Sensuren viser vei til spennende temaer
Lengsel, erotikk, forbudte følelser og kritikk av autoriteter. Sensuren kan brukes som et kompass for å vise vei til temaer som engasjerer. Foreningen !les samarbeider med Fritt Ord-konkurransen.
Hvilke frykter ligger bak sensuren? Og hvordan kan elevene lære seg å både forstå og møte frykten for frie ytringer? Foreningen !les og Fritt Ord-konkurransen samarbeider om et undervisningsopplegg der elevene besvarer egne problemstillinger med utgangspunkt i antologien som følger med Rein tekst-aksjonen.
Tilbakemeldingene så langt tyder på at sensur som tema motiverer og engasjerer. Der sensuren kommer inn, står noe på spill. Og det som forsøkes hemmeligholdt, tiltrekkes vi (selvfølgelig) av.
Sensur i egentlig og utvidet forstand
Myndigheters forhåndskontroll av tekster og andre typer ytringer, kan tjene som en kortfattet definisjon av sensur. Gjennom historien har sensurtiltakene fulgt ytringsfriheten som en skygge. Myndighetenes kontroll med bokutgivelser og statlig godkjenning av film i Norge, er to tydelige eksempler.
Sensur kan også snakkes om i utvidet betydning, og omfatter mer enn bare myndighetenes kontroll. Mange ytringer blir hindret i å nå fram til offentligheten av religiøse, kulturelle, sosiale og teknologiske grunner. Vår komplekse samtid byr på mange dilemmaer for sensur, og her ligger et viktig læringsfelt for norske skoleelever.
Hvordan møtes konflikten om karikaturstriden i norske klasserom i dag? Tillater man å vise karikaturene i klasserommet, eller må man ty til andre tilnærminger – og er det i så fall av hensynsfullhet eller usikkerhet? Å få elever til å reflektere rundt denne saken gjennom egne problemstillinger vil være verdifullt.
Globale tilbydere av sosiale medier gir oss stor grad av ytringsfrihet på et nivå, men de byr også på en del tilbakeslag for ytringsfriheten. Når naken kropp forbys på globalt nivå av aktører som sitter langt unna oss, vil det være relevant å se på det som et sensurinngrep.
Debattene på Internett og dominansen av hatprat er et eksempel på en privatisering av sensuren. Bruk av ytringsfriheten står i veien for andres ytringsfrihet og fungerer som sensur for dem. Dette er noe mange elever opplever.
I vår tid ser vi en endring fra offentlig til privat sensur. Og enten sensuren er formell eller uformell, offentlig eller privat, bringer den også med seg selvsensur. Selvsensur er det også et felt fylt av dilemmaer og avveininger som vil engasjere unge i deres medierte hverdag.
Konkrete tilnærminger
Foreningen !les og Fritt Ord ønsker i fellesskap å nå fram til elever og lærere ved å kombinere antologien Rein tekst med deltakelse i konkurransen.
En sentral innsikt i norskdidaktikken er at lesing og skriving ikke er atskilte, men to aktiviteter som står i en gjensidig tilknytning. For mange elever er det en viktig glede ved Rein tekst at de får tilgang til nyere norske og oversatte utgivelser innen ulike sjangre, og at de kan sitte og bla og lese det de ønsker. I et undervisningsopplegg kan tekstene i antologien tjene som flere typer utgangspunkt for elevenes egne skriveaktiviteter.
Herming/etterlikning
I «Morfar, Hitler og jeg» skriver Ida Jackson om en historie som har vært sensurert vekk fra hennes egen historiekrønike. Kan teksten inspirere elevene til å gå inn i egne familiehemmeligheter som har vært sensurert og hemmeligholdt?
Tematisk utgangspunkt
I «I krigen – et vitnesbyrd fra Syria» skriver den italienske journalisten Francesca Borri fra innsiden av Syria-konflikten. I en slik type krig dukker sensur og kontroll opp på flere nivåer. Kan utdraget om en krigsreporters arbeidssituasjon være utgangspunkt for en oppgave om sensurens rolle i en konkret krig eller konflikt?
Forbildetekst/rollemodell
I et av essayene i «Pulphead» har John Jeremiah Sullivan vært på kristenfestival. Han byr på seg selv med både satire og ironi, men også varme og medmenneskelighet. Kan en liknende skriveøvelse gjøres av elevene i eget nærmiljø? Essay er en av sjangrene som kan leveres i Fritt Ord-konkurransen.
Konkurransen inviterer ikke først og fremst til følelsesladde utbrudd om ytringsfrihetens viktighet. Ved å fordype seg i tekster fra Rein tekst-antologien og andre steder med det formål å utarbeide en tekst som sier noe om et viktig tema, kan det oppstå danning i ordets beste betydning. Da gjelder det å forholde seg til bøker, artikler, filmer og andre tekster og besvare problemstillingen ut i fra det. Det vil være positivt med flere kunnskapsbaserte diskusjoner og tilnærminger, noe vi håper antologien kan bidra med.
Av
Joakim Lie
Prosjektleder for Fritt Ords ungdomskonkurranse
joakim.lie@frittord.no
Ole Ivar Burås Storø
Prosjektleder for Rein tekst, Foreningen !les
ole@foreningenles.no
FAKTA
Rein tekst
– Nasjonal litteraturaksjon i den videregående skolen, etablert i 2004.
– 35 000 elever deltar årlig og mottar en antologi med utdrag av nyere norske og oversatte utgivelser innen skjønnlitteratur og sakprosa.
– Til aksjonen følger egen nettside med tekstene digitalt, lydfiler, bonusmateriell og lærerveiledning.
– Ta kontakt med ole@foreningenles.no for et eksemplar eller les tekster og hør lydfiler på nettsiden.
www.foreningenles.no/reintekst
Fritt Ord-konkurransen
– Inviterer elever i hele Norge til å delta med tekster og medieproduksjoner
– Nytt tema hvert år knyttet til ytringsfrihet og demokrati.
– Fritt Ord gjennomfører skolebesøk, lærerseminar og gir tilbud om veiledning.
– Tre vinnere mottar pengepremie og studietur til Strasbourg.
– Bidragene vurderes av en egen jury som gir tilbakemeldinger og råd til deltakerne.
www.frittordkonkurransen.no
NB! Denne artikkelen stod på trykk i Norsklæraren NR. 4 2015