!les20: Klokere av skjønnlitteratur

Foreningen !les fyller 20 år i år. I jubileumsåret vil vi publisere tekster fra personer som har vært viktige i vårt arbeid med å skape leselyst blant barn, ungdom og voksne.

Denne uka kommer teksten fra Kari Sverdrup. Kari er forfatter og oversetter. Hun var styreleder i Foreningen !les fra 2007-2009, og har vært leder for Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere fra 2004-2008.

«Kjære !les: Gratulerer med jubileet!

En høstdag i år 2000 sto jeg i en trang gate i Praha, mobilen ringte. Forfatterkollega Jon Ewo spør: «Kan du ta over en redaktørjobb for meg? Det gjelder tXt-aksjonen for !les. Jeg har så mye å gjøre.» (Han mente mye å skrive.) Under litt skurrete mottakerforhold i middelalderbydelen greide jeg å skille ut noen ord: «tekstutdrag», «labyrint», «skrive en rammefortelling».

De følgende ukene satt jeg i en leilighet i Praha og jobbet med et bokmanus, samtidig kretset tankene omkring denne redigeringsjobben, og som jeg hadde forstått også ville bety en del egen forfattervirksomhet.

Helt klart for meg hvordan det skulle løses, ble det først da jeg kom hjem og begynte å jobbe med tXt-prosjektet for 2001, sammen med daværende leder Pauline Munch Brodahl og Mari Eeg. Det var ikke så mange penger i potten, og vi kunne bare bruke omkring én sides utdrag fra aktuelle bøker, derfor måtte jeg binde disse tekstutdragene sammen med en rammefortelling. Jeg hadde hektet meg opp i ordet «labyrint», og dermed ble fortellingen en sci-fi variant av Thesevs, Minotaurus og labyrinten. Men tXt-varianten endte opp på nedlagte oljeplattformer i Nordsjøen, med en labyrint av et kjøpesenter, og en Ariadnetråd som kunne føre elevene frem til løsningen på tXt-konkurransen.

Det mest spennende med tXt 2001, «Hypertekst», var at vi også kunne legge ut en nettvariant, og at elevene kunne sende inn løsningen på konkurransen digitalt. (For de klassene som hadde tilgang, for det var ennå ingen selvfølge i 2001.) Min første rolle i !les, var altså som forfatter/redaktør, senere ble jeg medlem av styret, og jeg var også styreleder i noen år.

Jeg er en skikkelig bokorm, vokste opp i et hjem med mange hyllemeter med bøker, og en mor som var lærer og skolebibliotekar. Dermed fikk jeg tilgang til enda mange hyllemetre med bøker. Når andre foreldre måtte mase på ungene sine at de «måtte» lese en bok, maste mine foreldre av og til om at jeg måtte gjøre andre ting. For jeg satt med halve bevisstheten i en annen, oppdiktet verden. I Mummidalen, i «Fem»-seriens Cornwall, i et Agatha Christie mysterium, i «the Shire» eller «Mordor», i Bjørneboes bestialske historie, eller neddykket i en Amalie Skram roman.

Jeg leser ikke like mye nå, og det går lengre tid mellom hver gang jeg blir like slukt opp av en bok, men jeg hadde aldri blitt forfatter uten alle bøkene jeg har lest. Imidlertid hadde jeg aldri noen drøm om å skrive selv. Det måtte en sommerferie på en av Hvalerøyene, et formidabelt tordenvær og et strømbrudd til for å få meg til det.

Skal man bli en god skriver, bør man lese bøker, det er et godt råd som lærebokforfattere og andre kommer med. Jeg har en annen synsvinkel: Vil man lære noe om verden, bør man dykke ned i en skjønnlitterær bok, la seg rive med, og komme opp igjen som et litt klokere menneske. (Forutsetter en god bok, selvsagt. Og at det er en riktig bok for leseren.)

I de nesten tjue årene jeg har fulgt !les, er det fantastisk å se hva den opprinnelige «Aksjon leselyst» har utviklet seg til å bli. Jeg har hatt så mange gode opplevelser i forbindelse med !les, fått være med å planlegge og utvikle prosjekter, både som forfatter og som medlem av styret. Den beste opplevelsen? Jeg tror det må bli den første utdelingen av Ungdommens kritikerpris. Å høre ungdomsjuryens begrunnelse, møte jurymedlemmene, som hadde lest og vurdert nye bøker og få høre om leseropplevelsene deres.
Og en helt fersk og veldig god opplevelse? Da de to vg3-klassene jeg er norsklærer for leste Agnes Ravatns «Operasjon sjølvdisiplin» i tekstheftet 2015/16. Rein tekst – rein glede!»