En nasjon i sjakk

Norge har de siste dagene vært rystet av en rekke terrorangrep utført av en ukjent gjerningsperson. Under terrorhandlingene ble kongefamilien utsatt for et bombeangrep og statsministeren ble kidnappet. Politiets Anton Block er satt på saken. I utdraget som følger blir Anton og kollegaene hans konfrontert med terroristens krav for hvordan de skal redde statsministeren. De blir dratt inn i et sjakkspill som ikke bare handler om å vinne eller tape, men om liv eller død.

Johan Høst Vigmostad & Bjørke 2022

OSLOTUNNELEN

Glenn Rino Åvik irriterte seg som vanlig over alle de jævla omkjøringene og byggeprosjektene i Oslo sentrum. Både Prinsens gate og Akersgata var stengt, så han måtte kjøre en ekstra sløyfe om Kvadraturen før han fikk svingt av fra Rådhusgata og inn Rosenkrantz’ gate. Det var rundt 400 meter til destinasjonen, Oslo Nye Teater. AC/DCs «Hells Bells» dundret ut av høyttalerne, men måtte vike for et telefonanrop.

«Speaking!»

«Glenn Rino Åvik?», sa en kvinnestemme.

«Det er meg, vettu», sa Glenn Rino, som syntes det var like stas hver gang han hadde en kvinne på tråden.

«Du vil om noen sekunder høre en eksplosjon. Samtlige hjul på tilhengeren vil låse seg.»

Glenn Rino stusset over det rare tonefallet. Såpass at det tok litt tid før budskapet sank inn. Traileren passerte Stortingsgata. Asfaltdekket skiftet til brostein. Hjulene laget en summelyd mot underlaget.

«Vent litt, hva sa …»

Et skarpt smell avbrøt ham. Traileren bråstoppet ved Eidsvolls plass, midt foran Stortinget.

«Glenn Rino Åvik», fortsatte stemmen like monotont. «Det er en bombe i containeren. Løp.»

 

STORTINGET

Gjennom et av de tre buede vinduene i stortings presidentens kontor så Anton politimenn med automatvåpen storme over Eidsvolls plass i retning av en trailer som hadde stanset i Rosenkrantz’ gate. En overvektig trailersjåfør i tresko løp mot dem, mens han panisk ropte noe Anton tolket som «bombe». Selv gjennom vinduene kunne man høre musikken. Ut av den åpne døren i førerhuset ljomet stemmen til AC/DC-vokalist Brian Johnson. Hells Bells, Satan’s comin’ to you.

«Trekk vekk fra vinduene», sa Anton til de andre før han snudde seg og gikk raskt mot døren. Han stakk hodet ut på forværelset og påkalte oppmerksomheten til Björk, som strakte hals for å få med seg dramatikken utenfor.

«Björk, tre ting! Én, sørg for umiddelbart forhør av den trailersjåføren. To, gjør det helt klart at Syver må være med i bombeteamet, som jeg regner med allerede er varslet. Tre, gi ordre til Delta at alarmberedskapen er hevet ytterligere. Møt her igjen når utført.»

Da beskjeden var levert, snudde han seg, bare for å konstatere at nysgjerrighet var den dominerende drivkraften også i krisestaben.

«Jeg sa vekk fra vinduene!»

Denne gangen gjorde de som han sa.

«Finnes det et rom vi kan benytte som er sikrere?» spurte Anton.

«Den gamle lagtingssalen er en mulighet. God plass, brukes sjelden og ligger midt i bygget», foreslo Larsen.

Anton skulle til å iverksette evakueringen til ny lokasjon da det ble lyd i nettbrettet igjen. Skjermen viste et sjakkbrett. Stemmen gjentok det tidligere budskapet om at makten har endret spillereglene, og at det dermed var folkets plikt å utfordre makten.

Tre sekunders pause.

Vi, folket, utfordrer makten til et parti sjakk. Partiet spilles via dette nettbrettet. Folket spiller hvit og har første trekk. Hver farge har opptil 24 timer til rådighet, noe som gir maksimal spilletid på 48 timer.

Tallet 48 blinket stort på skjermen.

Svart kan tape partiet på fire måter. 1. Ved at svart konge blir satt i matt. 2. Ved at svart går tom for tid. 3. Ved at spille brettet fjernes fra Stortinget. 4. Ved at dere bruker datamaskiner til å hjelpe dere. Dette skal være en kamp mellom mennesker, ikke maskiner. Taper svart, taper statsministeren livet.

De fire punktene ble listet med rødt på skjermen etterfulgt av en lang bildeserie av norske toppolitikere og næringslivsledere. Hvert portrett var synlig omtrent ett sekund, før det skiftet til neste.

Hver svart brikke representerer én spesifikk person. Kongebrikken er statsminister Torvald Astrup. En av bøndene er politimann Tom Myhren. Hvem de andre brikkene er, finner dere først ut når de blir tatt.

En kort filmsnutt viste at de svarte hettene ble dratt over hodet på både Myhren og Astrup, før bildet på skjermen igjen skiftet til sjakkbrettet.

De åtte offiserene representerer makten. To tårn, to hester, to løpere, en dronning og en konge. Hver av dem er en norsk samfunnstopp innen næringsliv eller politikk.

Selv om bildene skiftet i høyt tempo, fikk Anton med seg ansiktene til sjefene i de største bankene, et knippe konsernledere
og fremtredende finansfolk. Samtlige politikere rundt bordet var også representert i bildeserien.

Når jeg tar en offisersbrikke, vil jeg umiddelbart drepe en samfunnstopp.

Dramaturgien på skjermen var enkel, men effektiv. Bildet viste en veltet konge på et sjakkbrett tilgriset av blod.

Hva faen er det her? tenkte Anton med en usikkerhet han aldri hadde kjent på gjennom 30 års operativ tjeneste. Vanligvis føltes terrorangrep som noe eksternt, avgrenset og håndgripelig. Dette var noe annet. Angrep på kongefamilien og statsministeren, og nå en bombetrussel rett utenfor Stortinget. Terroristen var til stede på telefonene deres, og gjennom nettbrettet hadde han nådd helt inn i hjertet av det norske demokratiet. Anton ristet det av seg med et blikk ut av vinduet før han konsentrerte seg om skjermen igjen.

De åtte svarte bøndene representerer de som beskytter makten. Politi, domstoler, Forsvaret. Når en bonde blir tatt, vil en dommer, advokat, polititjenestemann eller en yrkesmilitær bli myrdet.

Igjen entret sekretær Mowinckel rommet uten å banke på først.

«Har dere sett det? Filmen på TV 2 og NRK?» sa han med en ansiktsfarge like frisk som skummet melk.

Mediene hadde fått tilgang på de samme videofilene som ble spilt av for forsamlingen på stortingspresidentens kontor. Anton holdt hånden opp mot Mowinckel og signaliserte at de ikke ville gå glipp av et ord av det som kom fra nettbrettet. I det samme møtte han blikket til stortingspresidenten og rakk å gjenkjenne et snev av panikk i blikket hans før Fløysland kikket vekk.

Hva står på spill? Først det åpenbare: livet til statsministeren. Vinner dere spillet, overlever kongebrikken, dermed også statsministeren. Det andre handler om hva dere kan vinne tilbake. Folkets tillit.

Til tross for at stemmen lot til å være datagenerert, kunne det høres ut som om den tiltok i intensitet.

Måten dere spiller på, hvilke ofre dere gjør, vil avsløre for folket hvem dere virkelig er. Vil dere beskytte symbolet for det norske demokratiet og verdiene samfunnet vårt er tuftet på? Noe som er større enn dere selv. Eller vil dere ofre Torvald Astrup, for å redde deres eget skinn?

I samme øyeblikk lød en eksplosjon. Anton bråsnudde og fikk øye på traileren i Rosenkrantz’ gate. Det var nesten så han ikke fattet hva han så. En sprengladning hadde slått ut alle veggene i containerhengeren, de falt ut som lemmer i hver sin himmelretning. Tilbake sto to glassbur på et lasteplan. I det ene satt Myhren og i det andre Astrup. Begge med hette og silkekostyme, fastlenket til svarte tronelignende stoler.

Lykke til, lød det monotont fra nettbrettet. På skjermen så man nå kun et sjakkbrett og to sjakklokker.

Et beskjedent pling markerte at en brikke ble flyttet. Hvit hadde gjort sitt første trekk. Bonde fra e2 til e4.

Svarts klokke begynte å telle ned.

24.00.00
23.59.59
23.59.58

Synkront med sjakklokken på nettbrettet begynte nedtellingen på bombedisplayet rundt halsen på Astrup. Anton kastet et blikk på sin egen klokke, som på slaget viste 10.00.