Bokprat: Litteraturens kraft i møte med vanskelige temaer

Hvordan kan litteratur brukes til å åpne dialog rundt de vanskelige temaene i klasserommet? Kan en bok bidra til empati, skape bånd og tilhørighet? Og hva er lærerens rolle i dette? Dette er noen av spørsmålene som Foreningen !les vil se nærmere på i pilotprosjektet Bokprat denne høsten.

Skrevet desember 16, 2022 i Barneskole, Bibliotek, Bibliotek/lærer, Formidling, Meninger og innlegg, Nyheter, Presse

Bokprat: Unge lesere på 7. trinn ved Storhamar skole fordypet seg i «Håndbok for unge antirasister» og fikk møte forfatter Tinashe Williamson til nærmere samtaler om boka på Hamar bibliotek.

Foreningen !les har lang erfaring med å legge til rette for litterære samtaler mellom unge lesere. I ulike tiltak fordyper barn og ungdom seg i bøker, de trener opp evnen til å lese kritisk og får verktøy til hvordan de kan snakke om innholdet i bøkene. Gjennom litteraturen kan leserne tilegne seg en større forståelse for hvordan historiene de leser kan være overførbare til egne liv og samfunnet de er en del av. Litterære samtaler kan styrke relasjonene mellom elevene, og gi en annen inngang til å snakke om ofte tabubelagte og utfordrende temaer. Bøkene blir et felles referansepunkt for fordypning, erkjennelse og refleksjon.

Foreningen !les har mottatt midler fra Utdanningsdirektoratet til pilotprosjektet Bokprat som startet opp dette skoleåret. Over 400 elever fra 12 utvalgte skoler på 7. trinn skal fordype seg i en bok hver om temaet mobbing, og gjennomføre en avsluttende samtale med forfatteren av boken de har lest.

Bøkene som er valgt ut til prosjektet omhandler mobbing på ulike måter. De fire bøkene er:

Lappjævel! av Kathrine Nedrejord (Aschehoug 2020)
Håndbok for unge antirasister av Tinashe Williamson. Illustrert av Thea Jacobsen (Cappelen Damm 2021)
Berre hopp! av Åshild Moldskred (Samlaget 2021)
Tusenfryd av Lars Mæhle (Samlaget 2022)

Med Bokprat ønsker vi å se nærmere på hvordan lesing og fordypning i bøker kan gi elever et språk for å snakke om mobbing, forsterke båndene mellom elevene og legge et grunnlag for et bedre sosialt og faglig klassemiljø. Hvilke opplevelser og erfaringer sitter unge lesere igjen med etter å ha lest litteratur om mobbing og snakket med forfatterne av bøkene?

Lærerne som deltar har fått tilsendt et klassesett av boken de skal jobbe med, og de får tett oppfølging gjennom prosjektperioden. Til hver bok er det også utformet lærerveiledninger i samarbeid med Nynorsksenteret. Lærerveiledningene er tilgjengelig for alle på foreningenles.no. Det betyr at skoler som ikke er en del av piloten også kan ta i bruk ressursene.

Verdien av å fordype seg i sammenhengende og lengre tekster er blant annet god trening i sosioemosjonelle ferdigheter, samt mulighet for innlevelse og forestillingsevne. For Foreningen !les er det en ambisjon at prosjektet er tverrfaglig og ikke noe som utelukkende må være en del av norskfaget. Bokprat vil kunne inngå i de ulike tverrfaglige temaene, spesielt Folkehelse og livsmestring, hvor målet er «å gi elevene kompetanse som fremmer god psykisk og fysisk helse, og som gir muligheter til å ta ansvarlige livsvalg», men også Demokrati og medborgerskap og målet om å «gi elevene kunnskap om demokratiets forutsetninger, verdier og spilleregler, og gjøre dem i stand til å delta i demokratiske prosesser.»

Som en kickstart på prosjektet ble alle lærerne invitert til et seminar på Litteraturhuset i Oslo i begynnelsen av september. En av hovedinnlederne på seminaret var psykolog Hedvig Montgomery. Ifølge henne er det å bruke historier og litteratur i klasserommet kanskje det mest lærerike man kan gjøre. Det gir barna mulighet til å hekte seg på der de er i sin utvikling og det gir dem mulighet til å kjenne seg igjen, føle seg mindre alene og i større grad takle følelsene sine. Flere barn og unge enn før sliter med vonde følelser og angst i perioder av oppveksten. Dette mener Montgomery er helt naturlig, men hun sier samtidig at det er viktig å hjelpe dem med det. For at det skal fungere må det være et bra klassemiljø med en lærer som kjenner sin klasse. På den måten kan en lærer trøste og hjelpe de som trenger det, forklare for de som trenger det og også nikke til de som bare trenger et nikk – ja, sånn går det an å tenke når man leser akkurat denne boken. «Det fantastiske med kunstens språk, er at alle reaksjoner er riktige», sier Montgomery.

Lærerne i pilotprosjektet fikk også innføring i hvordan de i samarbeid med elevene kan forberede seg på forfatterbesøket. Pål Brekke Indregard fortalte om metodikken til Barnebokbad. Han la vekt på at et viktig utgangspunkt for å skape god dynamikk i elevgruppen, er å ha trygghet og tillit, og at elevene føler at de har kompetanse om det de skal snakke med forfatteren om. Ved å gi lærerne en rekke konkrete eksempler og metoder, ble de litt bedre rustet for å legge til rette for litterære samtaler i klasserommet og for gode spørsmål til forfatteren som kommer på besøk.

Evalueringen av prosjektet vil gi oss en pekepinn på hvordan metoden kan overføres til lesing av bøker med andre temaer og til de øvrige tverrfaglige temaene i skolen.

Av Siri Flengsrud
Foreningen !les
siri@foreningenles.no

NB! Denne artikkelen stod først på trykk i Norsklæreren nummer 4/2022.