmeldelser, sier hun.

Inspirasjon
Fjeld mener en anmeldelse for Uprisen en meningsytring som teller når en viktig litteraturpris skal kåres.

– Uprisen er en kilde til inspirasjon, fordi det er en så åpenbar grunn til hvorfor elevene skal lese og anmelde ungdomsbøker, sier hun.

Skolebibliotekar ved Gulskogen ungdomsskole i Drammen, Marit Gautneb, er enig.

– Lesingene og hele prosjektet har vekket skrivelyst og senket terskelen for å skrive. Skrivegleden har blomstret, sier hun.

En kritiker gjør seg ganske raskt opp en mening om en bok er god, dårlig eller middels. Magefølelsen og førsteinntrykket teller, men så kommer jobben med å begrunne meningene. På Gulskogen har dette vært en nøkkel for å få skrivingen i gang.

– Skriv det du sier, det du først kommer på, har vært mottoet, i følge Gautneb.

– Vi har vært opptatt av at alle skal få være med på sitt nivå. Samtlige elever har publisert og er stolte av det. Vi voksne har lest over, men ikke pynta på noe, understreker hun.

I Uprisen er det ungdommenes meninger som teller. Redaktør for barne- og ungdomslitteratur i Samlaget, Ragnfrid Trohaug, påpeker at ungdommenes meninger er et viktig moment med prisen.

– Uprisen gir en ekstremt god pekepinn på hva som fungerer og på hva slags måte. Noen bøker er overraskende at de liker eller at de ikke liker, og andre ganger er grunngivingen overraskende, sier hun.

Av seks kåringer har nynorskforlaget vunnet fire. Norsk skoleungdom har altså valgt bøker på nynorsk når de selv kan bestemme.

– At Lars Mæhles Landet under isen på 500 sider vinner Uprisen, viser at nynorskmotstanden er lik null bare stoffet engasjerer, mener Trohaug.

Prisens ringvirkninger
Uprisen har opparbeidet seg en sterk posisjon i fagmiljøet som et resultat av systematiske anmeldelser av alle norske ungdomsbøker fra inneværende år. Trohaug er ikke i tvil om hvilken betydning det har.

– Ungdom står for en av de grundigste kommenteringene av samtidslitteraturen. Det er ikke rent lite imponerende og litteratursosiologisk viktig.

Arbeidet med Uprisen har gitt ungdom en stemme som teller. Elever ved Gulskogen har for eksempel anmeldt Dystopia-serien av Terje Torkildsen på barnebokkritikk.no, Norges kanskje viktigste medium for ungdomsbokkritikk. Elever fra Lundenes skole har reist rundt med Bok- og kulturbussen i Sør-Troms og anbefalt bøker som de har anmeldt for Uprisen.

– Elevene får mestringsfølelse og opplevelser som er relevante for videre skolegang. Tenk bare på hvilken erfaring de får i forhold til å skulle gå opp til muntlig. Når elevene snakker til andre elever, er det bare en ting som teller: deres mening, sier Fjeld.

Norsklæreren mener hennes rolle er å være en motivator og pådriver for elevene. Hun leser selv alle bøkene og engasjementet smitter over på de unge leserne. Samtidig har hun oversikten over hvem som leser hva og sørger for at anmeldelsene publiseres på internett. Oppfølgingen har vært viktig for gjennomføringen, men Fjeld gir æren til elevene.

– Elevene fra 10. trinn, som også var med i fjor, har vært kjempegode motivatorer. De har strålende resultater i norskfaget, men viser også framgang i andre fag. I løpet av ett års arbeid med Uprisen, økte for eksempel en elev med dysleksi lesehastigheten fra 90 til 146 ord pr. minutt.

Besøk av litteraturkritiker
Med støtte fra Norsk kulturråd, sendte Foreningen !les litteraturkritiker Guri Fjeldberg på anmelderkurs til flere av årets anmelderklasser. Et slikt besøk ga utbytte for elevene ved Lundenes skole.

– Kurset har hatt stor betydning for kvaliteten på anmeldelsene. Elevene skriver bedre og tydeligere. Jeg har kanskje vært mer opptatt av å skåne forfatterne, mens Guri mener at når noen skriver en søppelbok, så må de få høre det så de ikke gjør det igjen, sier Fjeld.

En god og tydelig anmeldelse kan være avgjørende for om en bok nomineres eller ikke. Det øker også temperaturen i diskusjonene og gjør dem mer interessante. Nominasjonsjuryen lytter til de beste argumentene. Det holder ikke å si at en bok er kjedelig eller bare å gjenfortelle handlingen. I Uprisen må mange elever lese bøker de kanskje vanligvis ikke plukker opp, og blant de 640 anmeldelsene er det både skryt og slakt. Flere lærere og bibliotekarer påpeker at elevene får leselyst av å lese ”dårlige” bøker, så lenge det er legitimt å gi negativ kritikk. Det er krevende å skrive en god anmeldelse, men tilbakemeldingene tyder på at kvaliteten blir bedre når elevene får noe å bryne seg på.

Bibliotekets rolle
På Gulskogen har skolebibliotekaren også benyttet anledningen til å snakke om nettvett. Anmeldelsene legges ut med fullt navn, de må være seriøse og elevene må stå inne for det de skriver. Et godt samspill mellom elevene og biblioteket er viktig.

– Jeg har aldri diskutert så mye litteratur med elever som i denne perioden. Biblioteket er åpent hele skoledagen. Det er viktig at elevene kan komme og bytte bok eller prate når de trenger det. Biblioteket må være tilgjengelig når elevene trenger det. De må møte en åpen dør, sier Gautneb.

Men det er ikke bare elevene som har diskutert ungdomsbøker på Gulskogen.

– For første gang i min tid som skolebibliotekar har vi virkelig diskutert ungdomsbøker på personalrommet også. Mange av lærerne har lest flere av bøkene, for eksempel mattelæreren som har lest Din vakre jævel og Lille ekorn, avslutter Gautneb.

Fakta:
www.foreningenles.no
– Les mer om Uprisen, anmelderklassene og deltakelse.
– Nominasjonene til Uprisen 2013 ble offentliggjort 16. januar.

Vinnere av Uprisen
2007: Ingelin Røssland: Handgranateple. Samlaget.
2008: Endre Lund Eriksen: Pitbull-Terje blir ond. Aschehoug.
2009: Terje Torkildsen: Marki Marco. Samlaget.
2010: Lars Mæhle: Landet under isen. Samlaget.
2011: Axel Hellstenius og Morten Skårdal: Fittekvote. Cappelen Damm.
2012: Terje Torkildsen: Dystopia III. Samlaget.

NB! Denne artikkelen ble publisert i Norsklæreren Nr. 1 2013 og er skrevet av Bjarte Bakken, prosjektleder i Foreningen !les.