Hvorfor er lesing viktig?

Tirsdag 5. september hadde Aksjon skolebibliotek et innlegg på trykk i Dagsavisen.

Skrevet september 11, 2017 i Meninger og innlegg, Nyheter Legg inn kommentar

Lesegleden kommer sjelden av seg selv, den må stimuleres.

Leder av Forfatterforeningen Heidi Marie Kriznik forteller i Nye Meninger hvordan skjønnlitteratur gjør oss i stand til å forstå oss selv og andre og hvordan litteratur og annen kunst kan påvirke og bidra til kritisk refleksjon og tenkning. Kriznik savner debatt fra kulturpolitikerne i valgkampen. Vi støtter henne i det.

Lesegleden kommer sjelden av seg selv, den må stimuleres. Og jo mer du leser jo flinkere blir du til å lese, som igjen gjør at du blir motivert for mer lesing. Både nyttelesing og opplevelseslesing er viktig. Alle har behov for å mestre lesing og forstå innholdet av ulike typer tekster for å kunne delta og bidra i samfunnet. Å lese variert skjønnlitteratur utvikler leseglede og et engasjement for lesing hos barn og unge. Etter den første leseopplæringa må barn og unge hele tiden trene sine leseferdigheter. Lesing er som kondisjonstrening. Tall fra PISA viser at ungdom som leser for fornøyelsens skyld skårer best av alle i leseferdighet og har bedre skår i både matematikk og naturfag. Også forskning fra Høgskolen Innlandet viser at det som i størst grad forklarer elevenes resultater i regning, er resultater i lesing.

Det snakkes mye om de grunnleggende ferdighetene i den norske skole. Professor i nordisk litteratur ved Universitetet i Oslo Per Thomas Andersen sier at det er én grunnleggende ferdighet som er viktigere enn alle andre, og det er evnen til å forstå hvordan et annet menneske har det. Og gjennom lesing utvikler du empati, du får større forståelse for deg selv og verden rundt deg. Empati er den aller viktigste grunnleggende ferdigheten. Empati er en forutsetning for demokrati. Vi ønsker å utdanne lesende og empatiske elever.

Velfungerende skolebibliotek er med på å utvikle leseferdigheter og leselyst blant norske skoleelever. Gode skolebibliotek skal ha nye bøker, bøker som vekker interesse for lesing og som er tilpasset hver enkelt elev og elevens nivå. Skolebibliotekarer er dyktige formidlere av skjønnlitteratur og sakprosa. Skolebibliotekene er sentrale i arbeidet med å utjevne sosiale og digitale forskjeller blant elever og en viktig arena for læring og lesing i alle fag. Et godt skolebibliotek kan utgjøre en enorm forskjell for enkeltelever. Det kan gi et møte med litteraturen for hun som ikke har en eneste bok hjemme. Det kan gi trygghet og tilhørighet for han som sliter med å finne sin plass. Det kan gi et helt klassetrinn uvurderlig kunnskap og verktøy i et samfunn preget av sterk eksponering i sosiale media og falske nyheter. Politikerne bør ikke undervurdere hvilken forskjell et godt skolebibliotek kan gjøre i en avgjørende periode i barnas liv.

Regjeringen i Sverige har bevilget 75 millioner kroner over tre år til å ansette skolebibliotekarer. Fordi skolebibliotekarer har en positiv påvirkning på unges leseferdigheter og lesevaner. Når et skolebibliotek ikke bare er et rom, men en funksjon, ser man at det bidrar til elevenes språkutvikling, leseferdigheter og informasjonskompetanse.

Opplæringsloven skal sikre alle elever tilgang til skolebibliotek. Det har de dessverre ikke i dag. Vi ønsker i tillegg at alle elever skal ha tilgang til gode skolebibliotek. Skole-bibliotek som bidrar til barn og unges litteratur- og kulturforståelse. Det å skrive eller det å lese…. nærmere trolldom er det ikke mulig å komme, sier Tor Åge Bringsværd. Hvor har kulturpolitikk og kulturpolitikerne tatt veien? Og hva sier de om litteratur, lesing og skolebibliotek?

Skrevet av 
Norsk Bibliotekforening v/ generalsekretær Ann Berit Hulthin
Foreningen !les v/nestleder Vibeke Røgler
Leser søker bok v/rådgiver Eva Rekve
Norske Barne- og ungdomsbokforfattere v/nestleder Mari Moen Holsve

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *