Folkefiendenes dramatiske kamper

Hver høst lanserer Foreningen !les antologien Rein tekst, et bokhefte som byr på nøye utvalgte utdrag fra noen av årets bokutgivelser. Tanken er at en slik antologi kan være en variasjon til mer tradisjonelle lesesituasjoner fordi valgfrihet, fleksibilitet og egen leselyst står sentralt. Ved å lese ny litteratur som ikke er så kjent for læreren fra før av, blir læreren og eleven mer likestilte. Det er ikke slik at læreren har fasiten som eleven skal forsøke å analysere seg fram til. Utdragene er satt sammen for å kunne appellere til ulike typer lesere, både til de som allerede leser en del og de som i utgangspunktet ikke leser så mye.

Fritt Ord gjennomfører hvert skoleår Fritt Ord-konkurransen for videregående skole der deltakerne inviteres til å skrive om temaer innen ytringsfrihet og demokrati. Årets tema er folkefiender. Tanken med Fritt Ord-konkurransen er å appellere til elevenes evne og vilje til å skape egne tekster og medieproduksjoner. Ved å ta for seg et viktig tema, og aller helst knytte det til egen situasjon og virkelighet, kan de individuelt eller i gruppe øve seg på å henvende seg til nye lesere gjennom at bidraget til slutt ender opp hos juryen i Fritt Ord-konkurransen.

De to organisasjonene har lagt opp til et samarbeid der tilnærmingen er å se lesing og skriving som en helhet snarere enn to motsetninger. Utdragene i Rein tekst kan gi tematisk forankring eller fungere som modelltekster. Å arbeide med eget bidrag gir økt leselyst og økt bevissthet som leser.

Spørsmålet som meldte seg: Hvordan kunne vi kombinere En folkefiende med utdragene i antologien. Vil en gammel klassiker som et Ibsen-stykke stå i veien for den leselysten vi forsøker å appellere til med Rein tekst-antologien? Etter hvert falt vi ned på sakprosautgivelsen Agent Storm – På innsiden av al-Qaida, skrevet av Morten Storm med de amerikanske journalistene Paul Cruickshank og Tim Lister. Var det forhold der som ville være interessant å sammenlikne med Ibsens skuespill.

Hovedpersonen Morten Storm har gjort seg til folkefiende i flere leire. Først overfor dansker flest ved å konvertere til islam i en tid da karikaturstriden stod sterkt og ekstremistisk terror bredte om seg i Europa. Deretter har han gjort seg til en folkefiende blant muslimer ved å vende seg tilbake igjen da han gikk i mot trosbrødrene i Islam for å bli en agent for vestlig etterretning.

Når tanken først var oppstått, viste deg seg at analysen hadde mye spennende å by på, selv om den i begynnelsen også framsto som både provoserende og uvant. Stockmann er den heroiske skikkelsen som nektes sin rett til å ytre seg om viktige forhold. Storm er en ungdomskriminell og rastløs type, som på grunn av tilfeldigheter og en søken etter spenning, først gjennomgår en omvending til islam, deretter blir en undercoveragent for vestlig etterretning i Midtøsten.

Et typisk mønster vil være å først gå til klassikeren, deretter den nye teksten. Vi fulgte til dels et slikt mønster. Vi leste skuespillet og diskuterte de ulike sidene ved Stockmann. Han har retten på sin side, men i sin rolle som lege og vitenskapsmann viser han også svakheter. Er han like opptatt av seg selv som sannheten? Er det realisme i planene hans om å rense ikke bare badevannet, men hele samfunnet? Er han en fundamentalist som vil bruke alle midler for å få rett og for å få andre over på sin side?

I lesingen av Agent Storm begynte det å tegne seg et nytt bilde av hovedpersonen. Morten Storm har hatt en brokete vei gjennom omsorgssvikt og kriminalitet, til gjengjeld har han modnet og blitt ført gjennom spennende livssituasjoner. En slik framstilling ville nok Agent Storm selv kjent seg igjen i. Når vi nå begynte å se på Storm i lys av Ibsens skuespill, ble det tydelig at det også her er det en person som sliter med å slå seg til ro i livet. I det han finner seg til rette i et miljø, drives han mot noe annet.

Vi tror kanskje på det Agent Storm forteller, men kan vi stole på ham? Vi møter en omskiftelig person som kan komme til å ombestemme seg igjen. Storm har gjort seg til folkefiende i flere sammenhenger. Han har gått inn i fellesskap, for så å skille seg fra dem og gjøre opp med dem, enten gjennom eksplisitte oppgjør, som med de kriminelle, eller ved å bli agent og infiltratør, som med ekstremistene.

Hva med Dr. Stockmann, har han noen av den samme rastløsheten? Etter flere år som lege i Nord-Norge lengtet han til sin kjære hjemby på kysten av Sør-Norge. Ikke noe galt i det, heller ikke noe galt i å komme hjem og ha spennende ideer om å starte et kurbad. Men etter hvert som dramaet utspiller seg og han fratas retten til å ytre seg, ser vi også at han drives av en rastløshet og en vilje til sette seg selv i sentrum. Det er han som skal avsløre sannheten. Han antar at han skal bli feiret og er ute av stand til å se hvordan folket vender seg mot ham. Han er den som skal avdekke sannheten både i vitenskapen og samfunnet, men han forstår ikke de mest åpenbare sammenhenger i sin umiddelbare nærhet. Er dette karaktersvakheter vi må tåle hos en ekte folkefiende? Eller avslører disse forholdene viktige sider av Stockmann som viser oss at også han har noe å svare for.

Det som slo oss etter å ha lest og diskutert begge tekstene var at ikke bare kunne vi bruke klassikeren for å forstå Agent Storm, men den nye sakprosaboka ble et egnet utgangspunkt for å finne nye tilnærminger til Dr. Stockmann. Kabalen går aldri helt opp når man vurderer folkefienden som folkehelt og tar hans heroiske alvor bokstavelig. Men vurdert opp mot unge Agent Storms rastløshet og evinnelige jakt etter noe annet, opplevde vi å forstå Stockmann på en ny måte. Nå var det lettere å holde distanse og vurdere ham kritisk.

Kan tekstene brukes på samme måte i klasserommet? Vi er overbevist om at det å sammenlikne ulike skjebner og historier, gjerne sammenholde fiktive tekster med faktiske, kan bidra til nye innsikter. Da handler det ikke lenger bare om meg i møte med teksten, men hvordan tekstene belyser hverandre. For oss endte det opp med å innebære en mindre ærbødig omgang med klassikeren. Og det kan vel være noe å ta med seg, både for elever og lærere?

Av
Hilde Slåtto, Foreningen !les
Joakim Lie, Stiftelsen Fritt Ord

NB! Denne artikkelen stod på trykk i siste utgave av Norsklæreren