Delikat ifølge Larousse

David Foenkinos Bazar 2013 Oversetter: Agnete Øye 2014

36

Noen banket på. Forsiktig, bare med to fingre. Nathalie skvatt til, som om de siste sekundene hadde fått henne til å tro at hun var alene i verden. «Kom inn,» sa hun, og Markus kom inn. Han var en kollega som opprinnelig kom fra Uppsala, en svensk by som ingen egentlig er særlig opptatt av. Selv innbyggerne i Uppsala* er forlegne: Navnet på byen deres lyder nærmest som en unnskyldning. Sverige har verdens høyeste selvmordsrate. Et alternativ til selvmord er å utvandre til Frankrike, det var sikkert det Markus hadde tenkt. Han var begavet med et nokså utiltalende ytre, men man kunne ikke akkurat si at han var stygg heller. Han kledde seg alltid litt spesielt: Det var ikke mulig å si om han hadde funnet klærne hos bestefaren sin, på Fretex eller i en moteriktig brukthandel. Til sammen dannet alt dette en usammenhengende helhet.

«Jeg kommer for å snakke om sak 114,» sa han.

Var han nødt til å komme med så toskete utsagn i tillegg til den merkelige fremtoningen? Nathalie hadde overhodet ikke lyst til å jobbe i dag. Det var første gang på svært lang tid. Hun følte seg desperat: Det var til og med nesten så hun kunne ha reist på ferie til Uppsala. Hun så på Markus, som ikke rørte seg. Han betraktet henne henført. For ham sto Nathalie for uoppnåelig kvinnelighet, og ga dessuten opphav til slike fantasier enkelte danner seg overfor alle som står over dem i hierarkiet, nemlig fantasier om å betvinge dem. Da bestemte hun seg for å gå mot ham, gå langsomt, virkelig langsomt. Man kunne nesten ha rukket å lese en hel roman på den tiden. Det virket ikke som om hun hadde tenkt å stanse, så til slutt ble hun stående tett inntil Markus’ ansikt, så tett at nesene deres rørte hverandre. Svensken fikk ikke puste. Hva ville hun? Han rakk ikke å formulere dette spørsmålet ytterligere i hodet, for hun ga seg til å kysse ham iherdig. Et langt, heftig kyss, tenåringsheftig. Så trakk hun seg brått tilbake.

«Vi får se på sak 114 siden.»

Hun åpnet døren og ba Markus om å gå. Noe han hadde problemer med. Han var Armstrong på månen. Dette kysset hadde vært et stort sprang for hans menneskehet. Han ble stående et øyeblikk uten å røre seg utenfor kontordøren. Nathalie hadde for sin del allerede glemt det som nettopp hadde skjedd. Handlingen hadde ingen forbindelse til de andre handlingsrekkene i livet hennes. Dette kysset var en manifestasjon av et plutselig anarki i nervecellene hennes, noe man kanskje kunne kalle en interesseløs handling.

 

Rettighetene for utdraget gjelder for aksjonsperioden, derfor har vi måttet fjerne resten av utdraget. Utdraget var hentet fra s. 55-63.