Kommentar: Sjangeren som skal redde romanen
Crossoversjangeren, barne- og ungdomslitteratur som også voksne leser, har blitt den nye trenden Sverige. I følge litteraturkritiker Cathrine Krøger i Dagbladet speiler den også en kamp mellom finkultur og underholdning.
Crossover: Boka «Hunger Games», «Dødslekene» på norsk, av Suzanne Collins leses av ungdom og voksne. Også filmen basert på boka har slått an i ulike aldersgrupper.
I kommentaren skriver Krøger at det begynte med «Harry Potter» – som sammen med «Hunger Games» og «Twilight» også fikk en stor skare voksne fans. Men hun påpeker at ikke alle er like begeistret.
– Flere svenske kritikere hevder at trenden er en følge av infantiliseringen av samfunnet. De ble nylig imøtegått av blant annet svenska Dagbladets Elise Karlson. Hun hevder det er ungdomsbøkene som redder den episke romanen, og harselerer over snobbete litteraturvitere som etter den selvbiografiske bølgen erklærte romanen død. Mens den altså lever i beste velgående – ja fosser frem – i crossoverlitteraturen, skriver hun.
Krøger ser på sjangeren som en kamp mellom finkultur og underholdning. Den dokumentariske og selvbiografiske «døde» romanen tilhører a-laget, mens den episke underholdningsromanen – deriblant crossoveren – tilhører b-laget.
– Det finnes nok av voksenlitteratur som har et barns perspektiv på verden. Og det finnes ungdomslitteratur med et refleksjonsnivå som langt overstiger litteratur ment for voksne. Til nå har ungdomsbok-stempelet ikke bare vært av det gode. Ungdomsbokforfattere her hjemme har lenge klaget over at de ikke blir tatt alvorlig som «ordentlige» forfattere, og at sjangerbestemmelsene begrenser lesermassen. Men også det er i ferd med å endre seg. I Sverige er det stadig flere ungdomsbøker som nomineres til den prestisjetunge Augustprisen, og i USA har en forfatter som John Green blitt et fenomen, skriver litteraturkritikeren.
Les hele kommentaren her.