!les20: Norsklærere trenger Foreningen !les

Foreningen !les er 20 år i år. Hver uke i jubileumsåret vil vi publisere tekster fra ulike personer som har bidratt i vårt arbeid med å skape engasjement for lesing og interesse for litteratur blant ulike målgrupper.

Ukas tekst er fra Johanne Nordhagen. Johanne er norsklærer ved Hamar katedralskole og har flere ganger deltatt med juryklasse i Ungdommens kritikerpris. Hun deltok også på tiårsseminar til Ungdommens kritikerpris i 2014 og fortalte om sine erfaringer med å prisarbeidet i klasserommet.

«Foreningen !!es hjelper ungdom til å bli bedre lesere!

I vinter fikk jeg gleden av å for andre gang delta med juryklasse på Ungdommens kritikerpris (UKP), Norges kuleste leseprosjekt for ungdom i videregående skole. Jeg har sagt det før – og jeg gjentar det gjerne: Dette er det morsomste jeg har gjort som norsklærer. Her er fire grunner til at jeg mener UKP er et genialt leseprosjekt:

1. Ungdom blir tatt på alvor som lesere
Begge gangene jeg har deltatt med juryklasse, har elevene følt at de har vært med på noe viktig. Forfattermøtene under utdelingen bekrefter dette. Det er fint for elevene å bli utfordret til å lese noe som ikke er tilpasset dem. Det å måtte gå inn i litteratur som de (helt ærlig) sannsynligvis ikke hadde plukket fra hylla for så å vurdere kvaliteten på den, er krevende. Og det er befriende for elevene å få lov til å si den ærlige meningen sin om det de leser og faktisk bli hørt. Det er meningene deres og formidlingen av denne som er det interessante, ikke om de klarer «å tolke boka rett».

2. Ungdom blir utfordret til å lese mye på kort tid
Det at juryklassene må lese åtte bøker på under fire måneder, er krevende. Det er rett og slett en skikkelig treningsøkt. Jeg bruker begrepet «lesekondis». Jeg mener vi må trene på å lese for å bli effektive og gode lesere, og dette prosjektet gjør noe med elevenes leseutholdenhet. Mange elever i videregående skole leser lite frivillig. I dette prosjektet er leselista ukjent for lærer og elever helt til det braker løs. Vi vet ingenting om hvor lange eller hvor korte bøkene er, om de er lette å forstå eller om de er vanskelige. Det er bare å gyve løs. Det gir en mestringsfølelse å greie å lese mye. I år sa en av elevene mine om en av bøkene som han strevde seg gjennom: «Denne boka setter jeg på CV’n»!

3. Ungdom får diskutere hva litteraturen i dag tematiserer
Hvor ferske klassesett kan skolene kjøpe inn? Og hva kjøper man inn av samtidslitteratur? Når byttet man læreverk i norsk sist? Og hvilke samtidstekster står i læreverkene? Dette er noen faktorer som påvirker hva elevene i videregående leser av samtidslitteratur. UKP gir elevene en fantastisk mulighet til å lese helt ny samtidslitteratur, og de får diskutere hva slags tematikk og hvilke motivvalg som er framtredende. I år diskuterte vi selvsagt virkelighetslitteraturen og romanen Arv og miljø av Vigdis Hjorth. Var det egentlig vesentlig for bokas kvalitet om det hele var sant eller ei? Er mistilpassethet et gjennomgående tema i det som skrives i dag? Hvordan kommenterer bøkene samtida vår? Hva er egentlig typisk for samtida? Vi får en unik mulighet til å diskutere dette gjennom de bøkene som er nominerte til UKP.

4. Ungdom får møte skjønnlitteratur i ulike sjangre og må diskutere hva som er kvalitet uavhengig av sjanger
I år leste vi lyrikk, kortprosa og romaner. Men hvordan skal vi sammenlikne dette? Da må vi snakke om hva som er kvalitet. Hva er for eksempel et godt dikt? Hva kjennetegner kortprosaen? Og hva kjennetegner god litteratur generelt? Er det bra med mye metaforer? Hva med hvordan boka er komponert? Må boka være vanskelig å forstå for å være god? Både i år og i 2012 ble jeg positivt overrasket over det fagspråket elevene på en naturlig måte tok i bruk. De blir utrolig dyktige lesere gjennom dette prosjektet. Og dette er kunnskap de har med seg i møter med andre tekster – også i andre fag. Kort sagt: Prosjektet gjør elevene til bedre lesere.

Etter jeg deltok med juryklasse i 2012 skjønte jeg selv at jeg klarte å lese mye og raskt. Jeg begynte å notere ned alle bøkene jeg leste. I 2013 hadde jeg som mål å lese 30 bøker. I fjor økte jeg lista til 40. Det er jo ikke noe mål i seg selv å lese så himla fort. Men på samme måte som vi bør trene kroppen, bør vi trene hodet, altså både vanlig kondis og nettopp lesekondis. Jeg leser alt mulig. Jeg har vært en romanleser siden jeg var ung, men de siste årene har jeg også forsøkt meg på den omdiskuterte sjangeren faksjon, jeg leser lyrikk, sakprosa og novellesamlinger. Jeg leser gjerne klassikere, men aller helst leser jeg samtidslitteratur. Jeg er heldig for lesing er hobbyen min, og attpåtil kan jeg bruke mye av det jeg leser i jobbsammenheng.

Noe av det jeg synes er viktigst som norsklærer er nettopp å motivere til lesing og å hjelpe elevene med å finne gode lesestrategier. For meg har Foreningen !les og UKP vært en skikkelig «boost» i dette arbeidet. I strid med det mange tenker om norskfaget, leser vi nemlig mange klassikere på skolen. Dem trenger vi ingen kanon for å finne. Det vi trenger råd og hjelp til, er å finne den gode, aktuelle og fengende samtidslitteraturen. Vi norsklærere trenger Foreningen !!es.

Gratulerer med jubileet, Foreningen !les. Dere gjør en utrolig viktig jobb. For oss norsklærere baner dere vei. Dere viser oss et reportoar av samtidslitteratur, både alderstilpasset og for voksne, i mange sjangre. Antologiene dere årlig gir ut både for ungdomstrinnet og for videregående er kjempeflotte supplement til lærebøkenes litteraturdeler som etter få år blir eldre. Dere hjelper til med å aktualisere norskfaget, dere hjelper til med å vise tekstmangfoldet. Takket være dere, trenger jeg ikke lete på måfå etter forfattere og tekster. Og for ungdommen publiseres stadig oppdaterte lister med gode tekster. Takk for jobben dere gjør! Jeg setter stor pris på dere.»