Høringsuttalelse fra Aksjon skolebibliotek

Aksjon skolebibliotek har levert høringsuttalelse til Utdanningsdirektoratet som innspill til den første skissen til kjerneelementer i norskfaget. Les hele uttalelsen her.

Skrevet oktober 9, 2017 i Bibliotek/lærer, Meninger og innlegg, Nyheter Legg inn kommentar

5. INNSPILL TIL NORSK

Du har nå lest første utkast til kjerneelementer. I hvilken grad synes du at forslaget stemmer med det du mener er det viktigste i faget?

Vi må skape en kultur for lesing i samfunnet. Skolen har hovedansvaret for dette, fordi eleven ikke er garantert et slikt tilbud hjemme. Leseferdigheter dreier seg om å utvikle gode lesestrategier og allerede i skolen må en kultur for lesing etableres.

Lesing har en egenverdi i seg selv, som kunstopplevelser og leselyst. Skoler der elevene har god tilgang på aktuelle bøker og gode formidlere til å finne riktig bok til hver enkelt elev, får leselyst. Leselyst skaper gode og motiverte lesere og er en forutsetning for all læring. Vi ønsker et samfunn der alle kan inneha nødvendige leseferdigheter slik at de kan nå sine utdannings-, sosiale og kulturelle mål og få gleden av å mestre disse ferdighetene.

Grunnleggende leseferdigheter er en forutsetning for et selvstendig liv. Det gjør det mulig å motta informasjon, tilegne seg kunnskap og delta i et demokrati. I dagens informasjonssamfunn er lesing nøkkelen til individenes deltakelse i samfunnet og forståelsen av dette.

For å sikre alle barna likeverdig mulighet til utdanning, må basiskunnskap som lesing prioriteres. Motiverte lesere blir flinke lesere. Barn og ungdom må få nye bøker, bøker om det de er interessert i, få lov å lese på sitt nivå og i sitt tempo for å få lyst til å lese mer. Barn og unge må tilbys noe som vekker interesse for lesing.

Vi mener kjerneelementene ivaretar litteratur og lesing på en god måte. En forutsetning er å sikre skolenes tilgang på god og variert litteratur i alle målformer og kompetanse på formidlingen av den gjennom gode skolebibliotek med kvalifisert personale.

Et overordet mål med fagfornyelsen er at lærere, skoleledere og skoleeiere opplever at læreplanene i fag legger til rette for dybdelæring og relevant kompetanse. I hvilken grad tror du forslaget kan bidra til prioritering og dybdelæring i faget?

Dybdelæring forutsetter arbeid med relevant og variert litteratur og kilder. Læreplanen bør derfor prioritere bruk av skolebibliotekets og folkebibliotekets ressurser i undervisningen for å kunne realisere målene for dypdelæring.

Elevene har rett på tilpasset opplæring. En lærer på 30 elever med en lærebok å forholde seg til gjør dette til et uoverkommelig mål. Lærebøkene som eneste kilde har en begrenset levetid. Vi lever i en kompleks verden som krever mange kilder.

Det store mangfoldet blant elevene krever et variert tilbud av litteratur for å treffe den enkelte elev. I tillegg møter elevene mye ufiltrert informasjon både i samfunnet og spesielt på internett.

For at skole og samfunn skal kunne løse sine oppgaver i fremtiden, må kvaliteten på læring og undervisning heves og et godt utbygd skolebibliotek med kvalifisert personell vil bli like viktig i grunnskolen og videregående opplæring som de er for universiteter og høyskoler.

Skolebibliotekene er en del av laget rundt eleven og også rundt læreren, og det er et unikt og uerstattelig verktøy for dybdelæring. Skolebiblioteket har to hovedoppgaver, lesing og informasjonskompetanse, og sammenhengen mellom dem. Skolebibliotek kan sørge for god utnytting av læremidler og ressurser og gi støtte til lærerne i arbeidet med å finne rett tekst til rett elev til rett tid og lære elevene å være kritisk til kilder. Det er viktig at det gis rom for både skolebibliotekets praktiske tjenester og pedagogiske potensiale.

En skolebibliotekar kan gi veiledning i f.eks. søkestrategier, kildekritikk, kildebruk og opphavsrett. Da arbeider en med å utvikle elevenes informasjonskompetanse, som er «evnen til å søke og lokalisere informasjon, vurdere informasjonen kritisk i forhold til relevans og pålitelighet, og ta den i bruk i egen kunnskapsutvikling» (Hoel, Rafste og Sætre, 2008, s.120).

De nye læreplanene vil ha følgende tre tverrfaglige temaer:

• bærekraftig utvikling
• demokrati og medborgerskap
• folkehelse og livsmestring

Temaene skal inngå der det er faglig relevant. Har du innspill til hvilket innhold og perspektiver fra de tverrfaglige temaene som er sentrale fra faget?

Dagens elever har ulike erfaringer med lesing og litteratur hjemmefra. Skolen har et stort samfunnsansvar til å utjevne sosiale forskjeller og gi alle barn de samme mulighetene uavhengig av bakgrunn og hvor i landet de bor. Skolebibliotekene er sentrale i arbeidet med å utjevne sosiale og digitale forskjeller blant elever og en viktig arena for læring og lesing i alle fag.

Vi vet at en av tre voksne trenger en eller annen form for tilrettelegging for å skjønne og forstå innholdet i en vanlig tekst. Dette gjør at mange opplever at de ikke kan delta i samfunnet på lik linje med andre medborgere. Gode leseferdigheter er en forutsetning for å lykkes i samfunnet senere og kan også bidra til å hindre frafall i den videregående skolen.

Et skolebibliotek skal være et redskap for å støtte elevene i å nå målene som ligger i læreplanene. Det gjelder den generelle delen av læreplanen som omhandler dannelse og kultur og å gjøre barna til hele, selvstendige mennesker. Det handler om grunnleggende ferdigheter som lesing, å kunne finne informasjon, forstå resonnementer og forholde seg kritisk og selvstendig til tekster og de fagspesifikke læreplanene. Et skolebibliotek er et verktøy for læring. Og lesing er nøkkelen til læring og kunnskap.

Verdigrunnlaget skal integreres tydeligere i fag. Vi har nettopp fått ny overordnet del for skolen. Hva mener du er viktig å integrere i faget ut i fra dette verdigrunnlaget?

Litteratur er ikke spesifikt nevnt i den overordnede delen av planen, men kunst er derimot inkludert mye bedre. Vi betrakter litteratur som kunst, og ettersom kunst er tydeligere nevnt, mener vi litteraturen bør ha sin plass der, blant alle de andre kunstuttrykkene.

Kreativitet, teknologi, innovasjon og entreprenørskap skal integreres i fag. Hvordan mener du/dere at det kan gjøre i dette faget?

Et godt skolebibliotek kan bety mye for utvikling av informasjonskompetanse i sammenheng med lese- og skriveopplæringen i skolen, oppøving av læringsstrategier og utvikling av forskerånd.

Skolebibliotekarer har kompetanse på søkestrategier, kildekritikk, kildebruk og opphavsrett i tillegg til informasjonskompetanse som lærere og elever får mer og mer bruk for i dagens samfunn.

Elever trenger opplæring i søking og bruk av informasjon i egen kunnskapsdanning gjennom hele læringsprosessen, fra en oppgave er gitt, til den er levert eller presentert og evaluert.

Et godt utviklet skolebibliotek gir rom for fordypning i ulike tema og emner og har ulike kilder til undersøkende læring. Skolebiblioteket er også en lekende læringsarena uten prestering og måling. Dette gjør skolebibliotekene til et unikt sted til å stimulere til leselyst.

Skolebibliotek er en god metode for tverrfaglig arbeid, for å sette elevene i stand til å jobbe selvstendig, kritisk, kreativt og undersøkende.

Læringsstrategier skal integreres i fagene der det er faglig relevant. Hvilke læringsstrategier er en del av kompetansen i faget?

Skolebibliotek er en del av en læringsstrategi og undersøkende læring.

Lesing av et bredt utvalg av skjønnlitteratur og sakprosa i ulike sjangere og
utvikling av kritisk kompetanse forutsetter arbeid med et bredt utvalg av
kilder. Dette er også viktig for å realisere målsettingen om utvikling av
demokratisk medborgerskap. Bruk av skolebibliotekets og folkebibliotekets
ressurser er en nødvendig forutsetning for dette. Bruk av bibliotekressurser
bør derfor integreres som en læringsstrategi i norskfaget, samfunnsfag, RLE
og andre fag der dette er relevant.

Hvilke andre fag bør utviklingen av kjerneelementer i dette faget ses i sammenheng med?

Etter den første leseopplæringen må elevene hele tiden trene sine leseferdigheter, lesing er som kondisjonstrening. Tall fra PISA viser at ungdom som leser for fornøyelsens skyld skårer best av alle i leseferdighet og har bedre skår i både matematikk og naturfag. Også forskning fra Høgskolen Innlandet viser at det som i størst grad forklarer elevenes resultater i regning er resultater i lesing. Daglig lesing av fritt valgt litteratur i 30 minutter er en av få ting som gir elever med lav sosioøkonomisk bakgrunn samme faglige kompetanse i PISA-undersøkelser som elever med høy sosioøkonomisk bakgrunn og lavere leseengasjement.

I lys av disse kjerneelementene må de andre kjerneelementgruppene støtte opp om lesing i andre fag.

Er det noe av fagets innhold du savner i kjerneelementene?

Skolebibliotek – et skolebibliotek med en aktuell og tilpasset samling, personalressurser og plan for pedagogisk bruk er en forutsetning for å jobbe godt med kjerneelementene i norskfaget og med de tverrfaglige temaene. Slik det er i dag er ikke garantien for et godt skolebibliotek ivaretatt politisk, og flere skoler melder om at de ikke har et slikt tilbud i det hele tatt. Det er derfor avgjørende å få dette behovet på plass i læreplanen, slik at midler og tilrettelegging kommer både på kommunalt og nasjonalt nivå.

Vi har spesielt diskutert tittelen på kjerneelement 1: Tekst i kontekst. Er dette en god tittel?

Nei.
Dette høres mer ut som en lærebok. ”Lesing i kontekst” – Inkluderer mer elevenes handling for å nå ulike mål.

Kommer fagets egenart godt nok frem gjennom kjerneelementene?

Ja.

Av Aksjon skolebibliotek ved

Ann Berit Hulthin, Generalsekretær i Norsk Bibliotekforening
Vibeke Røgler, Nestleder i Foreningen !les
Eva Rekve, Rådgiver i Leser søker bok
Mari Moen Holsve, Nestleder i Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *