Ungdommens kritikerpris: – Å lese er et sunt avbrekk!

Blir det Gjentakelsen av Vigdis Hjorth (Cappelen Damm), Jeg plystrer i den mørke vinden (Oktober) av Maria Navarro Skaranger, Olav Nygards seng (Aschehoug) av Erlend O. Nødtvedt eller Chiquitita (Kolon) av Pedro Carmona-Alvarez som blir de unge lesernes favoritt? Storjurymøtet er i gang og ifølge juryrepresentantene, Elin Kuvene Skaret fra Cissi Klein videregående skole i Trondheim og Maximillian Vestby Engh fra Fredrik II videregående skole i Fredrikstad, er det god stemning under jurymøtet.

– Vi diskuterer det klassene har ment om bøkene og det virker som de fleste har tenkt mye av det samme. Vår oppgave blir å stå på for vår klasse og ikke våre egne personlige favoritter, sier Elin og Maximillian.

– Jeg var stort sett enig med klassen, så det går greit, smiler Elin.

Det var ikke Maximillian, men han lover å jobbe for sine medelever.

– Jeg var ikke helt enig, nei, men det skal nok gå greit å argumentere for klassens meninger, sier han.

Møte andre ungdommer
At Elin og Maximillian ble en av to fra sine klasser i storjuryen, handlet om motivasjon og lyst.

– Vi snakket først om hvem som ville sitte i storjuryen, fordi det var viktig at det var energi og vilje til å bidra. Jeg synes det virket spennende å få være med på å avgjøre hvem som skal vinne Ungdommens kritikerpris, men også det å møte andre ungdommer fra hele Norge, sier Elin.

– Det hørtes ut som en kul oppgave å være i storjuryen. Det motiverte meg at jeg kunne påvirke og representere klassen. Dessuten er det hyggelig å møte andre i samme aldersgruppe som har lest de samme bøkene. Det er annerledes og ikke så ofte du får den muligheten. Det betyr noe. Du får nye opplevelser, og dessuten sjansen til å lese bøker som byr opp til diskusjoner om temaer og gir deg nye perspektiver, sier Maximillian.

– Hvordan reagerte dere da læreren sa at dere skulle være med i Ungdommens kritikerpris og lese fire voksenbøker på et par måneder?

– Det var faktisk vi selv som hadde lyst til å være med. Vi ble glade da vi ble valgt ut. I starten var det veldig viktig med tur til Oslo på utdelinga. Etter hvert som vi har sett at bøkene vi leser er så bra, har vi blitt mer interessert i å lese. Nå er det bøkene som er viktigst, forteller Elin.

– Vi var jo klar over at det kom til å bli mye lesing og begrenset med tid. Men vi synes det har gått bra. Vi kom oss gjennom det og det var fint å ha et mål, legger Maximillian til.

Norsk samtidslitteratur er bra
Ungdommmens kritikerpris introduserer ungdom for norsk samtidslitteratur for voksne. Har det betydning for de unge leserne at bøkene ikke er skrevet for deres målgruppe?

– Det er jo tydelig at vi ikke er målgruppa til bøkene, men så har vi likevel hatt gode opplevelser. Det var ulike meninger i klassen. Du får forståelse for forskjellige meninger, kan ha samtaler underveis og utveksle tanker og ideer om temaene, sier Maximillian.

– Du merker at norsk samtidslitteratur er bra. Jeg har blitt bedre til å forstå norsk samtidslitteratur. Ellers var det litt delt i vår klasse. Noen syntes bøkene var veldig bra, og så var det noen som ikke helt forstod meninga med dem, sier Elin.

Både Elin og Maximillian forteller at de har brukt norsktimene på skolen, men at de fikk stor valgfrihet i hvor de ville sitte å lese.

– Vi delte oss i grupper og fikk lov til å finne oss et sted på skolen som vi syntes var komfortabel. Så har vi diskutert i samla klasse. Vi måtte også lese litt på fritiden, men det er bra at det blir satt av tid på skolen til å lese, mener de.

Elin sier hun kommer til å se etter neste års vinner av Ungdommens kritikerpris, selv om hun foretrekker fantasysjangeren.

– Jeg har ikke lest mye norsk samtidslitteratur før, men nå har jeg fått oppdaget det. Jeg leser mye, men andre bøker enn de jeg har lest her, sier hun.

– Jeg har lest ungdomsromaner, helst bøker som ikke er så langt fra virkeligheten, sier Maximillian.

Viktig med tid
– Har Ungdommens kritikerpris hatt noen betydning for leseinteressen deres?

– Jeg har blitt bedre gjennom dette prosjektet. Det at du må sette av tid hjelper på leselysten. Du ser at det faktisk er mulig å ta seg tid og få lest litt hver dag, sier Maximillian.

– Det hjelper å sette av tid. Det kan vi tenke mer på nå. Når vi skal lese, så merker vi jo at vi får noe ut av det. Oppdage en ny historie og tenke noe nytt, sier Elin.

– Det kan være mye stress for mange, men det å sette seg ned med en bok går bra. Det går an å legge vekk mobilen og ha en bok i hånda, påstår Maximillian.

– Jeg tror mange tenker at lesing ikke passer dem. At fantasy for eksempel er for barnslig og så prøver de seg på noe voksent og så passer ikke det heller, sier Elin som ser mange fordeler med å lese:

– Du får sette deg inn i andre, lære og bli kjent med nye karakterer som ikke er en faktisk person, men som du likevel får noe ut av. Du finner ut hvordan folk kan være, sier hun.

– Å sitte med en bok er en god måte å koble ut på. Det er lurt å lese. Det er et sunt avbrekk fra hverdagen, sier Maximillian.

Fysisk bok gir ro
Begge foretrekker papirbok når de skal konsentrere seg om lesing, men Elin ser også positive ting med å variere formatene hun leser i.

– Å sette seg ned med en bok er hyggelig, men det er også lettere å kunne ta med seg bøker dersom de er på mobilen, mener hun.

– Jeg synes også lydbok kan være bra, men da blir det fort at du gjør andre ting ved siden av, sier Maximillian.

– Det er mindre distraksjoner med en fysisk bok. Du blir mer konsentrert og får ingen varslinger som du må sjekke med en gang, sier Elin.

– Ja, det hjelper å ha noe fysisk, er Maximillian enig i. – Da er du veldig til stede, sier han.

Før de unge leserne må inn i storjurymøtet for å diskutere videre, er de samstemte om verdien av å være med i Ungdommens kritikerpris:

– Det betyr noe å få mene noe om bøkene. Det er interessant. Du må legge fram dine og klassens synspunkter, men også kunne lytte til andres.

NB! Ungdommens kritikerpris 2024 deles ut på Sentralen i Oslo torsdag 11. april klokken 1300.