Hvordan få ungdom til å lese ungdomsbøker

Gratulerer med gullboka for årets kampanje. Dette er jo en stor ære! Hvordan var det å vinne?
Anne Gerd: Fantastisk! Vi var så ufattelig glade. Tenk at «lille» oss hadde slått Krimfestivalen med alle sine besøkende. Det er helt utrolig.

Hege: Helt herlig! Det er sjelden tiden går så sakte som den gikk onsdag, vi som var igjen hjemme terroriserte de to stakkarene som var på middag i Oslo. Mobilnettet gikk ei kule varmt, om du skjønner hva jeg mener…

Det viktigste for meg, det jeg som lærer syns er det aller beste, er at den fantastisk herlige ungdommen løftes frem og anerkjennes! At alt arbeidet de har lagt ned i løpet av året blir sett av noen andre enn meg – og vurdert som mer enn godt nok!

Kan du si noe om hvordan du som lærer og elevene har jobba med prosjektet, Hege?
Hege: Det som kanskje er det viktigste å få frem her, er at alt arbeidet – lesingen av alle bøkene og skrivingen av alle anmeldelsene, har elevene stort sett gjort på egen hånd. Kortversjonen, faktorene for et vellykket prosjekt, tror jeg er at Uprisen er her. Uprisen er viktig for å tenne ungdommen i forhold til at deres mening teller.  En annen faktor er at man har en lærer som leser mye og derfor kan si litt mer om bøkene enn vaskeseddelen. Ikke minst er det viktig at vi har hatt omtrent 20 ungdommer som med litt mild overtalelse er villige til å bruke fritiden sin på å lese og skrive anmeldelser.

Og, for ikke å glemme det, vi har hatt med Anne Gerd og en kulturbuss, slik at vi til enhver tid har de aktuelle bøkene vi trenger. Anne Gerd og jeg hadde fra før av diskutert hva som gav best effekt i forhold til å motivere til lesing, og var begge enige om at når ungdom anbefaler for ungdom blir bøkene lest. Anne Gerd hadde tidligere brukt anmeldelsene våre når hun snakket om bøker. Nå inviterte hun like godt elevene fra 10. trinn til å bokprate på ruta hennes, og prosjektet var et faktum. Etter å ha lest om oss i Harstad Tidende kom også folkebiblioteket med forespørsler til oss. Elevene fra 8-10.trinn som ønsket det, fikk bokprate for fire elevgrupper som var på bibliotekbesøk.

For å si litt mer om Anne Gerd: Altså, hun kan ikke roses nok. Når det var Operasjons Dagsverk (OD), tok hun med en av elevene som bokprater og betalte til Operasjons Dagsverk for elevens jobb. Alle elevene i 10.klasse fikk en liten julehilsen fra henne og nå, sist mandag, på avslutninga til elevene, gav hun dem en flott tale, en rose og en bok. Det vet jeg elevene satte veldig stor pris på – det er flott å føle at noen verdsetter det man gjør!

Kan du, Anne Gerd, si noe om hvordan kulturbussen har jobba med dette?
Anne Gerd: Jeg prøvde å følge ekstra med på hva som kom av nye norske ungdomsbøker. Men oftest så hadde Hege snappet det opp før meg. I hovedsak prøvde jeg å levere mitt ekstraeksemplar av hver tittel til elevene, men enkelte bøker prøvde jeg å få skaffet så mange eksemplarer som mulig. Det vil si at det ble kjøpt inn noen ekstra, eller at jeg lånte inn ekstra eksemplar fra andre bibliotek i andre kommuner. Noen bøker var mer populære enn andre, og uansett var det mer motiverende når flere kunne lese i lag ei bok samtidig.

Elevene har lest utrolig mye, og de har skrevet mye om bøkene de har lest. Hvordan fikk dere de til å lese så mye?
Anne Gerd: Fordi de hadde en svært motiverende lærer som selv leser mye, og som kan både veilede og velge ut bøker som ho vet kan passe. Mitt bidrag ble heller at jeg klarte å skaffe bredest mulig utvalg, slik at det ble mulig for ungdommen å kunne velge mellom ulike genre, ut fra interesse, og at det var flere eksemplarer av samme tittel slik at de kunne «dobbeltlese».

Hege: En av faktorene for å inspirere og motivere er snakke med elevene om det de leser, slik at vi kan dele leseerfaringer. Heldigvis er jeg velsignet med høy lesehastighet, noe som gjør at jeg uten å anstrenge meg særlig kan lese veldig mye. Det er mye lettere å hjelpe elevene til å finne bøker når jeg har lest dem selv.

Ellers har vi besøkt Anne Gerd og Bok og kulturbussen, en gang i måneden. Der har det stadig endt opp med at jeg låner flest bøker av alle, noe ser ungdommene ser – og de følger ofte opp med å foreslå bøker de syns jeg bør lese eller som de syns ser kule ut.

Når jeg skal bli kjent med nye lesere, er bevisstgjøringen om hvorfor de liker en bok en stor del av forarbeidet, og da må man sette av tid til de gode samtalene, både i klasserommet og individuelt. I og med at jeg da har lest de fleste bøkene elevene også har lest, så kan vi ha flotte meningsfulle samtaler om hva vi egentlig syns om disse bøkene – og da – da skjer magien!

Med denne erfaringsbakgrunnen klarer jeg ofte å anbefale bøker til elevene som de liker, både ut fra hva jeg vet elevene er interessert i og hvilke bøker som er tilgjengelige. Når det gjelder lystlesing, så sier jeg til elevene at de må gi boka en sjanse, les 15-20 sider først. Hvis de ikke syns den fenger, så kan de prøve å slå opp midt inni for å se om det blir bedre, og hvis det overhodet ikke er interessant- finn en ny bok. Og når elevene først har lest en bok de liker – så anbefaler de den videre, og så er det egentlig gjort. Nå skal det sies at gjennom arbeidet med Uprisen måtte jo de fleste lese ferdig et eller annet de ikke syns var leselig, og da ble gulroten at de måtte begrunne en bokslakt godt nok.

Elevene har vært med kulturbussen for å snakke til andre elever om bøker de har lest. Hvordan greide dere å få med elevene på dette?
Anne Gerd: De hadde nedlagt så mye arbeid i dette, at jeg tror de syns det var hyggelig å kunne «bruke» sine kunnskaper på flere steder. I tillegg var bokbussen en kjent og trygg arena for dem, og de var trygge på meg. Flere av dem har jo vært lånere på bokbussen fra barneskolen av, så her var de kjent.

Jeg var jo også kjent med ungdommene på de andre skolene, og sa til dem at her kom de til å bli godt mottatt og at de kom til å gjøre en viktig jobb. De kunne bidra til at også andre kunne bli dyktige lesere. Deres bokpart kunne gjøre at de andre elevene kunne få innsikt i bøkenes verden og utvide deres syn både på hva som skjedde i verden. Ta for eksempel boka ”Verdensredderne” av Simon Stranger, som flere syns var kjedelig skrevet, men som ga de en annen forståelse for hvordan andre hadde det i verden. Det ble plutselig ikke like viktig å få penger til enda ei ny motebukse ble når de nå hadde lest hvordan klær blir produsert og hvordan andre barn må lide for at de skulle få siste mote billig.

Hege: Elevene var litt sjenerte til å begynne med, men de så med en gang verdien av dette prosjektet for sin egen del. De så det som en utfordring, ikke bare for seg selv egen, men også som en utfordring til å få andre ungdom til å lese gode bøker. De som dro fikk lov til å velge selv hvilke bøker de ville snakke om, og de fikk lov til både å anbefale bøker og å advare mot bøker. Medelevene som ikke reiste ut på bussen var også aktivt med, de som skulle bokprate ba om deres synspunkter slik at de fikk med seg stemmene fra de andre. I tillegg så de også på det som uvurderlig øving til eksamen – og heldigvis kom de opp i norsk, både skriftlig og muntlig! Jeg gleder meg allerede til å vise de flotte elevene frem for sensor.

Dere to leser veldig mye, jeg kjenner det er til stor inspirasjon. Hvordan er det å lese ungdomsbøker som voksne?
Anne Gerd: Jeg syns det er veldig interessant. Mange bøker har gode temaer som også kan være utviklende for oss voksne. Uansett gir det en innsikt og forståelse for hvordan ungdom i dag tenker og hvordan de verdsetter ting i livet. Av og til har kua glemt at ho var kalv, og da kan ei god ungdomsbok være en flott påminnelse.

Hege: Norske ungdomsbøker jeg liker spesielt godt er blant annet ”Tilstrekkelig vakkert” av Synne Sun Løes, ”Fluen” av Martina Gaux, ”Leo og Mei” av Synne Lea, ”Fred i tusen biter” av Anneli Klepp og ”Min tid kommer” av Nina Vogt Østli. Som voksen er det ofte ungdomsbøker rører meg, men sjelden utfordrer meg.

Hvorfor tenker dere det er viktig at ungdom leser ungdomsbøker?
Anne Gerd: Fordi flere av bøkene tar opp temaer som det kan være vanskelig for ungdom å snakke om. De er i en brytningsfase mellom barn og voksne, og mye skjer. I bøkene kan de «finne svar», høre om andres utfordringer og mulige løsninger, og slik få hjelp til selv å løse eller få mot til å snakke om egne problemer. Eller kanskje man kan si det så enkelt som at bøkene kan være en berikende opplevelse ved å gi humor og glede i hverdagen.

Hege: Elevene mine sier at det viktigste er at man på en måte kan kjenne seg igjen i boka – at det ikke blir for barnslig eller for voksent, for folk har en alder, og det er godt å føle at man hører til. Jeg syns det er viktig at ungdom leser. Punktum. Når jeg får spørsmålet om hvorfor det er viktig at ungdom leser ungdomsbøker, så får jeg behov for å bli litt mer spissfindig. Jeg mener det viktigste er at ungdom får tilgang til og leser ungdomsbøker av GOD kvalitet, hvor de som lesere blir tatt på alvor. Det handler om å leve i en brytningsfase, å føle seg midt mellom alt og seg selv – da er det kjempeviktig å ha god litteratur. Noe som interesserer, engasjerer, utfordrer, provoserer, og som gir både spørsmål og svar. Litteratur som rører og berører.

Nettopp derfor vil jeg komme med tre appeller, for meg selv og på vegne av ungdommene som kommer. Først to til alle forfatterne av ungdomslitteratur:

Jeg har som tidligere nevnt lest ganske mye av de siste årenes ungdomslitteratur. Det har ikke bare vært oppløftende lesing, for å si det mildt. Både jeg og ungdommene er helt enige i at lettlestbøkene for ungdom er de verste. De bøkene som skal oppmuntre de som strever mest med lesing, er dessverre også de bøkene som blir dårligst likt – spesielt av den målgruppen de er tiltenkt.

Så er det alle de bøkene både ungdommene og jeg mener er halvferdige. Jeg har lest enormt mye, men har aldri i «voksenbokverden» lest så mange utgivelser som virker så uferdige når de kommer til butikkhyllene.

Den siste og kanskje viktigste appellen er til forlagene: Hvor mange ungdommer har dere som konsulenter på ungdomsbøker?

Les intervju med elevene her.