«Å vinne var helt absurd!»
«Prisutdelinga var et forrykende show uten like. Spenningen sto som en kniv gjennom salen.». Les om hvordan fjorårets vinnere opplevde Uprisen-utdelingen.
I 2013 ble Uprisen for første gang delt mellom to forfattere. Vinnerne Marianne Kaurin og Ellen Fjestad deltar på en rekke arrangement på Lillehammer. Uprisen 2014 deles ut på Lillehammer torsdag 22. mai kl. 13 i Kulturhuset Banken.
Ellen Fjestad (vant for boken Sammen skal vi holde himmelen)
Å vinne var helt absurd, det var jo så mange gode bøker som var nominert. Det er hyggelig. Veldig veldig hyggelig. Det er bra for den videre skrivinga mi at jeg vet at noen liker å være i disse rommene jeg har skapt. Rom som ikke finnes, hvis en ikke lager dem selv. Inne i hodet sitt. Rom av papir. Rom med sinne i lufta. Med desperasjon i veggene. Med forelskelse under gulvplankene og glede gjemt bak gardinene. Det er magisk. At noen kan dele dette med meg. Jeg er veldig veldig takknemlig.
Prisutdelinga var et forrykende show uten like. Bebien i magen min dansa som en gærning da lyden av det fantastiske elev-bandet fyrte opp instrumentene sine. Det var fullt trøkk hele vegen. Jeg satt på første rad, og kjente energien fra publikumet bak meg. Spenningen sto som en kniv gjennom salen. Alle som var der hadde vært med på prosessen gjennom et helt år. Men jeg ante fred og ingen fare. Jeg var sikker på at noen av de andre, mer erfarne forfatterne, skulle vinne. Jeg visste ingen ting før juryen leste opp tittelen på romanen min. Så jeg hadde ikke forberedt noen takketale. Jeg ble bare veldig veldig glad. Klarte vel egentlig ikke å snakke der jeg sto på scena og fikk mikken opp i trynet for å si noe smart. Det er slike situasjoner en har tårer for.
Forfattermøtene var spesielle. Det at alle som var der hadde lest boka mi, hadde vært inne i disse rommene som jeg har skapt, gjorde at vi kunne snakke om boka på en dypere måte enn ved vanlige forfattermøter. – Hva var det egentlig som skjedde i den scena? Elevene kom med innspill om teksten. Som jeg tar med meg og kan bruke. Det var en veldig fin dag.
Uprisen er den prisen jeg setter høyest, fordi det er ungdommene selv som sitter i juryen. Jeg tar av meg hatten for de som jobber med Uprisen, opplegget rundt er bunnsolid.
Marianne Kaurin (vant for boken Nærmere høst)
For en som skriver for ungdom er det å vinne Uprisen den aller gjeveste prisen man kan dra i land! Her er det ungdom selv som bestemmer i alle ledd, og det å treffe noe hos denne målgruppen er ufattelig stas. Dette er ikke bøker de voksne mener at ungdom bør lese, her er det ungdom selv som får uttale seg og nettopp det skaper et mye større engasjement for ungdomsbøkene. Jeg opplevde dette engasjementet hos ungdommene vi møtte dagen før utdelingen. De hadde en ærlighet man ikke alltid støter på hos voksne lesere. Ungdommen sier akkurat det de mener, det oppleves som ekte og upolert, og det ble veldig fine møter med juryklassene. For en forfatter er det å få møte et publikum som har lest boken din så grundig et stort privilegium. Selve utdelingen på Lillehammer var en fin blanding av høytidelig og avslappet. I tillegg til ekstremt spennende for oss som var nominert og fikk sitte på første rad.
Uprisen er en utrolig viktig pris, både for de som skriver og de som leser. Det er virkelig en ære å ha vunnet denne prisen sammen med Ellen Fjestad.
Vil du møte Kaurin og Fjestad på Lillehammer? Her finner du programmet deres.