Mål med opplegget

Å vekke elevenes interesse for sakprosa:

✓gjennom at elevene utforsker tekstene
✓gjennom at elevene setter ord på sin personlige leseopplevelse
✓gjennom at elevene diskuterer temaer som tas opp i teksten
✓gjennom at elevene bruker sakprosatekster som inspirasjon og modell for egne tekster
✓gjennom at elevene reflekterer kritisk over tekstenes påvirkningskraft og troverdighet
✓gjennom at elevene bruker sakprosatekster som inspirasjon og modell for egne tekster

Før lesing

Generelt, i læringspar

Se på overskrift, bilder og les ingressen.

Hvilke forventninger får dere til teksten?
Hvilken sjanger er dette?
Forteller ingressen dere hva som kommer?
Tror dere at innholdet angår dere?

Individuelle oppgaver

Presenter begrepet snitch, eller snitching for klassen. Skriv det opp på tavla og be elevene lage seg et tankekart på PC eller i skrivebok. Be dem først om å definere begrepet slik de selv ser det, gjerne med synonymer som angiver, sladrehank, narc, rat, forræder etc. Kanskje kunne dere hatt en fellesidemyldring også?

Gi deretter elevene ti minutter på å tenke seg situasjoner der de har vært involvert hvor snitching har vært et tema:

Har de blitt kalt det selv? Hvordan føltes det?

Har de følt seg snitchet på selv? Hvordan var det?

Om de ikke har vært involvert i slike situasjoner, hvordan tror de at det er?

Har de lest om snitching, eller sett filmer som omhandler det? Hvilke?

Dette er ikke ting de trenger å dele med resten av gruppa om de ikke vil. Det kan også være at noen heller ikke ønsker å skrive det ned, men kun tenke på ulike situasjoner. Formålet er å sette i gang den kognitive prosessen hos elevene, og koble dem på tematikken i forkant av lesingen og videre arbeid.

Klassesamtale

Om noen ønsker å dele erfaringer kan de gjøre det her. Dette kan være et ømfintlig tema for mange så det et viktig å trå varsomt. Still generelle spørsmål, be elevene om å ikke nevne navn eller sted, for eksempel.

Be så elevene fortelle om andre bøker eller filmer de har sett, som omhandler temaet.

Underveis

Sett strek i margen når du leser …

-noe som overrasker deg
-noe som gjør inntrykk på deg, både positivt og negativt
-noe du lurer på

Etter lesing

Individuelt/i læringspar

La elevene bruke noen minutter på å samle tankene etter å ha lest artikkelen. Det er mange inntrykk å ta inn over seg, noen begreper og hendelser som trenger litt bearbeiding og diskusjon. Be dem tenke selv og se på det de har notert seg mens de leste, for så åta utgangspunkt i det de streket under og diskutere det med læringspartner. Har de streket under det samme? Hva er ulikt?

Klassesamtale

Bruk det elevene har diskutert med læringspartner til felles diskusjon. I tillegg kan spørsmålene under brukes i videre samtale:

-Hvordan svarte tekstene til de forventningene dere hadde før dere leste?

-Hvordan vil dere beskrive leseopplevelsen?

-Hvilke element i tekstene bidro til å skape denne opplevelsen?

-Opplever du at det er en taushetskultur blant ungdom i dag, der du bor?

-Er utviklingen skremmende, syns du? Hvorfor/hvorfor ikke?

-Hvordan mener du voksne kan ta problemene som beskrives, på alvor? Forklar.

-Når er det greit å «være taus»?

-Diskuter påstanden: «Sladrehank skal selv ha bank» er et gammelt uttrykk. «Snitch» bare en moderne versjon av dette og ikke noe å bli stressa av. Sånn har det alltid vært blant barn og ungdom, slapp av. Enig? Uenig? Forklar hvorfor.

-Hvorfor mener «Stina» at det er modig å snitche?

-Hvordan kan det å bli utsatt for snitche-stempelet gjøre mennesker syke, i følge artikkelen?

-Mia Landsem sier: «Jeg er ikke glad i store guttegjenger i tenårene, går alltid rundt dem, fordi det er de som sender hatmeldinger og er verst». Er alle store guttegjenger i tenårene «farlige»? Hvorfor kan det oppfattes slik for mange? Grei ut.

-USAs tidligere president, Donald Trump blir implisitt stemplet som et dårlig forbilde for å oppfordre til vold i forbindelse med stormingen av Kongressen i Washington DC i januar 2021. Er det andre voksne som er dårlige forbilder for unge mennesker globalt i verden i dag? Begrunn svaret deres. (…fordi…)

-Hvorfor kan man bli redd for trusler, selv om man innerst inne vet at det kanskje ikke «blir noe av»?

-Hvorfor er det så viktig for oss mennesker å tilhøre en flokk? Og hvorfor er vi redde for å bli utestengt fra flokken? Er dette viktig for deg? Hvorfor/hvorfor ikke?

Til slutt en oppsummering

Liker du artikkelen? Hvorfor/hvorfor ikke?

Mener du den setter søkelys på noe viktig? Hvorfor/hvorfor ikke?

Har du flere spørsmål om dette, eller vil snakke med en voksen? Ta kontakt med en lærer, en rådgiver, en helsesykepleier, en foresatt eller en annen voksen du stoler på.

Du kan også ringe Alarmtelefonen for barn og unge: 116111.