Når bøkene kommer, jubler elevene!

Zahl skrev:

«Vi vil gjerne ha flere bøker:) Dette prosjektet er så gøy, og elevene jubler faktisk i klassen når bøkene kommer. Motivasjonen er på topp!

Ryktene om vårt luksusprosjekt har spredt seg i kommunen, og jeg må nå rundt på alle skolene for å fortelle om hvordan vi jobber med prosjektet. Kommunen har lesefokus i år, og dette gikk rett inn i målområdet. Jeg bruker læringspartner og diverse metoder for å holde motivasjonen for lesingen oppe.

Igjen- tusen takk:)

Mvh Grethe Zahl»

Når alt klaffer, når lærer og klasse tenner på prosjektet, da er det gøy å jobbe med Uprisen! Men hvordan har Grethe og 10. klassingene jobbet? Vi måtte spørre.

– Hvorfor er uprisen et «luksusprosjekt»?

– Jeg anser dette som et luksusprosjekt som vi får æren av å være med på. Dette fordi skolene opplever nedskjæringer og innsparinger i så stor grad at å bestille slike bokpakker er utenkelig. Elevene har tilgang til et skolebibliotek med bøker som har blitt avleggs i løpet av de siste tiårene. Bøkene vi omgås er både gule og slitte. Det kan være vanskelig å motivere til leseglede blant ungdomsskoleelever, og situasjonen vi opplever i skolen gjør det ikke bedre, sier Zahl.

– Da vi mottok første bokpakke fra dere, ble det rift om bøkene. Alltid vil de «lesesterke» jentene utmerke seg, men altså denne gangen skulle det vise seg å være samme engasjement i hele klassen. Bokpakken viste seg også å være variert og aktuell. Det var bøker for alle elevene, uansett interessefelt! (Bokpakken er et tilfeldig utvalg av norske ungdomsbøker fra 2015 red. anm.), fortsetter hun.

Zahl forteller videre at hun nå opplever en gjeng med en felles interesse: de leser bøker og diskuterer hva de synes.

– Dette opplegget har truffet samtlige elever i min klasse. Et par gutter hadde aldri lest bøker før, og holder nå på med sin andre bok.

– Du skriver at dere bruker Læringspartner som metode. Hva er det?

– Alstahaug kommune er med i flere prosjekt der det er fokus på lesing, vurdering for læring og ungdomstrinn i utvikling. Læringspartner (LP) er en egen metode der elevene skal benytte seg av en læringspartner i klassen for å oppleve mer mestring og læring. Elevene i min klasse trekker ny partner hver uke. Disse to arbeider da sammen i alle fag og har blitt godt vant til dette. Det er noen kjøreregler for et slikt partnerskap. De skal blant annet hilse pent på hverandre, og alltid behandle hverandre med respekt. Undervisningen i klasserommet blir lagt opp etter en slik metode, der elevene får oppgaver de skal løse sammen, sier Zahl.

Hver høst får utvalgte anmelderklasser tilsendt bøker fra Foreningen !les. Klassene forplikter seg til å anmelde disse bøkene på uprisen.no før 15. desember. De første bøkene kommer til klassene i august. Grethe og klassen forberedte seg godt før selve arbeidet startet.

– Da vi startet med bokprosjektet brukte vi litt tid på å hente forkunnskapene hos elevene. De snakket om hvilke bøker de hadde lest, og hvordan de mente en bokomtale burde se ut.

– De fikk så utdelt to bokomtaler, der den ene var svakere enn den andre. Elevene fikk utdelt merketusj, og skulle markere det de synes var bra og mindre bra. Så skulle de drøfte tekstene med sin LP. Dette ble etterpå gjennomgått i fellesskap. Neste oppgave var å finne eksempler på bokomtaler, sammen med sin LP, sier Zahl.

– Så kom bøkene…

– Etter hvert som bøkene kom, fikk elevene komme med ønsker for hva de ville lese. Her måtte jeg inn å styre valgene litt ettersom noen trengte tilpasninger. Elevene fikk samtidig en oppgave på itslearning, der all informasjon om opplegget lå. Her skulle elevene legge inn sin bokomtale, samt finne vurderingskriterier og oppskrift på bokomtale, påpeker hun.

Underveisvurdering er i fokus på skolen, Zahl valgte derfor å legge denne oppgaven inn som en slik vurdering.

– Det vil si at elevene jobbet med teksten sin, og leverte den til meg for veiledning. Jeg gikk inn i deres tekst og gav skriftlig veiledning, før jeg sendte den tilbake. Ingen har fått levere før jeg har skrevet siste godkjenning. De fleste har mottatt tre til fire veiledninger. Etter hvert som bokomtalene er ferdig legges de inn på uprisen.no, og jeg setter sluttvurdering på produktet, forteller hun.

– Du skriver at du nå må reise rundt på skoler å fortelle om Uprisen?

– Ja, fordi vi lagde litt større opplegg rundt Uprisen ble jeg invitert på fagsamling i kommunen, der vurdering for læring var tema. Her var alle skolene i området representert med tre lærere og rektor. Her la jeg frem vårt arbeid og jeg fikk reklamert litt for Uprisen og luksusen av å få være med på det!

– Hva slags bøker slår best an i klassen din?

– Jeg ser at Fantasy-sjangeren er populær blant guttene. Flere har satt seg opp på venteliste på de bøkene som omhandlet dette. Bouvetøya 2052 ble godt likt av enkelte jenter. Vil tro den siste blir nominert.

– Hvordan skal vi få ungdom til å lese mer?

– Et råd for å få lesegleden opp hos ungdom er å finne tilpasset litteratur. Mange av mine elever fryktet lesing, fordi de har blitt påtvunget bøker som de ikke har funnet interessante. Da dør lesegleden ganske kjapt, og videre lesing blir møtt med en negativ holdning. Vi må snu en ond sirkel. Bøker skal være herlig fordypende!

Og:

– Jeg vil gjerne anbefale andre lærere å melde seg på Uprisen, da jeg selv har sett elevenes læringseffekt. Lesegleden kan sees i klasserommet, og motivasjonen er på topp. Det gir også meg som lærer ekstra giv! Jeg ser at kunnskapsløftets mål gjennomføres med stor iver.