!les20: Peders ideelle verden

Foreningen !les er 20 år i år. Hver uke gjennom jubilieumsåret publiserer vi tekster fra ulike personer som har bidratt i vårt arbeid med å fremme lesing og litteratur i alle samfunnslag og blant ulike målgrupper.

Denne uka kommer teksten fra Peder Samdal. Peder er forfatter og redaktør i det litterære sportstidsskriftet og forlaget olympiastadion.no. Har samarbeidet med Foreningen !les i forbindelse med ulike formidlingstiltak og i sakprosamagasinet Faktafyk.(Foto: Vibeke Røgler)

«It’s coming home. It’s coming home. It’s coming. Footballs coming home runget ut av høytaleranlegget på Deichmanske bibliotek Lambertseter. Det var klart for fotballkveld på biblioteket og lokalet var fullstappet av en ettertraktet målgruppe blant bibliotekpersonalet: gutter mellom 12 og 18 år.

I en ideell verden, der lesing og skriving blir regnet som de kuleste tingene å drive med, hadde alle disse ungdommene utelukkende kommet for å høre på meg. Den lovende forfatteren bak Mario Balotelli forklarer Europa. At vedkommende som satt ved siden av meg hadde over 90 landskamper for Norge, hadde spilt i Premier League for Fulham og Crystal Palace, var bare en bonus. I den ideelle verden står selvfølgelig forfatteren høyere enn fotballspilleren. Noe som demonstreres ved at det er forfatteren alle ungdommene vil ta en selfie med etter arrangementet, ikke fotballspilleren.

Foreningen !les, anført av Ole Ivar Burås Storø, ledet fotballkvelden. Og han gjorde sitt for å reklamere for forfattergjerningen. Da han introduserte oss for publikum sa han at det faktisk satt to landslagsspillere i fotball på scenen. Peder Samdal for Det norske forfatterlandslaget og Brede Hangeland for Norge. Hvis du er god til å skrive og er god til å spille fotball, har du dobbelt så stor sjanse å få spille på et landslag, sa Storø. Uten at jeg fikk inntrykk av at det var så altfor mange av fotballgutta som endret sine fremtidsplaner der og da.

På forhånd hadde jeg, i all beskjedenhet, tenkt over om jeg hadde opplevd noe på fotballbanen som ikke Brede Hangeland hadde gjort. Og en liten stund trodde jeg at jeg hadde funnet noe å skryte av. Jeg har nemlig vært med å slå fotballstormakten Tyskland, det hadde sikkert ikke Hangeland vært med på, tenkte jeg. For å være på den sikre siden, som den grundige sakprosaforfatteren jeg er, foretok jeg en raskt Internett-søk. Bare for å finne ut at Hangeland også hadde slått Tyskland i Drillos comebackkamp i 2009. Jeg hadde ingenting å slå i bordet med.

Uansett. Det ble en spennende fotballkveld på Lambertseter. Vi snakket om mye forskjellig. Om verdien av lesing. Om Premier League og landslaget. Om Mario Balotelli og Mesut Özil. En av kjepphestene til Hangeland var at det er viktig å spille på lag, at vi må jobbe sammen for å gjøre hverandre gode, både på og utenfor banen. Brede Hangeland var og er et fantastisk forbilde. Etter arrangementet gikk det som det måtte gå. Ungdommene flokket rundt den pensjonerte fotballspilleren, mens den lovende forfatteren ble stående ganske så alene. Men ikke helt alene. Mens ungdommene sto i kø for å hilse på Hangeland, var det flere som sa at boken min hørtes spennende ut. Da var det plutselig ikke så farlig at jeg tapte selfie-kampen.

For denne kvelden spilte fotballen og litteraturen på lag, og det var en ære å være i startoppstillingen sammen med Hangeland og Storø. Det er fantastisk at vi har organisasjoner som Foreningen !les og bibliotekarenaer som kan legge til rette for at slike møter finner sted. Det vinner alle parter på.

Med denne lille historien ønsker jeg å gratulere Foreningen !les med 20-årsdagen. Dere gjør en fantastisk jobb. Og det er stas å være på samme lag som dere!