Nikolaj Frobenius: Kongonotatene
Dette opplegget passer også i arbeidet med Fritt Ord-konkurransen 2019-2020
FØR:
Klassesamtale.
2013 dro to unge norske menn, Joshua French og Tjostolf Moland, til Kongo. Kort tid etter ble de dømt til døden for å ha begått et mord på sin sjåfør.
– Snakk om hva dere husker om denne saken.
– Hvordan ble de to mennene fremstilt i media?
– Vet dere hva som skjedde med dem i etterkant?
Sjangeren er virkelighetslitteratur.
– Hva vet dere om denne sjangeren?
(Les ev. mer i bonussporet til utdraget fra Kongonotatene)
Se på tittel, forside og les ingressen.
– Hva tror dere utdraget fra Kongonotatene handler om?
– Får dere lyst til å lese utdraget?
– Hva tror dere at dere kommer til å like og mislike?
UNDERVEIS:
– Be elevene legge merke til tidsangivelsene i teksten mens de leser.
De kan ev. også lage en tidslinje der de markerer handlingens kronologi.
– Be dessuten elevene notere ned noen stikkord om jeg-fortelleren/forfatteren.
ETTER:
1. Samtale om utdraget
Klassediskusjon
Begynn med å ta opp ta opp ev. ting som elevene lurer på eller ikke forsto i teksten.
Snakk deretter om utdraget med utgangspunkt i de stikkordene elevene tok under lesingen og i elevenes opplevelse av teksten.
La samtalen utvikle seg ved å formulere åpne og autentiske spørsmål som bygger videre på svarene til elevene – da opplever de at leseopplevelsene deres blir hørt og tatt på alvor.
Hvis ønskelig kan ett eller flere av følgende mer spesifikke spørsmål også inngå i diskusjonen av utdraget:
– Hvilket inntrykk får dere av jeg-fortelleren/forfatteren?
– Hva synes han om måten Joshua French står frem på? Begrunn svaret.
– Hvorfor tror dere han gjenopptar skrivinga?
Statsminister Gro Harlem Brundtland sa i sin nyttårstale i 1992 «Det er typisk norsk å være god».
(Se ev. filmklipp i bonussporet til utdraget her)
– Hvordan forstår dere dette utsagnet? Er dere enige?
– Hva tenker dere om dette sitatet når dere leser utdraget?
– Hva tenker dere om Moland og French sett i lys av dette sitatet?
– Hvordan stemmer innholdet i utdraget med hva dere vet om saken om Joshua French og Tjostolf Moland fra før?
– Hva tenker dere om jeg-fortellerens synspunkter på talen til Erna Solberg på 17. mai?
– Hva tror dere menes med uttrykket «en angrende synder»?
– Gjorde Norge mordere om til heltefigurer?
– Hvorfor tror dere forfatteren blir så revet med av prosjektet han har begitt seg ut på?
– Er det noen likhetstrekk mellom han selv og de to mennene?
– Hva er prosjektet til forfatteren i boka?
– Hva er prosjektet til Nikolaj Frobenius?
– Er det noen som har sett filmen Mordene i Kongo (2018)?
Forfatteren av Kongonotatene, Nikolai Frobenius, var opprinnelig engasjert som manusforfatter på filmen, men trakk seg underveis i prosessen.
– Hva tror dere kan være årsaken til det?
Frobenius skriver svært tett opp mot virkeligheten. Tekstens forteller er tett på Frobenius selv, og hendelsene/samtalene/ forlegget i romanen er tett opp mot virkeligheten. Samtidig er det en roman, ikke en dokumentar.
– Hva er forskjellen på å fortelle en virkelig historie i sakprosa og i en roman?
– Hva mener dere gjør Kongonotatene til en roman og ikke en sakprosabok?
– I hvilken grad mener dere at teksten er et eksempel på virkelighetslitteratur?
Utdraget fra Kongonotatene kan med fordel sammenliknes med utdraget fra Charlotte.
– Hvilke likheter og forskjeller finner dere?
Vi anbefaler også at utdraget fra Kongonotatene brukes som forberedelse til å delta i Fritt Ord-konkurransen 2019-2020 der temaet er krise. Dere kan lese mer om konkurransen her. På nettsidene til konkurransen finner dere også forslag til hvordan begrepet krise kan forstås.
Diskuter i fellesskap forbindelsene mellom utdrag og tema:
– I hvilken grad kan krise-begrepet få frem nye aspekter ved utdraget?
I ingressen står det at Kongonotatene er «en roman om et land i krise».
– Hvilket land tror dere det tenkes på – Kongo eller Norge?
– I hvilken grad mener dere at saken med French og Moland kan kalles en politisk krise i Norge?
– Hva synes dere om måten saken ble håndtert på av det offisielle Norge, slik det beskrives i utdraget?
– I hvilken grad tror dere at French sin TV-opptreden bidro til å løse en krise – eller til opptrapping?
– Hvordan vil dere beskrive situasjonen til Joshua French?
– Hvorfor tror dere han valgte å stå frem med sin historie?
– Er det andre av personene i utdraget som opplever en krise? Hvem?
– I hvilken grad mener dere at jeg-fortelleren opplever en krise?
– Hva gjør han for å håndtere situasjonen han er i?
– I hvilken grad tror dere at dette vil kunne løse situasjonen?
– Tror dere at han vil få «den plutselige innsikten som skulle få alt til å falle på plass» som nevnes på slutten av utdraget? Hvorfor/hvorfor ikke?
– I hvilken grad tror dere at valget av sjanger har noe å si for hvordan de ulike krisene i utdraget kan beskrives? Og for hvordan de kan løses?
Etter arbeidet med utdraget anbefaler vi å legge til rette for at alle elevene i klassen kan få delta i Fritt Ord-konkurransen 2019-2020.
Ekstraoppgave
Skoleåret 2019-2020 har stiftelsen Fritt Ord en konkurranse der alle elever i videregående skole oppfordres til å bidra. Tema for konkurransen er: Krise.
Kongonotatene er et av flere utdrag i årets Rein tekst-antologi som egner seg godt som utgangspunkt for å delta i Fritt Ord-konkurransen, for eksempel ved å legge til rette for en refleksjon over i hvilken grad krise er et relevant begrep å bruke i forbindelse med utdraget. Du kan også velge å bare la deg inspirere av teksten tema eller måten den er bygd opp på.
Skriv en tekst eller lag en medieproduksjon med tema krise og send inn ditt bidrag i Fritt Ord-konkurransen. Da har du muligheten til å vinne pengebeløp (kr 20 000, kr 15 000 eller kr 10 000) samt studietur til Strasbourg.
Du kan lese mer om konkurransen her. Fristen for å levere er 2. mars 2020.
Denne oppgaven dekker flere kompetansemål, blant annet disse:
– Lese et representativt utvalg samtidstekster, skjønnlitteratur og sakprosa, på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samisk, og reflektere over innhold, form og formål (VG1)
– Skrive kreative, informative og argumenterende tekster, utgreiinger, litterære tolkninger, drøftinger og andre resonnerende tekster på hovedmål og sidemål (VG2)
– Skrive kreative, informative og resonnerende tekster, litterære tolkninger og retoriske analyser på hovedmål og sidemål med utgangspunkt i norskfaglige tekster (VG3)