Kommentar: Viktigheten av lesende forbilder

De fleste barn og unge har noen de ser opp til. Det kan være mamma, pappa, søsken og andre familiemedlemmer. Men det kan også være lærere, bibliotekarer, naboer, idrettsutøvere, musikere, skuespillere for eksempel. I rapporten «Reaching Out With Role Models» fra 2009 oppga 78 prosent av de unge som ble spurt at de hadde en rollemodell. Flesteparten oppga foreldre og foresatte som de viktigste. Respondentene var også tydelige på hvordan voksne kan bidra positivt for å øke deres engasjement for lesing: De kan tipse om lesestoff, vise at de selv liker å lese og fortelle dem hvorfor de synes lesing er viktig.

Her har vi altså tre konkrete tips fra målgruppa selv til hvordan vi som voksne kan opptre som lesende forbilder. Tipsene er i tillegg nyttige innspill til andre vi kjenner eller møter gjennom jobben og fritiden vår. Presenter dem for bøker de kan lese på egenhånd. Bøker de kan lese sammen med barna. Bøker barna selv kan lese. Gi dem konkrete begrunnelser for hvorfor lesing er viktig. Bevisstgjør dem på viktigheten av å være en god lesende rollemodell.

I Foreningen !les har vi over tid jobbet med å synliggjøre lesere fra forskjellige miljøer. En viktig målsetting i ulike prosjekter har vært å vise at både leseren og litteraturen kommer i mange varianter. I «Les for meg, pappa!» motiverte vi foreldre og foresatte, spesielt fedre, til å lese høyt sammen med barna sine, men også til å (gjen)oppdage sin egen leseinteresse. Vi formidlet verdien av høytlesing, og presenterte høytlesingsbøker og bøker til voksne. En antologi med tekstutdrag og boktips ble delt ut i et opplag på 60 000 og svært godt mottatt av bibliotekarer, lærere, foreldre og foresatte.

I «Idrett og lesing» og «Hat trick – litteratur, formidling og fotball» har vi fremhevet lesere fra toppidretten. I førstnevnte samlet vi boktips og -omtaler fra utøvere innen ulike idrettsgrener, og arrangerte besøk hos breddeklubber med topputøvere og lokale bibliotekarer. I «Hat trick» har spillere på herre- og kvinnelandslaget i fotball signert et opprop som tydeliggjør deres holdninger til lesing, og gjennom korte filmsnutter snakker flere spillere fra Tippeligaen og Toppserien om sitt forhold til lesing og litteratur.

Det er ikke bare i Norge at lesende topputøvere inspirerer barn og unge til å lese. Bundesligaspillere i Tyskland og håndball- og ishockeyspillere i Polen har engasjert seg i høytlesing for barn. I Sverige er de nå i gang med et Idrett og lesing-prosjekt inspirert av vår jobb i Norge. Og i England stiller samtlige Premier League-lag med lesende forbilder i prosjektet «Premier League Reading Stars». Effekten er positiv. Prosjektet har ført til bedre leseferdigheter og til en sterk økning i antall barn som nå sier at de liker å lese, som leser daglig og som er stolte over å gjøre det.

I kjølvannet av PISA 2006 (Programme for International Student Assessment) uttalte gutter som Astrid Roe ved Universitetet i Oslo intervjuet, at de savnet mannlige lesende forbilder og at pappa var et større forbilde enn mamma når det gjaldt lesing. I «Reaching Out With Role Models» trekker de unge som er spurt frem mamma som viktigere enn pappa. Ikke nødvendigvis fordi mamma er en bedre rollemodell enn pappa, men fordi hun er mer synlig som leser, både på egenhånd og sammen med barna. I begge disse studiene ligger det et savn etter menn (fedre) som lesende rollemodeller.

Internasjonale og nasjonale undersøkelser viser at jenter leser mer og bedre enn gutter, både i og utenfor skolen. Spesielt utover ungdomsårene blir avstanden betydelig større. Mye av årsaken til at jenter gjør det bedre, er fordi de i større grad oppmuntres til å lese, har flere lesende forbilder og bruker mer tid på lesing på fritiden. Summen av dette er bedre leseferdigheter og økt nysgjerrighet for litteratur. Dette ser igjen ut til å bidra til bedre skoleresultater.

At jentene har et forsprang på guttene, betyr imidlertid ikke at gutter ikke leser. Over 50 prosent av norske 15 år gamle gutter sier ifølge PISA 2010 at de frivillig leser daglig fordi de har lyst. Og i undersøkelser på mellomtrinnet, som for eksempel PIRLS (Progress in International Reading Literacy Study), tar guttene innpå jentene. Det er likevel et behov for å inspirere gutter til mer lesing. Skreddersydde gutteprosjekter er derimot ikke løsningen. Det kan virke mer stigmatiserende enn motiverende. For å lykkes må tilgjengeligheten og formidlingen av litteratur bli bedre og mer attraktiv. Vi må finne frem til interessante bøker og formidle dem på en engasjerende måte. Vi må ta gutter på alvor som lesere på lik linje som med jenter.

Men økt tilgjengelighet og formidling er ikke nok. Vi må oppmuntre gutter til å lese og vi må fremheve flere lesende forbilder. Flere lesende menn. Det er på tide å endre stereotype oppfatninger av lesing som en jentegreie eller noe nerdete, og leseren som en puslete type med briller uten venner. Slike forestillinger er avleggs. Det er noe i det kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) sa til NTB i april i forbindelse med en rapport fra Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) om kjønnsprestasjoner på internasjonale og nasjonale prøver: «Vi må få bedre fram at mange menn i Norge, ikke bare akademikere, liker å lese, enten det er bøker eller aviser. Jeg har mer tro på det enn å for eksempel bare skulle gi bilbøker til guttene.»

Jeg er enig med kunnskapsministeren. Skal vi lykkes med å engasjere barn og unge i lesing, må vi vise frem bredden i litteraturen og at leserne kommer fra ulike miljøer. Rollemodellene må motiveres til å lese selv og til å fortelle barna hvorfor de synes lesing er viktig. De må inspireres til å ta med barna på biblioteket og i bokhandelen. De må bli mer bevisste på sin rolle som forbilde.

Dette krever imidlertid samarbeid og ressurser. Alle må spille på lag. Myndighetene, skolen, bibliotekene, foreldre, bokbransjen, idrettsorganisasjoner og andre felt der gode forbilder finnes. Fremtidens lesere skapes nå, av oss voksne. Det ansvaret må vi ta dersom vi skal fortsette å være et lesende folk.

Ole I.B. Storø
Foreningen !les
ole@foreningenles.no