Kommentar: Mer skjønnlitteratur i videregående
Mens elever i ungdomsskolealder leser like mye på fritida som de gjorde på tidlig nittitall, leser elever på videregående betraktelig mindre enn før. Det kan – og bør – vi gjøre noe med.
La oss ta tallene først, hentet fra Statistisk sentralbyrå: For 23 år siden leste omtrent en tredjedel av ungdom i aldersgruppene 9-15 og 16-24 år en bok en gjennomsnittsdag. I løpet av 90-tallet sank andelen betydelig i begge gruppene, og for ungdom i aldersgruppen 16-24 ble fallet konstant. I 2013 var det bare 13 prosent som leste en bok en gjennomsnittsdag, mens den yngste gruppa igjen er tilbake på et nivå der en tredjedel gjør det samme.
Der vi har klart å snu en tydelig trend for en gruppe, har vi altså ikke klart det for en annen. Årsakene er mange og sammensatte. Jeg skal ikke spekulere for mye i hvorfor det er slik, men heller komme med noen forslag til hva vi kan gjøre og hvorfor.
Det er mange grunner til at vi skal anstrenge oss for at ungdom skal bli (og forbli) lesere av skjønnlitteratur. Den mest åpenbare er kanskje den umiddelbare gleden og nytten den enkelte kan finne i litteraturen. Det er også store gevinster for de som leser mye: de blir bedre lesere og skrivere av fritidslesingen (se blant annet PISA 2012). Noen få oppdager litteraturen helt på egenhånd og forblir lesere resten av livet. De fleste av oss trenger hjelp, veiledning og utfordring for å oppdage kraften i litteraturen. Her spiller selvsagt foreldre og litteraturformidlere en viktig rolle, men ikke minst norsklæreren.
Det å hjelpe noen til å bli (og forbli) en leser krever innsats. I Foreningen !les ser vi at målretta og gode tiltak bidrar til at mange blir gode og engasjerte lesere. Vi ser dessverre også at mens interessen for slike tiltak er stor i grunnskolen, så kvier mange lærere i videregående seg for å forplikte seg til tiltak og prosjekter utover et allerede svært omfattende pensum og stor arbeidsmengde. Det er ikke vanskelig å forstå. Likevel er det tydelig at behovet er stort også for disse elevene.
I forbindelse med årets lesekampanje i den videregående skolen, «Rein tekst», har vi derfor laget en omfattende lærerveiledning der vi både legger til rette for elevenes egeninteresse for litteraturen de blir presentert for, samtidig som vi synliggjør kompetansemålene som blir nådd. Målet er at oppgavene skal åpne opp litteraturen for elevene, og oppgavene går derfor i hovedsak på innhold og opplevelse av litteraturen, framfor form. For vi ser at elevene trenger hjelp til også det.
Det eksisterer en romantisk idé om at litteraturen er noe man helst skal oppdage selv. Ikke minst er litteraturvitere og forfattere ivrige videreformidlere av denne typen ideologisering – «vi husker opplevelsen av å ligge under dyna og lese hele natta, enda vi ikke fikk lov». Vi glemmer imidlertid at det for de fleste av oss fantes voksenpersoner som var til stede og forklarte hva vi skulle lete etter i litteraturen, for at den skulle bli nettopp det: litteratur og ikke bare tekster vi skulle dekode riktig.
En av de tydeligste sammenhengene vi ser i Foreningen !les, er at når elevene får hjelp til å sette ord på den subjektive opplevelsen, på en mening teksten muligens har, for dem, så får de også større interesse. Når de får delta i en litterær samtale om teksten de leser, der også de voksne i nærheten er villig til å lytte til den helt konkrete opplevelsen og vurderingen ungdommene har av teksten, øker også selvtilliten i møte med tekst.
Av Wanda Voldner
Daglig leder i Foreningen !les
wanda@foreningenles.no
NB! Denne artikkelen stod på trykk i Norsklæreren nr 3/2014.