Sjelens Amerika

Karl Ove Knausgård Oktober 2014

Jeg måtte drite, så sterkt at det var vanskelig å planlegge lenger fram enn til det var unnagjort. Allerede på veien ut fra supermarkedet hadde jeg fått en av de klare forutanelsene som kroppen skaper, nærmest som et bilde av framtiden, hvor det går fram, gjennom en slags ubestemmelig iling som det er nesten umulig å avgjøre om stammer fra endetarmen eller bare er noe i hjernen, at utstøtelsesbevegelsen, som av og til tar form av kraftige kramper som man bare med nød og neppe kan kjempe mot gjennom å trekke endetarmsmuskelen så hardt sammen som mulig, og kanskje hjelpe den ved å klemme rumpeballene sammen samtidig, nærmet seg. Den kunne ligge fem minutter unna, og den kunne ligge ti minutter unna, men ikke mer, det visste jeg der jeg gikk med datteren min i den ene hånden og tre bæreposer i den andre bortover det sommervarme fortauet i Malmö by denne augustettermiddagen. I heisen satte jeg fra meg posene på gulvet og bøyde meg likesom tilfeldig framover, idet jeg fortsatt holdt i de nå vektløse posenes plasthanker. Endetarmsåpningen var fuktig, og jeg visste at det ville bli besværlig å komme seg hele veien fra gangen og inn på toalettet uten at tilstanden min, som kom til å fordre svært langsomme skritt, skulle bli synlig. Når man virkelig måtte drite, var det å gå en slags balanseakt mellom de ulike muskelgruppene; de som ble strammet for å holde driten inne og de som måtte slippes løs for å gå, befant seg i et indre motsigelsesforhold; ett skritt gjorde at sammentrekningsmusklene mistet grepet, så da gjaldt det å gå fort, for å få noe ut av de sekundene det var mulig, og så klemme hardt igjen for å stanse den glidende bevegelsen som var satt i gang der inne, og aller helst presse den tilbake, for den økte i kraft og intensitet underveis, og kunne plutselig nå et punkt hvor den ikke lenger gikk å regulere. Dette point of no return minnet i akkurat dette henseende om orgasmen, som også hadde et slikt definitivt punkt mellom det viljestyrte og det viljeløse, i det øyeblikket viljen slapp taket, og det var for sent å ta det tilbake, men før de orgastiske sammentrekningene begynte. Det var et slags viljens ingenmannsland, hvor det som skulle komme, var ustoppbart, men ennå ikke hadde kommet.

 

Rettighetene for utdraget gjelder for aksjonsperioden, derfor har vi måttet fjerne resten av utdraget. Utdraget var hentet fra s. 169-178.