!les20: Rutles dvd-ambisjon
Planen var å bytte ut bøker med dvd-filmer og late som om foreningen alltid hadde satset på filmformatet. Heldigvis fikk ikke tidligere ansatt Eivind Volder Rutle gjennomført sine ambisjoner før han forsvant til forlagsbransjen. Les hele hans 20-årstekst her.
Foreningen !les er 20 år i år. Hver uke gjennom jubileumsåret har vi publisert tekster fra personer som har vært viktige i vårt arbeid med å fremme lesing blant ulike målgrupper. Nå er vi kommet til veis ende og publiserer årets siste tekst.
Teksten denne uka kommer fra ingen ringere enn Eivind Volder Rutle. Han har vært en foregangsfigur på mange områder i Foreningen !les-systemet, blant annet som filmguru, prosjektleder for NM i poesislam, Ungdommens kritikerpris og Rein tekst. I dag jobber Eivind som redaktør i Forlaget Manifest.
«Foreningen !dvd
Altså, bare for ordens skyld: Jeg er glad i å lese bøker. Arma ned! Men jeg har litt lett for å la meg rive med.
Jeg begynte i Foreningen !les i gamle dager. Oppdraget vårt var, da som nå, å gjøre det hippere å lese, og flaggskipet var tXt-aksjonen – pocketbok med utdrag fra årets beste tekster med tilhørende film. Grunnen til at jeg kan slå fast at jeg begynte i gamle dager er følgende: tXt-filmen ble distribuert på VHS! (Til unge lesere: det er en slags forvokst musikk-kassett for video, som da var det eneste formatet det var mulig å spille av på skoleverkets multimedie-traller. Til enda yngre lesere: en musikk-kassett er en firkantet cd med to hull).
At de !les-ansatte i løpet av året leser alle nye barne- og ungdomsbøker og dermed har full oversikt, er tXt-aksjonens ryggrad og grunnlaget for at den er så bra og effektiv som den er. Men for stakkars overarbeidede ungdomsskolelærere er det mye som konkurrerer om oppmerksomheten, og vår vurdering var at filmene var det lille ekstra som gjorde at aksjonen sto ut i mengden.
Derfor la vi mye krefter og kjærlighet i dem. Og selv om evnene ikke alltid stod i forhold til ambisjonene, jekket vi dem opp år for år (ambisjonene, altså, ikke evnene. Evner må man dessverre jobbe for, mens ambisjoner kan økes med et tastetrykk). Vi gikk fra uforståelige Arthaus-aktige produksjoner til litt mindre uforståelige realityparodier, musikkvideoer og mokumentarer. Vi fikk med noen av landets ypperste skuespillere og komikere, som Henrik Mestad, Ingrid Bolsø Berdal, Harald Eia, Solveig Kloppen, Henrik Horge og Pernille Sørensen.
Innholdet ble altså stadig bedre, men filmene ble fortsatt sendt rundt i landet på stadig mer utdaterte VHS-kassetter.
Men jeg og Vibbers (Vibeke Røgler, nestleder og selve navet i Foreningen !les, men av hensyn til hennes posisjon som en av landets fremste bokforkjempere, har jeg valgt å anonymisere henne) hadde fulgt med på den teknologiske utviklinga. Og i oss vokste en drøm om å klatre et trinn opp på stigen, om å gå over til nykommeren, DVD.
I begynnelsen handlet denne drømmen om tXt-filmen. Men i den hektiske filmproduksjonsperioden, da alle tanker kretset om film, ble det tydeligvis litt mye dvd for de stakkars hjernene våre. Enda litt mer enn jeg i ettertid husker. For da jeg skulle skrive denne teksten gjorde jeg et søk i google-docsene mine, og følgende notat, forfattet av meg og Vibbers, dukket opp:
Foreningen !dvd
Forslag til tretrinnsplan:
1) Vi brenner alle bøkene vi har på !les. Hvis noen spør hvor alle bøkene er, skylder vi på Mimir (Mímir Kristjánsson, vår daværende sivilarbeider, forf. anm).
2) Vi skaffer oss falske pass, tømmer !les-kortet, veksler alt inn i baht og drar til Thailand. Der bruker vi alle pengene på pirat-dvder til ti kroner stykket.
3) Vi shanghaier et skip, frakter dvd-ene hjem igjen, og fyller hyllene på !les. Hvis noen spør hva som har skjedd, later vi som om vi alltid har vært en dvd-forening.
Planer fremover:
– Kjøpe feeet DVD-spiller
– Kjøpe alle dvd-er som finnes hittil
Presse:
– Ikke foreløpig
Vibbers og Eivind
Ambisjoner kan økes med et tastetrykk.
Drømmen om txt-filmen på dvd ble oppfylt. Men vi kom aldri i mål med resten av planen. Og det er jo synd igrunn, for noen burde ta oppgaven med å få den oppvoksende generasjon til å tilbringe mer tid foran skjermen.»