Ungdommens kritikerpris: – Tung, men interessant jobb

Samtidig som Kritikerprisen deles ut på Litteraturhuset i Oslo, sitter storjurymøtet til Ungdommens kritikerpris i et lukket rom i hovedstaden og diskuterer hvilken bok av åtte nominerte som skal vinne årets pris. To elever fra samtlige syv juryklasser er samlet og vi fikk lurt oss til en rask prat med Aurora Hofman og Martin Hestvik under lunsjpausen.

– Å delta i denne prisen har vært veldig interessant og en annerledes måte å ha norskundervisning på. For meg har det vært gøy å gjøre det på en variert måte og givende å få bruke norsktimene på å lese litteratur, sier Aurora.

– Og så kommer du over bøker du ellers ikke ville ha lest, fortsetter hun.

Martin nikker anerkjennende:

– Jeg har fått lese mange bøker jeg kanskje ellers ikke ville ha lest, og oppdaget andre ting i litteraturen enn jeg ellers ville ha gjort. Det har også vært spennende å høre hva andre i klassen tenker om bøkene, istedenfor å bare ha dine egne tanker hele tiden. Det at du har noen å diskutere bøkene med har, sammen med det å få lese mer, vært veldig bra, synes jeg.

– Men det har vært en tung jobb og vanskelig å komme gjennom enkelte bøker. Det er mye bra litteratur som kan gå tapt fordi det er tungt å lese, er både Aurora og Martin enige om.

Martin foreller at klassen hans, ved Kristiansund videregående skole, under leserperioden hadde som mål å komme seg gjennom en bok i løpet av to uker.

– Vi leste noenlunde de samme bøkene samtidig for å få i gang diskusjoner tidlig i prosessen. Mot slutten ble det mer et oppsamlingsheat. Jeg har også lest mye hjemme, sier han.

Hos elevene ved Wang Toppidrett var taktikken litt annerledes.

– Vi leste mye på skolen, men også hjemme. Enkelte har også lest på reiser. I starten fikk vi lese hva vi ville og i eget tempo. Det har vært et selvstendig arbeid, sier Aurora.

Begge mener diskusjonene under storjurymøtet fører til nye oppdagelser av bøkene de har lest.

– Alle jurymedlemmene kommer med argumenter for og mot bøkene. Da dukker det opp mye du ikke tenkte på mens du leste, som ikke falt deg inn der og da. På den måten oppdager du at bøkene gir deg mer, sier Martin som likevel ikke har endret mening om sin favoritt:

– Du endrer ikke direkte mening, men du styrker meningen du bygger opp. Bøkene du trodde var dårlig, ser du ikke var det likevel når du hører andre argumentere for dem. De var bare ikke like bra som de du likte best. Alle bøkene har sterke og svake sider.

Aurora sier hun ikke hadde en klar favoritt, men at hun likte flere av bøkene.

– Jeg ble veldig fascinert av Øyvind Rimbereids Orgelsjøen. Den var interessant og ga meg mer enn vanlige dikt jeg leser på skolen.

Torsdag 13. mars skal prisen deles ut på Litteraturhuset i Oslo. Det ser elevene frem til.

– Det blir spennende å se forfatternes reaksjoner, og å få tatt frem det beste ved vinnerboka, sier Martin.

– Mange i klassen ser frem til å få møte forfatterne og spørre dem om ting de lurer på. Det er ikke så ofte du får sjansen til det, legger Aurora til.

Uansett hvem som vinner Ungdommmens kritikerpris, er begge enige om at prisarbeidet har gjort dem til bedre lesere og økt litteraturinteressen.

– Jeg har nok blitt en bedre leser og fått opp øynene for et bredere spekter av litteratur. Det er ikke bare de type bøkene jeg har lest før som er bra, men mye annet bare du blir presentert for dem og er villig til å gi dem en sjanse, mener Martin.

– Ja, du ser på litteratur nå på en ny måte. Du skjønner mer av hvordan kritikere vurderer bøker, og at en bok kan ha gode trekk selv om du ikke likte den, sier Aurora.