Ny ansatt i Foreningen !les

Sigrun er 31 år og bor på Sinsen i Oslo. Hun har en sønn på snart to år som hun prøver å lese sammen med så ofte hun kan. Og så lenge han er interessert. Noen ganger vil han heller rive bøkene ut av bokhylla. Sigrun har vokst opp på Nordberg i Oslo, ikke så langt fra Sognsvann, sammen med en hel haug med søsken.

Hva har du studert?
– Jeg har studert kultur- og samfunnsfag ved Universitetet i Oslo, blant annet Kunsthistorie og pedagogikk. Mastergraden min har jeg fra Københavns universitet der jeg studerte kulturteori og estetiske fag.

Hvor har du jobbet?
– Jeg har jobbet flere år som rådgiver i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFFO). NFFO er en fagforening for forfattere og oversettere av sakprosa, og arbeider for å fremme god sakprosa. Jeg mener det bør legges bedre til rette for at det utgis flere sakprosabøker for barn og unge.

Hva skal du gjøre i Foreningen !les?
– Jeg skal være prosjektleder for Bokstart – språk fra første stund og Leseskogen, et tiltak for elever på 1. og 2. trinn.

Hvorfor er det viktig å få en god bokstart?
– Lesing er grunnleggende for barns språkutvikling. Høytlesning er en god anledning for barn og voksne til å snakke sammen om boka, samtidig som det fremmer leselyst og bidrar til å styrke språkfølelsen i et livslangt perspektiv. Det er en aktivitet som jeg tror styrker fellesskapet mellom barn og voksne.

Hvilket dyr ville du vært i Leseskogen?
– Jeg ville vært gaupa Lynx. Jeg setter pris på bøker der bildene er like viktig som teksten. Lynx liker også tegneserier. Jeg har lest lite tegneserier, men er nysgjerrig på flere serier som har kommet de siste årene, spesielt innen sakprosa.

Hvordan ble du en leser?
– Da jeg var liten ble jeg lest for hver kveld, også etter at jeg hadde lært å lese selv. Dette var en vane, for ofte var foreldrene mine så trøtte at de leste på ren automatikk og uten innlevelse. Men jeg er overbevist om at høytlesningen har vært avgjørende for at jeg har fortsatt å lese på fritiden.

Har du en leseopplevelse du husker spesielt godt?
– Da jeg leste boka Råtekst, en samling av tekster om det å være jente, føltes det som om jeg hadde lest noe livsnødvendig. Jeg var 13 år og boka var spekket med brøl, praktiske tips og oppmuntrende øvelser for å tørre å snakke høyt i forsamlinger, for eksempel i klasserommet. Boka ble en guide gjennom hele ungdomsskolen.

Hva leser du akkurat nå?
– Jeg leser boken Jeg lever et liv som ligner deres av Jan Grue, og som jeg virkelig kan anbefale til alle!