Kommentar: Uprisen-metoden i hele skoleløpet

Når Marie L. Kleve skriver i Dagbladet 4. oktober om Uprisen og andre barne- og ungdomsbokpriser, stiller hun et godt spørsmål: kan voksne vite hva som er gode bøker for ungdom?

Skrevet oktober 9, 2014 i Meninger, Nyheter Legg inn kommentar

LOGO UPRISEN 2014Kleve viser blant annet til en masteroppgave av Janne Karin Støylen ved Høgskolen i Bergen, som sammenligner anmeldelser av ungdomsbøker skrevet av profesjonelle kritikere og vurderinger skrevet av ungdom i den litterære prisen, Uprisen – årets ungdomsbok. Blant funnene er at ungdomsjuryen fremhever andre kvalitetstegn i bøkene enn voksne, noe Kleve mener kritikere (voksne) ikke må overse. I tillegg viser det seg at når ungdom får uttrykke sin egen mening, og blir lyttet til, får de også et større eierforhold til egen lesing og er mer motivert for videre lesing.

Hva ungdom selv synliggjør som kvalitetskriterier ved en god ungdomsbok, bør alle som jobber innen feltet ta seriøst. Det finnes ikke et fullstendig svar på om voksne vet hva som er gode bøker for ungdom. Det aller viktigste vi kan gjøre er derfor å ta ungdom på alvor som lesere. Gi dem tillit, tid til å lese og kanaler til å mene noe om bøker skrevet for dem. Det er en av Uprisens styrker. Resultatet er elever som diskuterer litteratur og litterære virkemidler, og som trekker fram helt andre bøker enn det vi som voksne formidlere hadde forventet.

I fjor skrev elever i regi av Uprisen hele 640 anmeldelser av norske ungdomsbøker utgitt i 2013. Det er et stort engasjement som finnes blant ungdom til å diskutere og mene noe om den norske ungdomslitteraturen. Uprisen er en anerkjent pris nettopp fordi det er ungdom selv som bestemmer i alle ledd. En slik oppskrift har potensial til å oppnå like stor suksess blant yngre målgrupper. Derfor etablerte Foreningen !les i år Bokslukerprisen for elever på 6. trinn med utgangspunkt i Uprisen-metoden.

Responsen fra lærere og elever som deltar i Bokslukerprisen, er tilnærmet lik den vi får i Uprisen. Det er tillitsvekkende og bidrar til økt leselyst når barna selv får bestemme i hvilken grad de likte/ikke likte bøkene, må begrunne svarene og kan påvirke hvilken bok som skal vinne. Det skaper entusiasme i klasserommet, får litteratur og litterære samtaler på dagsorden og gir lærere en glimrende mulighet til å jobbe med samtidslitteratur i samarbeid med elevene. Etterspørselen om å delta er stor fra flere skoler på både 6. og 7. trinn. Det er tydelig at slike litteraturtiltak er savnet blant lærere og elever på mellomtrinnet.

Uprisens anerkjennelse vokser jevnt og trutt. Ikke bare fordi det skrives mye god ungdomslitteratur i Norge, men fordi prisen har fått tid til å utvikle seg og til å bli en viktig del av ungdommens skolehverdag. At Bokslukerprisen gir slik positiv effekt allerede i sitt første år, bekrefter hvilken styrke som ligger i strukturen til Uprisen. Det er på tide å legge til rette for en slik måte å jobbe med litteratur på også blant yngre lesere. Det finnes i dag ingen nasjonale tiltak som når alle elever på noen av trinnene i barneskolen. Gjennom Bokslukerprisen og Uprisen har vi funnet en metodikk som både gir oss voksne kunnskap og barn og ungdom leselyst. Det bør kunnskapsministeren satse på.

wanda
Wanda Voldner
Daglig leder i Foreningen !les
wanda@foreningenles.no